1980 - Norsk RC Bil Forbund (NrcBF)
blir stiftet Dette er ikke 100% bekreftet, men vi vet med ganske stor
sannsynlighet at dette ble etablert dette året. Vi vet i alle fall
sikkert at arbeidet med dette ble påbegynt i 1980. Mest fordi norske
utøvere trengte lisensiering for å kunne delta i løp utenlands. Tom
Hagelid var her primus motor.
1980 - EM for 1:8 Track i Gøteborg - nordmennenes "hjemmebane"
I 1980 var det EM for 1/8 biler på Vest-8-banen i Gøteborg, og Norge
stilte med flere kjørere. Det var jo tross alt nordmennenes
"hjemmebane".
Cato Håkonsen kvalet til semi i sport-klassen og ledet lenge
semifinalen foran Europa-eliten. I en krasj slutter styreservoen å
virke, og det som ser ut til å bli en sensasjon blir en 18. plass.
I formel-klassen blir Terje Haugen beste nordmann med en 13. plass,
også Terje hadde servoproblemer. Det hører med til historien at Terje
og Cato få dager før EM hadde kjøpt "super, duper Futaba coreless"
servoer hver. Dette skulle være de beste servoer som kunne skaffes for
penger, og gleden var stor da de fikk lagt fingrene på dem før EM.
Såvidt jeg husker kollapset 7 servoer i løpet av EM-helgen.
Mandag formiddag troppet Cato opp på Modell-Hobby med mord i blikket
for å få igjen pengene, og til Catos store overraskelse ble de byttet
uten spørsmål. Terje hadde vært der like før og forklart hva de kunne
gjøre med coreless servoer (kan ikke trykkes).
Men Norge vant banketten
Selv om resultatene på banen ellers ikke var noe å skrive hjem om,
gjore de norske seg desto mer bemerket på lørdagsfesten. Nordmennene
ble utropt som vinnere av festen, men av hensyn til pårørende i klubben
skal vi ikke gå i detaljer om hvordan seieren ble sikret.
På banen ble det seier til Serpent og Bervoets i formula, og Ron Ton i
sportsklassen. Ron Ton er nå medeier i Serpent sammen med Bervoets.
Fjæring er bare tull!
Engelskmannen Bob Errington kjørte verdens første serieproduserte
fjæringsbil (AMPS) til annen plass i begge klasser, men de fleste mente
det skyldtes føreren og ikke bilen. Fjæring på asfalt ble bedømt som
unødvendig komplisert. Det var bare buggybiler som behøvde fjæring.
Buggy å få kjøpt - men løp arrangeres ikke enda
Hittil hadde det bare vært banebiler i 1/8 og 1/12 å få kjøpt, men i
1980 kom en rekke bensinbuggier på det norske markedet.
Den STORE boomen for RC-biler kom på 80-tallet. Takket være
prisgunstige, holdbare off-road kit og distribusjon via etablerte leke-
og hobbybutikker.
Graupners Datsun Fairlady, Tomo Lupus, Hobby-products, Texas Wild Baja,
Hirobo Domeo og Sigma II fylte butikkhyllene, men i Norge var det ikke
snakk om å kjøre konkurranser.
En Texas Wild Baja 1:8 buggy (2WD)
Finmekanikernes gullalder
Man var fornøyd hvis bilene virket i fem minutter. Finmekanikerne i
klubben hadde en gullalder på denne tiden. Originaldelene holdt ikke,
og reservedeler var det dårlig med. I Sverige arrangerte de likevel det
første mesterskapet for bensinbuggier.
Tamiya "bobla" - de fleste nordmenns første møte med modellbil?
1980 var året da Tamiya "bobla" ble introdusert i Norge. Dette var den
første elektrobuggy med fjæring og oljestøtdempere, og er muligens den
bilen som har gitt flest nordmenn den første kontakt med en radiostyrt
bil. Den kom også i en utgave som het Rough Rider (enseter). Senere kom
også en variant med Ford Pickup karosseri. Boble-karosseriet hadde nok
mest "appeal".
Den dukket opp i USA og andre steder allerede i 1979. Og før den
dynamiske duoen Sand Scorcher / Rough Rider var teknologien for
off-road RC-biler i bunn og grunn asfaltbiler med aggressive hjul
påmontert. Bilene hadde elendige kjøreegenskaper, og de var ca. like
godt beskyttet mot elementene som en sykkel som ble stående ute i
regnet. Tamiya endret fullstendig på dette - disse bilene hadde et
chassis bestående av en aluminium-ramme, og opphengsdeler av støpejern.
De hadde vanntette radiobokser, og dette ble ofte fremhevet i annonser.
Til felles med noen få Kyosho kit var også disse de første som kom med
oljefylte støtdempere i "mainstream" kit.
Mht. "vintage" og samlerverdi står nok Bobla høyest i kurs! :-)
Tamiyas Sand Scorcher
Her kan du se en original reklamevideo fra Tamiya av Bobla og
Rough Rider! Husker at jeg selv kunne stå i evigheter i
butikkvinduet hos Lyche Hobby i Trondheim og se på disse dødskuule
videoene! Tegningene på eskene til byggesettene var også veldig flotte!
Her har du en oversikt over flere klassiske reklamevideoer fra Tamiya:
(noen er private opptak)
Denne kom senere også som en
"Bruiser", en mer Big Foot-variant... samt en Hilux "Mountaineer"
Fancy konstruksjon med "overskudds"-oljeflaske til
bakdemperen. Dette var i stor grad en "upgrade" av Rough Rider. Den
skulle i alle fall virkelig være en konkurransebil...
-har du ikke hatt en av disse bilene som guttunge er du ikke
tørr bak øra! :-D
Her kan du se Tamiyas 100 første biler - i rekkefølge, så slipper vi å
lure mer på det:
Gamle Tamiya biler har forresten fått stor samleverdi i dag, som
"vintage RC" (Tamiyaclub.com regner de 150
første som vintage). Bare søk på nettet - det finnes et utall sider! Og
vil du ha en utgave som er "mint conditon in box" må du blø for det!
Om du har lyst til å lære om "Tamiya historie", dvs. modell seriene,
førerne, de forskjellige chassis platformene osv - så bør du avlegge
siden "Black
Hole Sun"! Her har man gjort en alldeles fabelaktig stykke
arbeid med å bryte ned og analysere Tamiyas modeller gjennom historien.
Svært interessant!
Her er en annonse fra Frankrike hvor man solgte en Holiday Buggy
komplett med radioutstyr - OG en matchende bag! Alt man trengte for en
vellykket reise! :-)
Mariekjeks?
Tamiya bobla var den beste som kunne kjøpes for penger den gang, men
den var langt fra perfekt. Demperne lakk som siler, bakfæringen var
dimensjonert til en lastebil, og metalldelene var støpt i en legering
litt sterkere enn Mariekjeks. Som vi sa, det var en gullalder for
finmekanikerne. Radioboksen var vanntett, så bilen kunne kjøre gjennom
store vanndammer uten å ta skade. Motoren var også innelukket, noe som
ikke var så heldig - da den ikke fikk kjøling.
Erst Lesen - Dann Bauen!
N oen husker kanskje denne? Den sto først i alle Tamiya
byggebeskrivelser. På denne tiden var det stort sett byggesett det gikk
i, og en viktig del av hobbyen var å bygge bilen selv, lakkere
karosseriet osv. Dessverre i dag (2007) så faller mange for "RTR" -
hvor alt er klappet og klart. Man får da ikke den samme
"altoppslukende" hobbyen - og man lærer ikke å forstå teknikken på
samme måten. Blir lett "bruk og kast" dessverre... Det skal også sies
at Tamiya var forbilledlig når det gjaldt å lage gode byggesett. Det
manglet aldri en del, og manualene var ryddige, tydelige - og det ble i
det hele tatt en morsom bygging utav det! :-)
Batterier
De gule 1200SCE cellene rulet tidlig på 80-tallet, men de røde 1400SCR
cellene som senere erstattet dem utklasset dem både mht. ytelse og
holdbarhet. Sanyo var veldig lenge den ledende batteriprodusenten.
Visste du forresten hvorfor cellene vi har brukt ble kalt "Sub-C"? Det
finnes jo mange batteri kategorier (alkaliske) som de fleste kjenner
til, og de har typebetegnelser som AA, AAA, C, D, 9-volt osv. De vi har
brukt gjennom historien var litt mindre enn "C", derav "Sub-C". Jeg
fikk også på 80-tallet erfare at det er ikke bare størrelsen som er
forskjellig, for jeg fikk nemlig tak i noen gule Sanyo oppladbare C
celler, og lagde en pakke. Disse hadde sort skrift på krympestrømpa i
stedet for rød. Ikke bare var de håpløst store, så de passet dårlig inn
i bilene. Men i tillegg hadde de ikke den samme puchen! :-( Så vi har
altså nyttegjort oss av spesialutviklede batterier for RC!
"Wiper arm!"
Før man hadde elektroniske fartskontroller, så brukte man mekaniske.
Det var ganske enkelt en arm på en motstand (resistor). Man kjørte løp
- og plutselig mistet noen kontrollen på bilen sin - den føk omkring og
veltet gjerne noens mekkebord... Armen hadde da brent seg fast på enden
av mostanden - full speed ahead! Banepåsetterne måtte da jakte på bilen
som om den var en rotte, og førerne skrek "Wiper arm! Wiper arm!" og
gjorde den håndbevegelsen som avbildet. LOL!
Mercedes-cupen i 1:12 Track
For 1/12 elektrobiler ble det arrangert en innendørscup vinteren 1980.
Den fikk navnet Mercedes-cupen fordi alle måtte kjøre med Mercedes 500
SLC-karosseri. Deltakerne ble fordelt på seks team, slik at det skulle
være en rettferdig fordeling av gode og dårlige førere. Alle på teamet
hadde lik lakkering og teamjakke, og representerte firmaer som
Cederwall, Lois, VG, etc. Stevnene gikk på forskjellige skoler og i
samfunnshus i Oslo, og hverken før eller siden har vi klart å samle 36
deltakere hver fjortende dag i 1/12 klassen. Løpene skulle gå på
linoleum og parkettgulv, og en rask prøvekjøring viste at vi like
gjerne kunne ha kjørt på et islagt Jordal Amfi. Ett av racene ble kjørt
på en konfirmasjonssøndag – hvem hadde tenkt på det?! 2 av førerne
skulle konfirmeres. Da “søkte de” om få utsettelse på teknisk kontroll
for de måtte i kirka på formiddagen, men mellom kirka og middagen kom
de og kjørte rc-bil løp og Mercedes-cup. Teamånd og rc-bil interesse?
Jo så menn! Hvem de 2 var vites ikke den dag i dag, men de er i alle
fall godt voksne nå, og kan jo melde fra om de leser dette! :-) En gammel tegning fra OMK-Nytt
av en 1:12 Track bil (eller "MRE" som det het dengangen)
Silikondekk etter svenskekokkens oppskrift
Fra Sverige hørte vi rykter om silikondekk, og etter å ha blitt
skikkelig frakjørt på et stevne i Linkøping, lærte vi oss oppskriften.
Dekkene måtte lages av Armaflex isolasjonsmuffer for rør, og slipes i
drill eller dreiebenk. Deretter måtte de rulles flere omganger i hvit
Dow Corning silikon til det ble en jevn overflate av 2 mm lange og 0.5
mm tykke silikonhår.
De som ikke fikk til det, var dessverre sjanseløse. Bilene som ble
brukt var Mirage 12 eller Minicars med langsgående batterier og motoren
bak bakakselen. Dette var en bra kombinasjon på glatte underlag. Ingen
hadde differensial og alle brukte mekanisk fartskontroll.
Forhjulstrekk var ingen suksess
På denne tiden ble det reklamert for forhulsdrevne biler fra Graupner
og Cambrio, og disse skulle være alle andre fullstendig overlegne. I
virkeligheten klarte de aldri å hevde seg i store stevner hvor de beste
med bakhjulsdrevne biler var med.
1980- eller 81 - glattkjøring
Det har faktisk vært kjørt modellbil på Jordal Amfi. Tom Hagelid leide
Jordal og la ut bane. Det ble kjørt 1:8 banebil. Det var mange
deltagere, lite tilskuere, og SÅPE glatt betong. Det var vanskelig å
lage banemarkering for ingenting kunne skrus ned i fare for å treffe
fryserørene. Altså ingen suksess - og det ble aldri gjentatt...
1981 - den første fjæringbilen lanseres - men
fjæring blir fremdeles stemplet som unødvendig
I 1981 lanserte PB sin første fjæringsbil, men siden SG hadde en
plankebil som gikk like bra, ble fjæringsbiler fremdeles bedømt som
unødvendig.
1981 - VM i 1:8 Track i USA
VM gikk i USA, og igjen var det en japaner som vant kvalet med en
Kyosho og OS motor. Finalen ble vunnet av Arturo Carbonell med Delta
Eagle, Picco motor og McCoy eksos. Bilen var veldig konkurransedyktig,
men ganske skjør. Carbonell hadde dominert amerikansk RC-bil siden
starten, men dette var hans første internasjonale seier. Han var
sannsynligvis også den første heltidsansatte fabrikksfører i
RC-sporten. (Han kjører fremdeles Delta). På tross av at den høyre
armen hans er delvis lammet siden 8-års-alderen, hindret ikke dette ham
i å bli verdensmester. Gutta Boyz! (Art til høyre)
Dette bildet er fra 70-tallet, disse hippiene var tidlig ute! :-) Mon
tro hva de tok seg etter finalen? Oooooh yeah...
Arts vinnerbil (klikk for større bilder)
Terje Haugen som nå var ansatt som produksjonsutvikler på dekkfabrikken
Twinn K i USA, deltok for Norge, og nådde en ? plass.
Delta-bilen har alltid blitt betegnet som RC-bilenes Rolls Royce, men
prisen har begrenset bilens popularitet. Arts vinnerbil var på den
tiden det dyreste man fikk kjøpt. De fire første kjører plankebiler,
men på 5., 7. og 8. plass kommer PB med sine nye fjæringsbiler.
Alle så jo at de beste plankebilene gikk bedre enn fjæringsbilene, så
fjæring på banebiler ble fremdeles stemplet som tull.
1981 - EM for 1:8 TR på Väst-8, Gøteborg - prevensjon på
dekkene...
En liten historie fra Tom Hagelid: Det regnet (som det alltid gjør i
"Blöteborg"). Plankebil var ikke lett da – og gode råd var dyre. Terje
Haugen dro i all stillhet til nærmeste bensinstasjon og kom tilbake med
2 dusin kondomer og en liter STP olje! (Dama så litt rart på han!)
Kondom på dekkene, klipte av tuppen for å komme til hjulmutter og ut på
banen. Han fikk grep som INGEN annen – helt ut av første sving – da var
det bare "vup, vup" i gummien. Alt ble prøvd den gangen...
Fjæring ikke så dumt likevel?
Neste store løp var 1/8 EM i Østerrike. Formel-finalen skulle gjøres
opp mellom fire italienere (SG) og fire engelskmenn (PB fjæringsbil).
Da Phil Greeno vant mente mange at fjæring på banebiler ikke var så
dumt likevel.
Pieter Bervoets vinner sportsklassen med Serpent, men denne finalen ble
ødelagt av regn og torden. En gammel tegning fra OMK-Nytt
av en 1:8 Track bil (klassen het "MRR" den gangen)
1981 - Motorytelse og tuned pipes
Motorene utvikler nå ca. 1.3 hk med 50% nitrometan. K&B har
falt helt av lasset (i standard utgave), det er Picco, OPS og Super
Tigre som dominerer. Den runde tønnelyddemperen som har vært plassert
bakerst på bilen blir nå erstattet av langsgående avstemte lyddempere
(tuned pipe).
Svenskene langt foran
I Norge pendler de aktive mellom Økern og Gøteborg, men arbeid med å
skaffe tomt til permanent bane er i gang. I Sverige finnes allerede
fem-seks baner.
Første bensinbuggy med 4WD
Kyosho lanserer den første bensinbuggy med firehjulstrekk, men
driftssikkerheten er dårlig.
På Norrace blir det laget en utendørsbane for elektrobuggy. Det blir
kjørt et par løp, og alle bruker Tamiya boble. De beste har bygd om
bilene med mykere bakfjæring, doble støtdempere og resistor
fartskontroll og lexankarosseri.
1981 - det første Nordiske Mesterskap for 1:12 Track - i Norge
- og på teppe!
Dette året blir det første nordiske mesterskap for elektrobanebiler
arrangert på Romsås i Oslo. Klubben har kjøpt hundre meter teppe, så
det er heldigvis slutt på silikondekk. På treningen virker det veldig
lovende for de norske. Svensker og dansker blir frakjørt så det er en
fryd (ingen finner er med). Svenskene fra Stockholm er blitt forsinket,
men det er jo verst for dem. Når de endelig kommer og får bilene ut på
banen, ønsker alle nordmenn at de aldri hadde funnet frem. De fleste
norske hadde på den tiden én motor og én batteripakke, nemlig de som
satt i bilen. Stockholmerne kunne velge mellom seks-sju motorer og like
mange batteripakker. Når kvalet var over var det seks svensker først,
men Egil Holth og Terje Brynhildsen tar de to siste plassene. Egil
kjører en hjemmelaget bil, som egentlig går like fort som de beste
svenske, men nerver hindrer et bedre resultat.
Kvalet har vært 5 minutter, men finalen skal kjøres i 8 minutter,
hvilket vi ikke hadde begynt med i Norge på det tidspunket. Svenskene
har selvfølgelig nok strøm, og Jørgen Anderson vinner med Mirage 12.
Terje Brynhildsen sikrer seg en fjerdeplass. Egils hjemmelagde bil er
200g tyngre enn konkurrentenes og dette straffer seg i finalen: Bilen
går tom før 8 minutter. Teknisk er bilene uforandret siden i fjor.
1981 - det første EM for 1:12 Track
To måneder senere er det tid for det første EM for elektrobanebil i
Sveits. Eivind Loyd, Knut Enger og Terje Brynhildsen reiser ned for å
prøve lykken. Løpet skal kjøres i åtte minutter og det brukes trimmede
motorer. De norske har nok fart men ikke nok strøm. Terje har mest
strøm og kvaler til en semifinale hvor han kommer sist. Jørgen Anderson
fra Sverige debuterer med prototypen til Mirage T, og det går
styggfort. Han har lenge beste kvaltid, men i siste kval blir han slått
av en engelskmann med chassis av lexan bøyd i U-profil. Bilen heter
Phantom og tar 1. og 2. plass i finalen, mens Jørgen må nøye seg med 4.
plass. Phantom har batteriet på tvers og motoren foran bakakselen, og
på teppeunderlag er det tydeligvis den beste løsningen. Alle
elektrobiler bruker nå differensial. Noen engelskmenn bruker
elektronisk fartskontroll, men disse var større og tyngre enn resistor
med servo så de fleste holdt seg til en mekanisk løsning.
1981 - Cato blir den aller første Norgesmester i
modellbilkjøring - i klassen 1:12 Track
I slutten av året ble også det første NM for radiostyrte biler
arrangert i Kristiansand. Så vinneren her blir den første norske mester
i historien. Løpet er for elektrobanebiler, og Cato Håkonsen vant foran
Terje Brynhildsen og Knut E. Enger. Oslo-klubben tok de åtte første
plassene og alle brukte de nye Mirage T eller Minicars Competition. Mirage T fra 1982 (klikk for
større bilde)
Manuell rundetelling med nogo attåt
Telling av runder foregår på denne tiden manuelt. En liten historie fra
1/12 Nordisk på Romsås i 81 eller 82. Rundetelling den gangen besto av
Terje Brynhildsens manuelle telleapparat, hvor 8 mann satt ved
mållinjen og trykket for hver sin bil hver gang bilen passerte. Med 138
mann som var deltagerantallet i Nordisk på det meste, 3 kval og
opprykksfinaler ble noen og enhver teller litt ør og ukonsentrert. Midt
under et kval oppdager Svein Erik Arnesen og Tom Hagelid, som var
løpsledere og speakere, at en bil kjørte, men ikke fikk telling. Den
gangen var det livsfarlig å vise at det var usikkerhet med tellingen.
Én feil og alle ville protestere på for lite runder. De valgte derfor
en nødløsning og “avregnet” føreren med manglende runder, snitt
rundetid og hvor lenge de hadde kjørt. Det ble ikke oppdaget, ingen
protester og sikkert vant rette mann heatet også. Protestfristen er vel
nå overskredet, og ikke husker man hvilken fører det gjaldt, så det er
vel ikke så farlig om denne historien kommer for en dag nå :-) Det er
vel mer en historie enn en sak som vil bli forfulgt... og Tom Hagelid
kan sove bedre om natten :-)
1981 - første og andre nummer av Radio Race Car International
(britisk RC-bil blad) Klikk for å lese dem!
1982 - en radiostyrt snøscooter fra søta bror! Snøscooteren "Atomic 2000" ble produsert av RC Scooter AB fra
vinteren 1981/82. Det ble visstnok solgt mye av denne i Nord-Sverige,
og det ryktes også at det ble arrangert noen løp med den.
1982 - Nordisk 1:8 Track i Gøteborg - og fjæringsbiler er blitt standard
Alle de "store" 1/8 produsentene har nå kommet med fjæringsbiler. SG,
Serpent, PB og Delta har fjæring på alle fire hjul, mens Carlsson bare
har fjæring på bakhjulene. Første store dyst er Nordisk på
Gøteborgbanen. I formel-klassen er Svein E. Arnesen eneste nordmann i
finalen og Svein havner på sjette plass etter en del mekaniske
problemer. I sportsklassen gjør Cato et kjempekval og noen svensker
protosterer og mener at Cato har fått for mange runder. Resultatet er
riktig, men fordi resten av kvalene kjøres i regn, strykes alle kval på
tørt føre. Cato's nest beste kval holder bare til kvartfinale og det
blir Terje Haugen som redder dagen med en tredjeplass i A-finalen i
sportsklassen.
De forskjellige merkene er jevnt fordelt i resultatlista: Formel blir
vunnet av SG, og beste norske kjører Serpent. Sport blir vunnet av
Carlsson, mens Terje kjører Delta, og Cato kjører Serpent. Cato Haakonsen i kjent stil -
1982
1982 - EM 1:8 Track
I EM var ingen nordmenn med, men italieneren Behrei vant i begge
klassene med SG fjæringsbil.
1982 - løp for bensinbuggy kommer i gang i Norge
Det blir for første gang kjørt nasjonale løp med bensinbuggy. Alle
merker er representert og det er klubber utenfor Oslo som er mest
aktive. Klubber i Risør, Drammen og Hønefoss dominerer sporten.
1982 - Det første NM for terrengbiler, både bensin og elektro
- på Hvervenbukta
Det første NM for terrengbiler blir arrangert på en improvisert bane
utenfor kafeteriaen på Hvervenbukta Motorsenter. Det skal kåres
Norgesmestre både i elektro- og bensinbuggy.
Først skal elektrobuggy-mesteren kåres.
Den vanligste bilen er fremdeles Tamiya boble, men førere fra Team
Norrace bruker den nye AYK 556B.
Den store overraskelsen var bilene til Eivind Loyd og Terje Haugen.
Eivind hadde sett på buggy-VM i USA, og han hadde med to CRP-ombygde
Tamiya biler i kofferten tilbake. Ombygd betydde at bare gearkassehuset
var originalt, og det var helt tydelig at amerikanerne lå langt foran
resten av verden når det gjaldt elektrobuggy. En standard Tamiya eller
AYK bil kostet på denne tiden ca. kr. 1.100, mens CRP-utstyret kostet
ca. kr. 3.500. Du forstår sikkert at resten av deltakerne ble 50%
imponert og 50% lange i ansiktet.
Her ser du noen varianter av CRP-ombygde SRB chassis. Ikke mye
originalt igjen nei! Og utrolig nok så kan du fortsatt få tak i vintage
CRP-deler på www.teamcrp.com
(pr. 2007)
Selv om Egil Holth tok beste kval med sin AYK, var det Terje Haugen som
vant A-finalen med sin CRP. Tom Nordby og Trond Andresen tok 2. og 3.
plass med standard Tamiya bobler.
Norgesmesteren i bensinbuggy skulle også kåres.
Oslo-klubbens eneste aktive buggykjører, Kjell Pedersen, gjorde sitt
livs kjøring og vant kvalet. I finalen var det fire Lupus, 2 Graupner,
en Sigma og en Hirobo. Bortsett fra den ene Graupner-bilen var alle
andre med bakhjulstrekk.
Svein Erik Andreassen fra Drammen ledet fra start med sin Hirobo-bil,
men en teknisk feil stoppet en tilsynelatende sikker seier. Den første
buggy Norgesmester ble Tor Steinar Knudsen fra Risør. Nummer to ble
Eivind Loyd, og begge kjørte Lupus-biler.
1982 - banen på Hvervenbukta i Oslo blir til
Vet du hvordan OMK fikk tilgang til Hvervenbukta? Tom Hagelid &
Co vurderte første NM i buggy og lette etter et sted å lage en bane for
en dag. Tom hadde i ungdomsårene vært litt på Motorsenteret så han
ringte dit, besøkte de og fortalte hva det gjaldt. Positive som de var
fra første øyeblikk ble det ja til å lage bane på øverste parkering –
rett utenfor kafeteriaen. Man informerte om løpet via plakater i
området, og kjørte løpet med massevis av tilskuere. Motorsenteret ble
også veldig fornøyde og uttalte: “Tom, vi har bare i dag hatt salg som
tilsvarer 14 normale dager i kiosken”. Man slipper ikke en positiv
holdning, så rett etter NM'et ringte Hagelid igjen og spurte om det
fantes et område som vi kunne lage permanent bane på. En rundtur i
skogen ble gjort sammen med Terje Haugen og senterets leder Leif
Sommer. De fant ikke noe “sted i skogen” som var passende så til slutt
tilbød Leif Sommer størstedelen av parkeringsplassen til senteret. Ikke
så stor, men en begynnelse. Gutta bygde kjøreplattform, og planerte
området. En søndag de skulle ha dugnad stod det en gjeng lastebiler med
fyllmasse som skulle ned til båthavna i Hvervenbukta. Bommen var
stengt, men vi tilbød dem tømming hos oss, og de tømte ikke bare den
dagen, men også framover. Enden på visa var at området plutselig ble så
stort at kjøreplattforma sto helt feil. Den måtte flyttes. Ny grunnmur,
og deretter kranbil – så kom plattformen på plass – ca som idag (2008).
Deretter var det å bygge bane og det ble Norges første permanente
buggybane! Senere ble denne banen dagens asfaltbane.
Denne tegningen er fra OMK-Nytt
eller Speed i 1982, og viser banen OMK har tenkt å bygge. Det ble først
en buggybane der asfaltbanen nå ligger.
1982 - Kyosho Scorpion
I 1982 kom Kyosho med en giftig elektrobuggy som het Scorpion (avbildet
er den senere Turbo Scorpion), og den vakte oppmerksomhet over hele
verden. Dette var en ekstremt robust bil for sin tid, og likevel var
kjøreegenskapene veldig gode. Den hadde også lav vekt, og man hadde
fokusert på ytelse fremfor mindre spennende egenskaper som vanntett
radioboks. Ideen kom fra Baja 1000-løpet i Mexico. Rett før det hadde
Kyosho hatt stor suksess med bensinbuggyen Land Jump i Sverige. Den
hadde firehjulsdrift og vant mange løp. Her kan du se en videosnutt fra en Kyosho Scorpion reklame.
Tips! Dersom du har lyst til å SE Scorpion, Hot Shot, Bobla, JRX-2,
Wild Willy I osv., stikk innom Small Size Hobby Shop i Oslo! De har
(pr. 2008: hadde...) en glassmonter med disse gamle slagerne i strøken
stand pluss endel andre biler. Monteren hadde fortjent en mer sentral
plassering i butikken, men du finner den nok.
1982 - NM 1:12 Track - Cato vinner igjen
NM for 1/12 ble i år arrangert i Bergen. Den store nyheten var en ny
type Sanyo, som gir ca. ett minutt lengre kjøretid enn vi var vant med.
I USA eksperimenterte Associated med fjæringsbiler, men i Norge går det
fremdeles i Mirage T og Mincars Comp. Cato blir norgesmester for annen
gang foran Terje Haugen og Terje Brynhildsen. (klikk for større bilde)
1982 - Nordisk 1:12 Track - igjen i Norge - og gutta har trent
denne gangen
Nordisk for 1/12 skal igjen arrangeres i Romsåshallen. De norske har
denne gang lagt seg i hardtrening og legger ut teppet hver helg på
Rommen skole. Dette var ikke bortkastet, for denne gang fikk vi fire
norske i finalen, og det var dobbelt norsk på toppen etter kvalet.
Finalen begynte lovende med Knut E. Enger i ledelsen og Terje
Brynhildsen på annen plass. Etter halvkjørt løp har Terje 3/4 runde på
nestemann, men batteripakken har nå gjort sitt beste. Jørgen Anderson
siger sakte innpå, og 10 meter før mål blir Terje passert. Jørgen blir
nordisk mester for annet år på rad. Jørgens Mirage 12 fra 1982
1982 - EM 1:12 Track i London - og tidenes hittil beste
internasjonale resultat av en nordmann
Senere på året blir Terje Haugen nummer 3 i EM for 1/12, i London, og
dette er den beste plasseringen en nordmann har gjort i et
internasjonalt løp. Annen plass i Nordisk og tredje plass i EM viser at
vi kan hevde oss i toppen når vi har treningsmuligheter. Men fra 1982
går det langsomt og sikkert nedover med norske resultater i
elektrobanebil.
1982 - det første VM for 1:12 Track
Det blir også kjørt VM for elektrobane for første gang i 1982. Løpet
blir kjørt på en asfaltbane i California. Amerikanerne dominerer stort
og vinner både standard og trimmet klasse. Kent Clausen blir mester i
standard med den nye Associated fjæringsbilen. Arturo Carbonell vinner
trimmet klasse med den nye Delta fjæringsbilen, og han er nå regjerende
verdensmester i to klasser.
1982 - "Speed" gis ut av NrcBF
Trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk tak i disse eksemplarene. Proffe
fyldige løpsrapporter, nyheter, tester etc. - med flotte bilder og
tegninger. På bildet under ser du de to første eksemplarene. Cato
Haakonsen pryder det aller første. På det andre har Bjørn Rybakken
tegnet forsiden. Tom Hagelid som startet og ledet NrcBF var primus
motor også for dette fantastiske bladet. Opplaget var på hele 2000 eks.
og ble distribuert via hobbybutikker over hele landet. Husk at PC var
ikke oppfunnet den gangen - han brukte en IBM maskin som hadde en form
for minne slik at han kunne skrive artikkelen og kunne redigere, men
alt gikk via papir. Ut over det var det klipp, lim og Lettraset. (du kan klikke på det til
venstre for å se det i større format om du vil)
1982 og 1983 virker jo mer man studerer historien å ha vært den
virkelig store "gullalderen" for radiostyrt bilsport. "Alle" drev med
det da, produsentene tryllet frem fantastiske nye biler, og alt som
hadde med RC-bil å gjøre var utrolig gjennomført! Har hørt historier om
buggy-løp i Norge med over 200(!!!) deltakere, og da hadde man satt tak
på antall påmeldte - man måtte jo bli ferdig før mørkets frembrudd...
det skal visstnok ha vært med 120 deltakere i 4WD i 1988.
1983 - hva er best av bakhjulstrekk og firehjulstrekk i bensinbuggy?
Eliten i Oslo-klubben kjører nå aktivt bensinbuggy, alle kjører Lupus
og med disse vinner de det som er i Norge og i Sverige. Selv om det er
flere firehjulstrekkere på markedet kan de ikke hamle opp med
Lupus-fjæringen.
På kontinentet er det derimot firehjulstrekk for alle penga. Garbo og
Yankee dominerer mens Kyosho/Graupner gjør det bra i Vest-Tyskland.
Garbo firehjulstrekker
1983 - det første EM
for 1:8 Off-road
Det første EM går i Sveits, og 102 deltakere er påmeldt. Kun tre av
disse er bakhjulstrekkere fra Norge og Sverige. Fra Norge (Fredrikstad)
stilte Eivind Loyd (med Lupus) og Svein Andreassen (Yankee). Det var
mange overbærende blikk til de stakkars skandinavene som ikke visste at
bakhjulstrekk var gammeldags. Da Eivind lå på en fjerde plass etter
første kvalomgang, visste ikke konkurrentene hva de skulle tro. I
semifinalen gikk Eivinds mottagerbatterier tomme for strøm, slik at han
endte på femtende plass. Mange av de "store" kontinentale førerne
pustet lettet ut da de slapp å bli slått av en bakhjulstrekker.
Tomo Lupus var første del av 80-tallets store buggy. En gedigen bil med
aluminiumsramme og støpte deler overalt. Diff og aksler ut til
kjededrift var innebygget i lange, slepende bærearmer.
Bilen hadde noen mangler og ømtålige punkter, for å si det mildt. Man
skrudde i 10 timer og kjørte i 1 om man var heldig. Så noen
korrigeringer ble foretatt. I Team Norrace bilene tok Knut Enger ut
diffen, dreide ned, freste ut og monterte inn fantastiske helkapslede
PB differ. Da røk ikke diffen lenger, men de lange slepende bærearmende
gjorde at bærearmen brakk “hver” gang den fikk en smell på bakhjulet.
Derfor lagde og produserte vi stoppere på baksiden av bærearmen mot
bakre chassis. Da holdt bærearmen, men da begynte lagerholderen på
yttersiden av bærearmen å ryke av slagene. Så man fikk laget også nye
sånne, men da bøyde drivakselen seg.. så man gikk tilbake til originale
lagerholdere fordi disse var lette å bytte! Teamet produserte også
radioplater i glassfiber for å få plass til doble styreservoer. Bilen
ble helt uslåelig og når Eivind Loyd Pettersen med Knut Enger som mekk
dro til Sveits for EM hadde han en vinnerbil til tross for at 4WD var
godt i gang. Tidlig under trening hoppet Eivind så langt og landet så
hardt at hele bakre delen av chassiset brakk tvers av. Kan love at
Eivind og Knut hadde reservedeler nok, men ikke den bakre chassisdelen
– og der var også PB diffen montert så det ville vært umulig å bytte.
Derfor – ut å kjøpe sag og en karbon chassisplate fra Serpent (ja,
karbon allerede i 82/83!), som ble saget til av verktøymaker Knut
Enger. Og med epoxy og skruer spjelket han hele det bakre chassiset –
og det ble en “patent” som flere fulgte opp på Lupusen siden!
Vinnerbilen: Martinez sin Yankee
4WD
Finalen ble et oppgjør mellom Yankee og Garbo, og det var 12 år (!!!)
gamle Pedro Martinez med Yankee/Picco som tok
ledelsen. Selv om Garbo-kjørerne gjorde så godt de kunne for å kjøre
ham av banen sikret Pedro seg likevel seieren med en runde. At
resultatet ikke var en tilfeldighet skulle de neste EM-rundene i buggy
vise. (Han ble også spansk mester 83, 84, 85 - og vant hver eneste
runde!) Vet du hvem han er? Tenk NØYE etter - hva tror du han gjør nå?
(2001) Er det ikke noe kjent med det navnet? ;-)
Liten gutt - STOR fører! (Tror
ikke dette bildet er fra 83, det er antakelig noe senere, da han her
holder en Garbo-bil)
1983 - NM for 1:8 Off-road i Spikkestad - firehjulstrekkere er
sjanseløse
NM for bensinbuggy ble kjørt i Spikkestad. I finalen feide Terje Haugen
og Knut Enger all firehjulstrekkermotstand til side ved å ta første og
annen plass med sine Lupuser. Firehjulstrekkerne er ikke pålitelige nok
enda. Bevingede ord i så henseende: To finish first - first you have to
finish. Men nå skal det sies at fjæringen på disse bilene visstnok var
overlegen. Det er en viktig forutsetning for å få kreftene ned i
bakken. Kjørestilen var en helt annen enn for de med trekk på alle fire
- det gikk så sandspruten sto, med løft på innerhjulet og skikkelig
"oppstill" i svingene. Terje Haugen 1983
Lupusen og dens fjæring var ikke lett å hamle opp med. En solid og
tydeligvis meget driftssikker kvalitestbil! Legg merke til plasseringen
av motor og potte - langt bak bakhjulene! Og den hadde visstnok en
drivreim (kjede?) INNI hver av bærearmene bak! Skal si ting har endret
seg med årenes løp...
Denne er laget av et firma i Småland, Sverige - Torringe Hobby.
Karosseriet er (selvfølgelig) en Volvo 343. Ser ut til å ha svært mange
likhetstrekk med Lupus'en.
Her er en video fra 1983 og "Team Tarmslyng" med 1:8 OR biler. Om man
sammenligner 1:8 Track fra 1985 og frem til i dag (2015) så er det ikke
sååå enorm forskjell. Men for Off-Road er det virkelig natt og dag
forskjell! :-)
Cipolla motorer
På Lupustiden importerte Norrace bla. Cipollamotorer. Italienske
motorer med begrenset levetid. Lupusbilene var tunge, og underlaget
alltid tungt, så motorene gikk varme. 2 kjøletopper ble montert ovenpå
hverandre – det hjalp litt, men ikke mye – vi hadde stort forbruk av
motorer. Hvert teammedlem brukte 2 til 3 motorer pr. race(!). En til
trening/kval. En til semi og en til finalen. Pluss nye plugger hver
gang bilen ble satt på banen. Godt ikke motoren kostet mer enn 145
kroner i innkjøp fra Italia!
Buggyluftfilter med skumgummi - en norsk oppfinnelse!
Alle filtre som kom var papir bensinfiltre fra ordentlige biler. Disse
ble brukt over hele verden og i alle sammenhenger. Terje Haugen som
hadde en fortid fra motocross kom på en idé som han utviklet sammen med
Knut Enger. I motocross ble det benyttet skumgummifiltere med olje.
Terje/Knut utviklet et skumgummifilter, som antakelig er det første i
sitt slag i verden. Man hadde i hvert fall ikke klart å oppdrive noen
som benyttet skumgummi før Terje og Knut kom med sin patent. Den bestod
av en "finger" med en plate i bunnen – huller i begge deler. Over
fingern tredde man en skumgummi klippet og limt av motocross skumgummi,
som ble satt inn med Bel-Ray olje, alt innkjøpt hos Roy Snellingen i
Gamlebyen. Det hele ble dekket til av et spraybokslokk. Montert på
forgasseren via en silikonslange. Ingen filtre var så bra som dette –
og såvidt man vet det første i sitt slag i verden! Filteret var så
suverent at Peter de Carro (Carrocar, Sverige) og Tom Hagelid fikk satt
dette i produksjon. Siden både Peter og Tom var OPS importører
(italiensk motor som var dominerende på 80-tallet – nå nesten utradert
av kartet pr. 2008) var det naturlig for dem å vise filteret til OPS. I
mange år kjøpte OPS filtere av disse to som i flere år ble deres
buggyfilter. Skumgummifilteret, som benyttes i all sammenheng i dag,
kan altså ha oppstått i Norge tidlig på 80-tallet!!!
1983 - det aller første NM for 1:8 Track - Knut E. Enger blir
den første Norgesmesteren
NM for bensinbanebiler blir arrangert for første gang i 1983. Det er
Larvik som er arrangørklubb, mens Oslo-klubben holdt det tekniske
utstyret. Banen blir laget på en asfaltplass utenfor byen, og den har
faktisk vært uforandret frem til i dag.
Oslo-førernes rutine kommer igjen til sin rett, og Knut E. Enger blir
norgesmester for første gang. Elektrospesialisten Egil Holth overrasker
med å ta annen plass mens Eivind L. Pedersen (Pettersen?) tar tredje
plass.
Serpent først ute med girboks for 1:8 Track
Serpent er første bil med gearboks, og støtdempere er nå standard på de
tre store i Europa, dvs. SG, PB og Serpent. Internasjonalt er det SG og
PB som gjør best i fra seg, vel og merke uten gearboks.
4WD elektro kommer - men teknikken er for dårlig
På elektrosiden kommer Tamiya med sin første konkurransebil siden
"Bobla" (den kom i utlandet i 82). Bilen er Super Champ, men den er
baktung og styrer dårlig. Hirobo og Yokomo kommer med
firehjulstrekkere, men begge har for mye tap i drivverket og er
mislykkede som konkurransebiler. Annonse for SuperChamp fra 1983
(klikk for større bilde)
1983 - elektrobuggy deles i to klasser
Elektrobuggy er nå delt i to klasser, en klasse hvor bil og motor er
standard, og trimmet klasse hvor bil og motor kan modifiseres. I
trimmet klasse er det lov med inntil åtte celler.
1983 - NM i elektrobuggy i Drammen
NM blir kjørt i Drammen og Eivind Loyd vinner standardklassen med AYK.
I trimmet klasse vinner Terje Brynhildsen med Tamiya/CRP og de neste
fire plassene fylles også opp av Tamiya/CRP-biler.
Loyds Toys var et skikkelig
seriøst team på denne tiden (klikk for større bilde) - hvem ville ikke
ha vært med der? Bildet er en annonse for "butikken" til Loyd.
1983 - Nordisk for 1:12 Track på Romsås igjen
I Nordisk for 1/12 på Romsås er det ikke mye nytt. Finn Gjersøe fra
Danmark vinner med en Parma Panther. Norge har to stykker i finalen
denne gang, og Terje Haugen blir beste norske med en fjerde plass. Finn Gjersøe (DK)
Ellers kunne man lese om at den gode dansken hadde blitt diskvalifisert
i EM dette året...
1983 - NM 1:12 Track i Fredrikstad - fjæringsbiler er nå
tingen også i denne klassen!
Et par måneder senere er det NM i Fredrikstad. 17 år gamle Erik Arntzen
får den nye Ass. fjæringsbilen dagen før NM, som førstemann i Norge.
Den bilen gjorde rent bord i EM, og i NM går det på samme måten. Erik
leder fra start til mål, og bilen har klart bedre kjøreegenskaper enn
de andre. Erik Arntzen 1983. Tror vi ser
Egil Holth i bakgrunnen. Begge med "jern Futaba". 1983 - VM 1:8 Track i Carnoux, Frankrike (fra OMK-Nytt el. Speed 1983)
Oppdatering pr. 27.3.08: Jukka Vatanen fra Finland (tidligere AE
importør) kan fortelle oss at det var italieneren som vant, ikke
franskmannen. Organisatoren, en mafioso fra Middelhavet, stjal
resultatene fra finalen og utropte franskmannen som vinner. IMFAR
representantene Gene Husting og Mike Reedy, som hadde fulgt finalen
nøye, fikk stoppet premieutdelingen ... Juryen måtte se igjennom en
video fra finalen og manuelt telle rundene på nytt. Lecat var altså
IKKE vinneren. Organisatoren (og eieren) ble så forbannet at han fikk
tak i bulldozere etter løpet og fikk jevnet hele anlegget med jorden!
Det var visstnok en fantastisk bane med doserte svinger (Monza style).
Tenk så bortkastet! PB-bilene med monocoque chassis var kopier av US
Associated biler. De første bilene med 2-girs girkasser var også å
finne der.
1983 - første rattradio med pistolgrep
KO Propo er først ute med dette. De skulle også stå for et stort
fremskritt senere, nemlig PCM teknologien (Pulse Code Modulation). I
motseting til AM (Amplitude Modulation) og FM (Frequency Modulation)
tilbyr PCM "fail safe". De var også mer pålitelige.
1983 - En ordentlig skøyer blir lansert - Tamiyas Wild Willy
Fører-figuren hadde et overdimensjonert hode/hjelm - og er blitt en
klassiker i likhet med bilen i seg selv!
Virkelig en av de store klassikerne! Denne flotte og detaljerte
modellen gikk på bakhjulene om man ga full gass. Og den hadde "wheelie
bars" bak som sørget for at den ikke slo rundt - men bare fortsatte
bortover på bakhjulene. Selv om den så ut som en terrengbil så egnet
den seg best på flatt underlag. Solid og god konstrukjon var det også.
Denne har blitt en kult-bil og et yndet samleobjekt i Vintage-miljøet.
Her er den flotteste utgaven jeg noensinne har sett, i vinter-kamo:
Den eies av "Simensays" på Tamiyaclub.com - og er lakkert av Franck
Edet (WW2ModelMaker.com). Edet er ekspert på "pictoramas", dvs. å lage
små landskap med scener fra f.eks. Andre Verdenskrig. Dette er kunst!
Her kan du se en liten filmsnutt med denne crazy bilen!
1983 - Marui Big Bear
Denne monster truck'en i skala 1:12(!) var ikke noe teknologisk
vidunder, men den var den første som paret latterlig overdimensjonerte
hjul med en RC-bil. Ytelsen var tam, men den så imponerende ut!
1984 - NM 1:12 Track i Stokke
Terje Brynhildsen fra OMK vinner, med Egil Holt fra OMK på andreplass.
Dette beviser nok en gang det gamle ordtaket "de gamle er eldst".
1984 - NM 1:10 Off-Road i Fredrikstad
Øyvind Loyd Pettersen vinner klasse Modified, mens Egil Holth vinner
klasse Standard.
1984 - Speed stopper opp
Det utrolig proffe bladet som NrcBF nå hadde gitt ut nesten 12 ganger i
året i tre år dør ut. Dette pga. for mye arbeid på de involverte, samt
dårlig økonomi da sponsorene (dvs. hobby-kjedene) ikke backet opp godt
nok med annonser, samt viste liten vilje til å videreformidle bladet
til sine kunder. Veldig trist, for bedre kunne det ikke gjøres...
Bladet kom etterhvert med farget
omslag. Og bladet ble trykket, så kvaliteten på bildene var meget bra.
1984 - EM 1:8 OR - lille Pedro gjør det igjen! Og nå skal du
få vite noe enda mer fantastisk!
Gutten fra Barcelona er nå 13 år, og kjører fletta av voksne menn med
10-20 års erfaring! Han vant jo også overlegent forrige året. Og nå
skal du få vite hvem han "egentlig er" og hva han gjør i voksen alder
(2001)... hans fulle navn er nemlig Pedro Martinez DE LA ROSA!
Liten gutt blant store gutter.
Drar du kjensel på de to til høyre for lille Pedro? Det er Ole Harder
og Peter Lind fra Danmark! (fedrene til Peter Harder og
Anders Lind)
Som du ser - ingen tvil!
Da jeg leste om dette fantastiske talentet i Speed fra 83 og 84 tenkte
jeg at det var da veldig rart at ikke han har dominert R/C frem til i
dag? Hvor i all verden ble han av? Og for et "waste of talent"? Han
gikk bare opp fra 1:8 til 1:1 skala racing. Her er hans offisielle
hjemmeside: www.pedrodelarosa.com
Personlige opplysninger:
Født: 24. februar 1971, så han er i dag (2001) blitt 29 år.
Høyde: 1,78 m
Vekt: 74 kg
Sivilstand: singel
Sport: R/C biler, fisking
Hobbier: karting, mountainbikes
Favorittmusikk: Spansk Pop
Favorittmat: Pasta
I skrivende stund (16.3.2001) har han i dag faktisk, oppnådd sitt beste
resultat noensinne i F1 med en flott 5. plass på Monza-banen. Tenk på
dette neste gang du ser et F1 løp, og send vår "modellbilkompis" en
varm tanke! Dette er en stor sjåfør, og vi ønsker deg alt hell og lykke
videre! Tro nå bare ikke gutter at det er et ledig sete for dere i F1
også. Man skal ha rette fysikken også, så inn med magen! :-) Dette har
ligget og lurt i bakhodet i lang tid nå. For å gjøre ting enda
vanskeligere, stod det på trykk i Speed at han het "Pedro Moulinez". På
en meget god privat hjemmeside for 1:8 Off-road biler (også mye
generell bra info, bør besøkes) fant jeg omsider ut at Pedro Martinez
og Pedro de La Rosa er en og samme person. Adressen er http://www.twf8.ws
Her er et morsomt bilde av
Dallas Mathiesen og Ingrid Poulson fra 1984. Dallas var i mange år
sekretær i EFRA, og er nå (2006) EFRAs president. I 2007 ser jeg at han
også er IFMAR president!
Det skal også nevnes at Dallas alltid var en kløpper til å lakkere!
Ellers ser man at navnet "Dallas" forplikter :-) Mon tro
om det er Terje Rosmo bak der???
1984 - Oslo Modellbilklubb skal arrangere EFRA Grand Prix for
1:8 Off-Road
Stop the press! Fra bladet Speed (klikk
for større bilde)
Etter det jeg vet så lå det en buggybane først der som OMKs
asfaltbane nå ligger. Mener å huske å ha sett et innslag på TV derfra
også på Norge Rundt (ta kontakt om du har opptaket!). Ellers så var det
en dal/søkk der banen ligger, og denne er fylt opp med masse, bla. fra
gamle jernbanesviller. Jeg vet ikke sikkert når OMKs nåværende
asfaltbane ble laget, men her er i alle fall et bilde fra byggingen:
(klikk for større bilde)
1984 - NM 1:8 Track
(klikk for større bilde)
1984 - firehjulstrekk og firehjulsSTYRING! I 1984 kom det noen biler med firehjulsstyring, bla.
elektrobuggien Kyosho Progress 4WDS. Her stappet man inn alle mulige
løsninger som konstruktørene kunne finne på, og litt til. Dette
"barnet" burde nok egentlig ha blitt abortert :-) Den ble heller aldri
noen vinnerbil internasjonalt. Hadde selv denne, og den funket ganske
bra... eller, vent nå litt... Husker at jeg var veldig i tvil før jeg
kjøpte den som guttunge. Det var en veldig kreativ og ambisiøs
konstruksjon. Men alt for komplisert og skjør. Den hadde enveislager
som satt ute i framfelgene, som fusket mye. Linker som løsnet lett.
Batteriet var plassert veldig høyt i bilen, noe som er ufordelaktig.
Kjededriften var mer av typen "spinkelt halskjede" - og ble strukket
veldig fort, man måtte stadig ta av ledd. Og oljefylt girkasse samt
bronselager... vel, moder'n var ikke helt begeistret over oljesølet uti
gangen... Det ble senere laget en Gallop og Gallop MK II, som var samme
chassis men med veltebur i stedet for karosseri. Uansett, konseptet ble
fort skrinlagt til fordel for Optima, som var en veldig bra
konkurransebil. MEN! Det første Nordiske Mesterskap - det vant den
jaggu! :-)
Cato Haakonsen bygget om sin Serpent Cobra 1:8 OR bil til å ha
firehjulsstyring, dette vha. 2 stk forstillinger:
Det skal nevnes at firehjulsstyring forsvant like fort som det kom - og
man har ikke sett det i bruk siden...
1984 - Associated Electrics lanserer sin RC10
Når RC-bil hadde sin store boom tidlig på 80-tallet, så var det to
merker som "definerte" RC-bil: Tamiya og Associated. Mens Tamiya tok
seg av mer "mainstream" delen av markedet så "eide" Associated
konkurransesegmentet. Og RC10 var grunnen til det. Før denne bilen med
gullbadekaret var å se på racerbanene så hadde det ikke tidligere vært
å oppdrive noen 2WD buggy som var laget KUN med tanke på best mulig
ytelse. Det fantes andre "racing buggier" på markedet, men deres
produsenter trodde at nedskalerte, "ordentlig bil" design og
konstruksjonsteknikker var veien til seierspallen. Associated tok i
bruk nye materialer og skisserte opp fremtiden for RC med formpresset
aluminium, glassfiber og plastikk. Takket være RC10'en så ble A-arm
fjæring med justerbare øvre linker, bakmotor, lukkede girkasser,
kuledifferensial, flate dempertårn, og oljedempere med stort volum.
Dette ble standarder for elektrisk off-road racing for det neste
tiåret. Og vel så det! Denne bilen markerte et vendepunkt!
1984 - The Grasshopper
Som nevnt over så tok Tamiya seg av mainstream markedet. The
Grasshopper fra Tamiya var en bil som egnet seg veldig godt for
nybegynnere, og de solge i bøtter og spann av denne! Mange som senere
har drevet med RC "seriøst" begynte med denne, eller en Hornet eller
Frog. Disse var ikke teknisk innovative eller hadde bra ytelse. Men de
hadde sjarm, og de var enkle og ganske robuste. Gresshoppa kom uten
oljedempere, og den passet derfor veldig bra til navnet sitt. For den
formelig "stusset" avgårde! The Grasshopper kom std. med en RS380
motor, og man kunne da kjøre veldig lenge på en batteripakke. Som
dengangen tok lang til å lade om man brukte vegglader. Denne bilen ble
det laget en reissue av i 2007, i likhet med The Hornet og The Frog.
1984 - og en STOR sensasjon! Eyvind Loyd Pettersen (til høyre) VINNER VM 1:10 off-road i
USA, dette er utvilsomt tidenes RC-bil prestasjon av en
nordmann! Han vant med en CRP-ombygd Kyosho Scorpion,
det var faktisk bilen til kona til Mr. CRP. Dessverre var det visst
ikke et "offisielt" VM, men hvem bryr seg egentlig om det - alle de
beste var med! Og det skal sies det at denne mannen - han er nok den
mest profesjonelle RC-bil utvøreren vi har sett i Norge. Jada, penger
var vel ikke noen begrensning, men han var utrolig profesjonell!
Grattis!!! Det ble avholdt et uoffisielt VM både i 1983 og 1984. Du kan
lese mye mer om det i et av Speed bladene fra 1984. Dette var det store
debut løpet for Team Associateds RC 10, med to teamførere i finalen...
de fikk ikke det det håpet på :-)
Eivind dro til USA året før helt alene for det alle første uoffisielle
VM'et. Men i 1984 hadde han med seg svensken Michael Persson og Jörgen
Andersson. Sistnevnte som mekk, og ingen hvem som helst. Han var da
dobbelt nordisk mester i 1:12 Track. Eivind kom på en fantastisk 5.
plass allerede i 1983, så han følte nok at med litt finpuss så var alt
mulig :-)
1984 - det første Nordiske Mesterskap i 1:10 OR
Her på berget har vi nå holdt på noen år med 1:10 OR, eller MRC som det
het den gangen. Men nå kommer man også i gang i Sverige. Og man drar
igang med intet mindre enn et Nordisk Mesterskap. Artikkelen under er
fra Idrettsbladet i Sverige, høsten 1984. Totalt 25 førere stilte til
start i "Kyosho Nordic Cup". Norges tre beste var på plass med nybakt
verdensmester Eivind Loyd Pettersen, Tom Nordby og Robert Haugland.
Alle de tre norske kom til A-finalen. Jörgen Andersson og Rickard Lund
gjorde her et comeback, begge med den splitter nye Kyosho Progress 4WDS.
Klassen var åpen, man kunne kjøre med både 2- og 4-hjulstrekk. Motor
var fritt, og man kunne bruke inntil 7-cellers batterier. Man kjørte
5-minutters heat. Det at man kjørte 7 celler kom nok fra USA, da man
hadde vært der og kjørt VM tidligere på året.
Innen dette løpet så hadde oppfatningen vært at 4WD var for tungt,
ømfindtlig og trakk for mye strøm. Men det skulle vise seg av 4WD var
tingen på denne løse grusbanen, og Jörgen vant med 1 runde foran Eivind
Loyd Pettersen med sin VM-vinnende 2WD. Vi ser forresten et par Tamiya
Frog her - utrolig at de kom til A-finale! Eivind var ikke særlig
fornøyd med å bli slått. Jörgen kjørte med Sping motorer og batterier,
de hadde noen motorer som var for hvasse for 1:12, men som viste seg å
passe perfekt i 1:10 OR. De batteriene som Eivind hadde lånt i VM satt
nå selvfølgelig i Jörgens bil :-)
Det ble ikke arrangert noe Nordisk i 1985, det ble i starten kun
avholdt annenhvert år.
Selve banen var en provisorisk bane på en fotballbane av grus. Det ble
et bra arrangement av Norrköping klubben, med Dallas Mathiesens
ungdomsgård (vanskligstilt ungdom) som basis for virksomheten. Denne
mannen har betydd utrolig mye for RC bilsporten i hele verden.
Til venstre ser vi Jörgen gjøre sin Progress klar. Den andre
er Leif Steen fra Ludvika, en betydningsfull person for RC sportens
utvikling i Sverige.
1984 - Siste nummer av Speed
Du har allerede fått med deg at dette fantastiske bladet som Tom
Hagelid m.fl. ga ut gjennom NrcBF stoppet opp etter bare noen få år.
Men her skal du få lese hele det siste nummeret - nr. 3/1984. Her kan
du bla. lese om Når Eivind Loyd Pettersen ble verdensmester, se en
annonse for FG Columbia fra Norwegian Modellers, samt en annonse fra
Camo (Cato+Morten) Import som holdt til i Kodal. Morten Skoli drev vel
på til litt utpå 90-tallet, og var kanskje mest kjent for å selge PB.
Enjoy! Klikk på bladet for å lese det!
1985 - Øystein Sundes Modææææælfly Kunne ikke dy meg fra å ta med denne. Det ble
laget en video av sangen til vår kjære Øystein Sunde i 1985, i
forbindelse med programmet "Mor'n du" på NRK 4. juledag 1985. Den
profesjonelle modellflyveren Rune Nessen styrte flyet. Under opptakene
havnet det i trærne, og de måtte få to brannbiler uten stige til å
hente det ned. En Rolls Royce vindmaskin fikk "matjorda til å stå som
skodde rundt øra" og laget propellvind så "staudene skvatt og
jordsmonnet minka". Eldar Vågan spilte "den gale" med modellflydilla.
(Om du finner et bedre opptak, så ta kontakt) Klikk for video
1985 - Novak 1 En av de første regulatorne som er pålitelig, og som folk har
råd til, er å finne i butikkhyllene. Den knall orange fargen er
fortsatt et godt varemerke! Den het "NESC-1". Novak hadde før dette
laget servoer, mottakere og ladere. Denne regulatoren var med ogvinne 2
VM-titler.Hele Novaks produkthistorie finner du her.
1985 - NM 1:12 Track på Romsås i Oslo
OMK arrangerer NM dette året, og Eivind Loyd Pettersen blir årets
norgesmester.
1985 - Det første VM for elektro terrengbiler
Dette fant selvfølgelig sted i USA hvor elektrobuggy alltid har vært
den desidert største klassen. Løpet ble avholdt ved The Ranch Pit Shop
i Del Mar, California. Dette var en søsterbutikk til Ponoma Ranch Pit
Stop, som var eid av Gil Losi Sr. Stock-klassen var for 2WD biler, mens
Open-klassen betydde 4WD. Verdensmestere for første gang ble "Jammin"
Jay Halsey i Stock og Gil Losi Jr. i Open. RC10 vant også VM i 87, 89,
91, 93, 95...
Jay Halsey's Accociated RC10,
virkelig en klassiker!
Gil Losi Jr.'s Yokomo Dogfighter.
Legg merke til alu-bøylen bak, den er "støttet opp", eller rettere sagt
"holdt igjen" av 2 stk. plast-strips....
Utdrag fra det aller første OMK-Nytt, februar 1985 Det du nu holder i hånden er det første nummer av klubbens
nye avis. Det er et internt organ for Oslo Modellbil Klubb, og skal i
utgangspunktet komme ut 10 ganger i året. Avisen skal ta for seg
klubbinformasjon og saker styret arbeider med, slik at medlemmene bedre
kan følge med i hva klubben egentlig driver med.
Avisen skal også ta for seg nyheter på R/C-bil markedet (som for
eksempel at Tamiya kommer med en ny 4-hjulstrekker 1/10 buggy med
KARDANG-DRIFT og ellers full butikk og lyder navnet HOT SHOT, antatt
pris ca. 1.500,- kr) og regelendringer både nasjonalt og
internasjonalt.
Den tekniske informasjonen kommer også til å omfatte gjennomgang av de
enkelte deler som et R/C-bil utstyr består av, samt tips angående
preparering og vedlikehold av R/C-bil.
1985, Terje Brynhildsen (?)
-Har du lyst til å lese det første nummeret som ble laget? OK, klikk her
da vel!
Det skal nevnes at flere av gutta som kjørte på denne tiden, var veldig
flinke på mange områder. Terje Haugen var visstnok VELDIG tidlig ute
med egen PC, og dyktig på det også. Terje Brynhildsen skal ha laget
sine egne ladere, utladere - OG egne, gode fartstregulatorer. Terje har
forøvrig i mange år (og fortsatt i 2006) vært å finne på messer og
arrangementer hvor han har laget et eget system hvor man kan kjøre
radiostyrt bil eller båt mot hverandre, hvor man sitter med ratt og
pedaler. Mr. Brynhildsens egne produkter!
(klikk for større bilder)
1985 - EM for 1:12 Track i Frekrikstad, Norge! Dette er ikke veldig godt kjent, men det er faktisk
tilfelle! Vinner ble A. Dobson fra Storbritania.
1985 - Yankee TR85
Tomo Lupus som vi har sett var jo litt av en snåling! Men denne franske
farkosten er heller ikke borte vekk! Den kom først med
forhjulstrekk(!). Senere også firehjulstrekk. Du
kan se en video her. Legg merke til at motoren sitter FORAN!
1985 - MRC Rabbit
Husker godt at jeg var innom Hobby Shop i "Lillebryggen" i
Kjøpmannsgata i Trondheim, duknakket (var så lavt under taket), og stod
og siklet på denne her... En fransk 1:8 OR bensinbil. Men de penga, de
penga... Ganske sær bil egentlig, med F1 karosseri på en buggy! :-)
MRC Rabbit. Klikk for større bilder!
1985 - NM for 1:8 Track i Larvik
Nå gutter, skal dere få en skikkelig godbit! Resultatet fra dette NM'et
fikk vi ikke tak i før i februar 2012! I anledning at David Hauer
forberedte en RC bil utstilling på Norsk Teknisk Museum. Vi har
tidligere spurt både Knut Egil Enger og Cato Haakonsen, og de trodde at
Knut Egil muligens vant. Men så viste det seg at Cato hadde VHS opptak
av løpet. De var i VHS C, så det måtte en kassett adapter til. Deretter
å digitalisere. Så nå kan du kose deg med å se kval, finale og
premieutdeling fra Gartnerhallen Raceway i Larvik! Cato Haakonsen
vinner i suveren stil! Klikk på bildene under for å se videoene! (via
YouTube)
Her kan du laste ned filene, og spille de av lokalt på din
egen PC om du ønsker:
1986 - NM for 1:8 Track i Larvik Først i januar 2012 fikk jeg tak i disse resultatene, stor
takk til Jørn Einar Lund! Avisartikkel før NM,
klikk for større bilde
Cato Haakonsen fra OMK, en av RC bil norges største pioneerer
stikker av med seieren igjen. Banen var som vanlig "Gartnerhallen
Raceway" (P-plassen). Det var med hele 34 førere. Cato vant med sin
Serpent hele 15 runder foran nestemann! Serpent okkuperte de 15 første
plassene! Det var ellers med noen 2 stk BP Nova, 2stk PB Alpha, 1 stk
Carlsson, 1 stk SG, og 1 stk Associated. Her er noen dokumenter fra
løpet: Heat-oppsett Totalresultater
Ellers så er det morsomt å legge merke til at rundetellingen
ble foretatt med "HAZOFT", laget av svensken Daniel Hazard. Han var en
av de bedre 1:8 TR førerne, og var fortsatt aktiv da jeg selv begynte i
1995. Frank Andersens kjente og kjære ProLap så ikke dagens lys før i
1990.
1986 - NM 1:12 Track på Sem
"Mr. Syre" himself, Terje Brynhildsen, troner øverst når alle omganger
er ferdigkjørt. På andreplass kommer Erik Artnzen.
1986 - NM 1:10 Off-Road Modified på Råholt
Pål Løvdal tar seieren med en Tamiya SuperShot. Morsomt at en Tamiya
vant ett NM! Pål er forøvrig mest kjent som 1:8 OR fører.
1986 - NM 1:10 Off-Road Standard i Grenland
Egil Holth vinner.
Arvtakeren til Kyoshos Scorpion var tohjulsdrevne Ultima og
firehjulsdrevne Optima. De var lette og seriøse konkurransebiler.
Optima tok 1., 2. og 3. plass i EM i Italia 1986. Ultima vant VM i
1987. Klikk for større bilder!
1986 - Nordisk 1:10 OR i Norrköping, Sverige Nordisk mesterskap i 1:10 OR ble avholdt i Norrköping i
Sverige i september. Iflg. reglementet kunne hvert nordiske land sende
inntil 16 førere. Ingen dansker kom, men åtte finner og to nordmenn.
Til sammen var det 54 deltakere. Vinner ble en suveren Jörgen Andersson
som kjørte med den akkurat da lanserte Kyosho Turbo Optima, "rett ut av
esken" med original dekk, Le Mans 480 Gold motor, Futaba 110
elektronisk fartsregulator og KO radio. De rakk bare såvidt å teste
bilen før løpet. Turbo Optima tok også andreplassen med Mikael
Pehrsson. På tjedje kom Åke Anderson med Kyosho Optima.
Banen var en 120 meter lang grusbane, på en til vanlig fotballbane.
Hvor man hadde posjonert ut 9 tonn med grus til tre hopp.
Førerplattformen bestod av Ce-Ges Transports to lastebiler.
Rundetelling ble foretatt elektronisk vha en datamaskin på utlån fra
Eivind Loyd Pettersen i Norge. Depot med fargeglade tak fra
Rent-a-tent. Det var tre kval omganger på lørdag. Videre var det
opprykksfinaler og kun én avgjørende A-finale.Det
var kun en klasse, og det var åpent både mht motor og 2- vs 4WD.
Firehjulstrekk var klart en fordel!
Legg merke til Alt Om Hobbys utskremte medarbeider! Selveste Dallas
Mathisen, nå (2014) president i både EFRA og IFMAR!
Løpsleder var Torbjörn Petterson. Og nå viste det seg at Jörgen hadde
ikke svensk lisens, så han ble ført opp med "norsk lisens". Dette ble
ikke godt mottatt av SBF, og den godeste Jörgen ble kalt inn på teppet
for å avgi en forklaring. Det ble truet med utestengning og andre
tiltak. Men når han viste frem sin gyldige, norske lisens så falt alle
argumenter i fisk. Datostemplingen på den norske lisensen viste at den
var gyldig under Nordisk 1986. Og det var jo slett ikke slik at den var
blitt tilbakedatert, som det ble insinuert. Nei, alldeles ikke...
(klikk for større bilder)
Akira Kogawa - en liten hyllest
Mannen som designet Optima'n heter Akira Kogawa (japansk). Han ble
ansatt hos Kyosho i en alder av 18 år, og hans først design var
tråkkemaskinen "Blizzard". Han er altså designeren bak mange høyt
elskede Kyosho-modeller som Optima Ultima (første generasjon), Mid'ene,
Scorpionene, Tomahawk, Maxxumm FF, Plazma, Fantom og Burns. Han
designet altså Scorpion'en i en alder av 20 år!!!
I 2006 lanserte HPI en veldig morsom bil: 1:5 Baja 5B - og at
den ligner veldig på en gammel Kyosho Scorpion / Ultima er ikke så rart
- det er samme mannen som har designet dem!
Kogawa flyttet til USA i 1988 og ble ansatt hos HPI (4
personer den gangen), og er nå (2008) sjefsdesinger for R&D
avdelingen hos HPI Racing USA. Han var med og designet den opprinnelige
HPI Nitro RS4, redesignet helt Micro-RS4, og hans siste verk er altså
denne fantastisk utseende 1:5 Baja'n. Som altså ser ut som en miks av
Scorpion og Ultima :-) Se under 2006 for mer info om den. Akira Kogawa - klikk for større
bilde
Her ser du noen av Kogawas
design - og hvor gammel han var når han designet dem. Klikk for større
bilde!
Her ser du Optiman's evolusjon,
eller "blodslinje" om du vil. Klikk for større bilde!
Om du er spesielt interessert i Kyosho, bør du ta en titt på disse "historiske sidene".
Tamiya Cup
Det skal ellers nevnes at "Tamiya Cup" var ganske populært på
80-tallet, og et veldig fint tiltak. Alle som hadde en Tamiya buggy
kunne delta i regionskonkurranser, deretter ha mulighet til å gå videre
til en landsfinale. For så igjen å kunne "go international" (tror jeg).
Veldig morsomt å delta i! Alle fikk diplom, og det var fine premier.
Spesielt for de som ikke hadde noen permanent bane var dette et
kjærkomment opplegg, da de laget midlertidige baner der og da om
nødvendig.
Videre var det visstnok så stor interesse for 1:10 OR på 80-tallet at
man måtte begrense antall deltakere til 120 pr. dag, ellers rakk man
ikke å arrangere det på en dag! :-) I England pr. 2007 er klassen
fortsatt så stor at de praktiserer dette. Det er til og med mange som
prøver å kvalifisere seg til "F-lisens" slik at de skal få lov å delta
i det britiske mesterskapet, hvor maks. 120 stiller til start i hver
klasse.
1986 - Tamiya Cup
Tror dette var året da dette ble arrangert for første gang. Det var et
kjempestort arrangement! I Trondheim foregikk landsdelsfinalen på
Brattøra, og ble arrangert av Hobby-Shop. Svein Harald Ytternes lå an
til å vinne med sin Supershot, men falt ned på andreplass av noe så
sjeldent som at akslingen i motoren løsnet fra vikligene. Dermed ble
det seier til supertrønderen Rune Gjengseth Løften, også med Supershot.
Han vant forøvrig det meste han stilte opp i av løp i Midt-Norge.
Landsdelsfinalen ble kjørt på asfaltbanen til OMK på Hvervenbukta.
Mange kjørte derfor med slicks. Dette var undertegnedes første
befatning med løpskjøring - og det ga absolutt mersmak! Alle fikk et
fint diplom og en Tamiya-button, og de beste fikk også pokal: (Klikk for større bilde) (Klikk for større bilde)
Her er en video fra 1985 eller 1986 fra et
program på TV som het "Simon Townsend's Wonderworld", som var et
barneprogram. I videoen kan du faktisk se Ray Wood (fra Australia), som
senere er blitt verdenskjent for sine RC-filmer (fra VM etc).
1986 - VM for 1:8 OR i Grenoble, Frankrike
Her er tre videoer derfra:
1987 - Tamiya Blackfoot Dette var vel ikke noen spesielt "bra" bil, men den fikk
igang en enorm interesse for monster trucks. Du kan tydelig se at
chassiset er hentet fra The Frog, med sin "space frame".
1987 - NM 1:12 Track i Larvik
Gode, gamle Egil Holt blir kåret til norges beste. Dag Bakke Nilsen tar
andreplassen. Det er 45 deltakere. Egil vinner 7,5 sekunder foran Dag
Bakke-Nilssen. Robert Haugland tar bronseplassen. Her kan du se komplett reslutatliste.
1987 - Tamiya Cup
Dette kjempearrangementet ble arrangert av Lyche, som på den tiden var
Tamiya-importør (pr. 2007 er det Hobbysport). Det ble arrangert hele 75
landsdelsfinaler - fra Hammerfest i nord til Mandal i sør. I Trondheim
foregikk landsdelskonkurransen utenfor butikken til Belboe &
Jensen, på asfalt. Til sammen deltok hele 2.000 førere i
kvalifiseringsomgangene. 68 førere ble så samlet til Norgesfinale på
Lyches bane i Drammen, og alle deltakerne samt mekanikere og foreldre
ble innkvartert på Müller hotell. Kvalifiseringen foregikk på lørdag,
og finalene på søndag. Her er en video av A-finalen i Drammen, hvor
selveste Petter Solberg (ja, rallyføreren!)
vinner foran Trondheims store sønn Rune Gjengseth Løften. Rune ledet en
liten stund, men Petter "Mr. Hollywood" Solberg trakk det lengste
strået til slutt! Rune satte i en helt ny LeMans 360 Gold før
A-finalen, og kjørte også med 8,4 volts batteri. Han kjørte også med
mekanisk fartsregulator mens Petter hadde elektronisk regulator. Så du
kan se på slutten av videoen at det er ganske tomt for strøm hos Rune.
Man kjørte med biler som Hotshot, Supershot, Boomerang og Bigwig.
Petters Bigwig var lettet for "dilldall" ble det kommentert av
storebror Henning. Legg merke til en rød Boomerang i finalen med 4
dempere, og tre foran! Det var visst ikke plass til flere dempere på
bilen :-) ... Man kan også se Henning
Solberg
i videoen (storebror i blå jakke og caps etter
seieren). Vinneren Petter fikk helgen etter kjøre mot Martin Schancke
med radiostyrt bil, pluss at han fikk være med til VM-finale i Osaka,
Japan med reise og opphold dekket. Det bør også nevnes at man var ikke
begrenset til å bruke Tamiya biler under kvalifiseringen, så Mr.
Hollywood kvalet inn med en Team Associated RC10. Snurr film &
enjoy!
Fra venstre: Rune Gjengseth Løften, Petter Solberg, Thomas Hage
Totalresultatene
A-finalistene. Kun 6 stk. grunnet begrenset med AM-frekvenser
Hadde hørt rykter om at Petter Solberg hadde vært norgesmester i
radiostyrt bil, og fikk det også bekreftet via hans egen, offisielle
websider. Og etter mye leting lyktes det ENDELIG å få tak i denne
videoen, og det ble da klart at det var Tamiya Cup han vant, som godt
kan kalles et slags norgesmesterskap :-) Tusen takk til Rune Løften som
hadde digitalisert den opprinnelige VHS-videoen. Hadde først greid i
2008 å spore opp videoen hos Spydeberg Motorklubb, men de fikk innbrudd
og videoen ble stjålet før jeg fikk kloa i den! Og der hadde den ligget
i 20 år... :-)))
Som nok en kuriositet kan vi nevne at Expert i 2009 i sitt julebilag
faktisk hadde en "Henning Solberg Edtiton" (han endre også opp som WRC
sjåfør) radiostyrt bil! Ringen er sluttet! B-b-b-billig også! (klikk
for større bilde)
1987 - Norges beste RC bil fører gjennom tidene tar sin
første NM tittel
I dag (2011) innehar Eirik Andreassen fantastiske 24(!) NM-titler. Nr.
to på lista er Helge Johannesen med 10 titler. Det hele startet for
Eirik med Standard NM for 1:10 OR på Råholt. Han sier han aldri glemmer
det løpet, da det resulterte i hans første NM-tittel. Og pokalen derfra
er også den eneste han har beholdt (det skal MYE plass til for å ta
vare på alle). Det var hele 130 deltakere, og det tok sin tid når det
var opprykksfinaler og det hele. Når A finalen skulle gå så begynte det
å bli mørkt ute, dette var jo på høsten og det var heller dårlig med
flomlys der. Første finalen vant Eirik med 7-8 sekunder. Før andre
finale var det skikkelig mørkt og alle hadde problemer med å se både
bilen sin og banen (mørk jord). Eirik visste da at den tredje finalen
ikke kom til å bli mulig å gjennomføre. Så det eneste han hadde å gjøre
var å komme mindre enn 7 sek bak Egil Holt, de la jo sammen tidene fra
2 finaler den gangen. Så han la seg på støtfangeren til Egil og lå der
til de passerte mål. Kald og beregnende allerede da! :-)
1987 - NrcBFs regelverk
Klikk på bildet for å få opp regelverket i sin helhet anno 1987!
1987 - VM for 1:10 OR i
Romsey, UK
På bildet under ser vi Masami Hirosaka med sine VM-vinnede biler. Den
sorte, røde og gule til venstre er hans Schumacher CAT XLS som han vant
VM i 87 med. Og det er den eneste bilen hvor han avviker fra sitt
trofaste grønne tema i lakkeringen. Han er forresten en veldig ydmyik
og
hyggelig person. På tross av at han har tusenvis av venner på Facebook
så sender han en personlig bursdagshilsen til alle sammen på japansk,
utrolig! Klikk for
større bilde
Her er en video fra løpet:
Og en til:
Bygging av asfaltbanen i Kodal, Vestfold 1988-89. Video:
1988 - NM 1:12 Track på Romsås i Oslo
Norgesmesterskapet blir nok en gang avholdt i Romsåshallen av OMK. Erik
Arntzen, som ble norgesmester helt tilbake i 1983, stikker av med
seieren. Runner-up blir Dag Bakke Nilsen.
1988 - NM 1:10 Off-Road Modified i Risør
Eirik Andreassen fra OMK tar sin første NM-tittel i buggy. Det skal
vise seg å bli noen år til neste gang han gjør det, men da gjør han det
til gangs.
1988 - NM 1:10 Off-Road Standard i Farsund
Dag Bakke Nilsen fra Hadeland står øverst på pallen når det hele er
over.
1988 - Tamiya Cup
Landsfinalen gikk igjen i Drammen. For Rune Gjengseth Løften fra
Trondheim, som for tredje gang hadde vunnet runden i Trondheim, gikk
alt på ræva. Han fikk låne en ny Avante fra Belboe & Jensen i
Trondheim. Hjulspindlene foran var så porøse at de knakk i første sving
i alle 3 kvalomgangene. Trondheims store håp var ikke videre fornøyd
da... hadde han bare kjørt sin gode, gamle Supershot...
1988 - Tamiya Clod Buster
"Big T" stod for nok et landemerke innen RC-bil. Dette var den første
bilen som hadde: Firehjulstrekk, firehjulsstyring, og 2x monster truck
motor. Den ble en kjempehit. Og ikke minst dukket det opp en liten
industri rundt denne og lignende biler med all slags custom-maskinerte
deler!
1988 - EM for 1:8 OR i Danmark
Philip Boeri fra Frankrike vinner med en Yankee med OPS motor. Philip Boeri europamester
1988 - VM for 1:8 OR i Italia Hjemmeføreren Maurizio Monesi tar VM med sin Garbo
Roadfighter og Mantua T4 motor. Gutta boyz! Buono ragazzi!
1988 - Hva med forhjulstrekk???
Joda... hvor skal vi starte :-) Først må vi påpeke at disse
forhjulstrekkerne ofte var "hjemmebrygg", samt at de funket bra på
baner før i tiden hvor det var svært lite grep. "Pop Rod", laget av en
japaner var en suksessrik forhjulstrekker. Chassiset var håndlaget, med
et "Winger" karosseri (ble laget som et alternativ til Boomerang). Den
ble brukt i "Super Stock 2WD" klassen i Japan. I april 1988 vant Grahoo
et japansk Grand Prix med denne. Bilen på bildene er en "Pop Rod II",
som er en gjenskapning han har laget på slutten av 90-tallet. Den har
bak 3 støtdempere, som jobber i symbiose. Systemet virker som en veldig
nøyaktig stabilisator, og er lett å justere. Bilen var dermed veldig
stabil, men kunne likevel ta svingene kjapt. Legg også merke til det
lave tyngdepunket, og at batterier er i SENTER! Lang forut for sin tid
denne kizen! Japaneren "Grahoo" har laget utrolig mye kult, ta en titt
i hans "showroom"! Originalen fra 1988
PoP Rod Mk II - Klikk for større
bilder!
Animasjon av fjæringen
Og så over til min personlige favoritt! Ryuz FF - som vant det japanske
mesterskapet på begynnelsen av 90-tallet en gang! Den noterte raskere
rundetider enn hva selveste Masami Hirosaka greide med sin
bakhjulstrekker - så de var sannelig konkurransedyktige på den tiden!
De spant ikke ut like lett som bakhjulstrekkerne. Og dette var som
nevnt på løst underlag, med datidens harde dekk med grove knaster. Så
forhjulstrekkerne var klart mer lettkjørte. De ble derimot aldri kjørt
med f.eks. i England, da de hadde baner med mer grep, og de kunne ikke
hevde seg. Innen IFMAR (VM) er forhjulstrekk forbudt. Dette ble gjort
for å forhindre at førerne måtte ha dette i tillegg til en
bakhjulstrekker. For VM er ikke kunstig underlag lov, og det må også
tåle en ukes hardkjør - så det går som regel på hardpakkede jordbaner -
med lite grep. Så man forbød det for å gjøre det enklere og billigere
for folk. (Dvs. du kan fortsatt stille med dem, men må da kjøre i 4WD
klassen) LRPs sensorbaserte traction control system ble forøvrig
forbudt av samme årsak. Denne Ryuz'en ser veldig futuristisk ut! Men
samtidig 80-talls! :-) Vi ser at endel deler fra AE RC10 er brukt, bla.
girkassa. Karosseriet er RCL Incident. Både Pop Rod'en og Ryuz'en var
"one offs", men det er mye Ryuz i Yokomo YRF-2.
For en fantastisk kreasjon!
Klikk for større bilder!
Men den var ikke død! Noen har den tydeligvis enda! Og kjører retroløp
med den i Japan! Om du liker retro MÅ du bare sjekke ut denne siden til
japsen Tanatwo - den heter "Time
Tunnel"!
Bilder av Ryuz fra 2008 - Klikk
for større bilder!
Nestemann er en Kyosho Maxxum FF (=Front-Forward?). På utsiden ser
denne ikke så veldig annerledes ut enn en vanlig firehjulstrekker på
den tiden. Visstnok skal bare en håndfull være produsert av disse. Mens
Nichimo laget langt flere forhjulstrekkere på 80-tallet med Spirit FF
og Vantage. Disse hadde samme chassis med hadde forskjellige
felger/dekk og karosseri. De var dermot ganske "chunky" og lignet litt
på Tamiya Hotshot. Når Kyosho derimot lanserte en forhjulstrekker noen
år senere så den mye mer ut som en løpsbil. Denne er også veldig
balansert i utseendet, med like store dekk/felger foran og bak. Mye
felles deler med Ultima og Optima. Legg også merke til den kule
integrerte bakvingen.
Klikk på den for å se "under the
hood"!
En av de mest frytinngytende box
art'ene jeg har sett! Sjekk de traktorbakdekka! Med pigg også??? Og den
übercoole vingen! Klikk for større bilde!
Klikk for større bilder!
Til slutt tar vi med en MRC (fransk) Sand
Master, også en forhjulstrekker:
Klikk for større bilde!
I 1991, i Frankrike, var det en skikkelig hype
for hjemmelagede forhjulstrekkere. På løse, støve baner var de
uslåelige! Og ved en krasj holdt de seg alltid på banen! De fleste var
blitt inspirert av bilder fra Japan og bygde seg egne kopier av disse.
1988 - Tamiya Avante
Dette må vel kunne regnes for å være Tamiyas mest overengineered'e bil
noensinne! Designet av japanske Fumito Taki, som også sto bak Sand
Scorcher. Fantastisk utseende og imponerende løsninger! Men i praksis
var bilen alt for tung - og tålte absolutt ingenting! :-) Kom også i en
2001-utgave der mer plast var benyttet, mens den opprinnelige hadde
mest metalldeler. Men fortsatt veldig skjør! :-) Se en promo-video av bilen her!
Dette var samtidig starten på Tamiyas "TRF" satsning. TRF står for
Tamiya Racing Factory. Avante'n var Tamiyas første fullblods løpsbil,
og kun det beste av det beste av materialer og løsninger ble brukt. OK,
visst ble den egentlig en flopp - men de forsøkte i alle fall å gjør
alt riktig med denne bilen. TRF ble grunnlagt for å være et test team
for akkurat denne bilen! Teamet deltok først i det japanske
mesterskapet, og fikk med seg mye erfaring derfra. Deretter dro de til
VM hvor de faktisk greide å komme på en hederlig 7. plass med denne
bilen. Det var en meget kompetent gjeng som Tamiya samlet sammen, og
dette må sies å være meget bra tatt i betrakning at det var første gang
de deltok i en internasjonal konkurranse. Noe av intensjonen med TRF
var å samle erfaring fra konkurranser, for så igjen å kunne lage enda
bedre løpsbiler.
Pr. november 2010 er det også klart at Tamiya kommer med en relansering
av dette stykket ingeniørkunst i februar 2011 - det det meste er som
før, men med noen oppgraderinger. Alt i "blister packs" og gode greier!
:-)
Game on! Visste du at det har blitt laget en rekke RC bil spill opp
gjennom årene? Det eneste seriøse er jo VRC, som i realiteten er en
simulator, og ikke et "fornøyelsesspill" :-) Her er en liten oversikt:
RC Pro-Am fra 1988, det tidligste jeg har kunnet finne. For Nintento.
Denne er ekstra interessant, da det er Team Losi sitt eget spill! Team
Losi Rc Racer fra 1998!
Radio Control Racers fra 1999, for PC.
Re-Volt for Playstation 1 og PC, fra 1999. Dette husker jeg å ha spilt
endel selv, bra kvalitet selv om det ikke lignet så mye på RC-bil
kjøring :-)
RC de Go for Playstation 1. Fra år 2000.
Tyco R/C for Playstation 1, fra 2000.
RC Revenge for Playstation 1, fra 2000.
RC Revenge Pro for Playstation 2, fra 2001.
-og så har vi den med den morsomste innpakningen i alle fall! RC Cars
fra
2003, for PC. Sex selger :-)
I den anledning må vi bare ta med denne - her er det en kar som sjekker
opp en hot babe på stranda ved hjelp av en RC bil, påmontert kamera,
mikrofon og høyttaler...
1989 - NM 1:12 Track i Skien
Håvard Stenberg får sin første NM-tittel i 1:12 Track, fulgt av Dag
Bakke Nilsen og Roy Grelland. Dag Bakke Nilsen har nå tre andreplasser
på rad, det vitner om jevn og bra kjøring! Det skal nevnes at Håvard
kjørte med en "stickpack" batteripakke.
1989 - Klasseinndelingen i elektrobuggy endres
I stedet for Standard og Modified kjører man nå klasse 2WD og 4WD.
1989 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Grenland
19.-20. august arrangerte Grenland Rc Bilklubb NM på Elstrøm Ring i
Skien. Været var strålende. 83 førere stilte til start, de aller fleste
fra områder sør i landet. Men førere fra Trondheim, Oppdal og Bergen
hadde også funnet veien. Banen var oppkjørt og "humplete" (som man sier
der nede) etter mye trening, men ingenting ble gjort med den - det var
tross alt et mesterskap for off-road. Det ble kjørt fire kvalheat på
lørdag og tre finaler på søndag, med to tellende. Det var profft
opplegg med speaker og AMB-rundetelling. For ikke å glemme elektronisk
resultattavle! 16-årige Øystein Asphjell fra Othilienborg, Trondheim
stilte med sin trauste RC10 som han hadde hatt i nesten hele sitt
RC-liv, samt en stor porsjon deler fra Caddilac Company (som faren drev
på si). Hans utrolig gode kjøring og utrolig raske bil resulterte i TQ
på lørdag. Viggo var den andre som greide å direktekvalifisere seg. På
den tiden kjørte man opprykk fra lavere finaler for de resterende. Det
ble litt for mye nerver for trønderen på søndag, og han kjørte derfor
middelmådig i den første finalen. Han var visstnok så nervøs at han
måtte henge på magen på rekkverket for i det hele tatt å greie å kjøre!
:-) Forventningspresset var dermed mye borte, og det gikk mye bedre i
de to resterende finalene. Han endte til slutt på en finfin
fjerdeplass. Vinner ble Viggo Andreassen fra Horten. Andremann ble
Thomas Hovden fra OMK. Og bronseplassen gikk til Eirik Andreassen fra
OMK. Alle tre på pallen kjørte for Team Small Size. Hjemmefavoritten
Stian Vala fikk det ikke til i kvalene, og var nede på 72. plass. Men
greide å klatre helt opp til 6. plass på søndagen. (Klikk for større bilder! Når du
holder markøren over bildene får du opp mer info)
1989 - TRCBKs klubbavis "Burnout"
I anledning et "vintage julebord" i 2007 (her var det ikke bare bilene
som var vintage :-), så fikk vi både sporet opp masse gamle bilder (de
over), samt noen utgaver av TRCBKs (Trondheim) sagnomsuste klubbavis
"Burnout"! På forsiden kan du se bilde av den gamle banen på Flotten i
Trondheim. Klikk på bildet for å lese hele September 1989 utgaven!
Her er noen bilder fra Flotten Raceway i sine glansdager: Klikk for større bilder!
1989 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Kongsvinger
Stian Vala fra Grenland blir dagens gladeste mann.
1989 - Kyosho Turbo Burns
Kyosho har en lang historie innen 1:8 fuel biler, men Burns serien er
antakelig den viktigste K-bilen i 1:8 buggy historien. Den satte
standarden for de store buggiene og var opphavet til Inferno, som har
en fantastisk merittliste. Inferno vant VM første gang i 1992.
1989 - Tamiya Cup - med trøndersk dominans!
Det går av stabelen 26.-27. august, igjen på Lyches bane i Drammen.
Ikke mer enn 28 førere deltok, 10 i 2WD og 18 i 4WD. Dette betød at
alle fikk kjøre finaler. De to vinnerne fra uttakingsløpet i Trondheim
var Thomas Johnsen (11 år gammel) og Owe Holm Olsen. Det ble kjørt tre
kvalomganger, men ingen av gutta fikk helt klaff der grunnet diverse
problemer. Thomas kjørte med sin fars Falcon og Owe kjørte en sort
Avante. Thomas startet i kvartfinale og kjørte seg oppover. I A-finalen
vant han begge finalene med en hel rundes forsprang. Faren var så
nervøs at han måtte gå seg en tur under finalene :-) En hoppende glad
Thomas kom ned fra plattformen med et skikkelig tigersprang. Dette
gjorde så sterkt inntrykk på en Tamiya-forhandler fra Valdrestraktene
at han måtte felle noen tårer... Owe kom litt skeivt ut i den første
A-finalen, etter å være innblandet i en mølje lå han på en 6. plass.
Men etter god opphenting ble det 2. posisjon ved målgang. I den andre
A-finalen så han seg aldri tilbake og vant i likhet med Thomas med en
hel runde. Dermed kunne to glade trøndere reise hjem med de to gjeveste
pokalene.
1989 - Team Losi JR-X2
Ikke før hadde Associateds RC10 begynt å virke uslåelig så
terrorieserte en ny buggy offroadbanene. Og ble også begynnelsen på det
som har vært RC industriens største rivalisering noensinne (Associated
vs. Losi). Oppfølgeren til JR-X2 var JRX-Pro, som hadde grafitt
chassis, et innovativt 5-link bakhjulsoppheng, 6-girs girkasse med
eksternt justerbar kulediff, og oljefylte støtdempere som man åpnet
nedenfra. Team Losi leverte til og med sine egne dekk til bilen, siden
de allerede var godt etablert også som dekkprodusent. Dette var "ekte"
gummidekk - kalt "Team Losi Naturals". Her kan du se en annonse for bilen. Legg merke til det helt spesielle
bakhjulsopphenget!
Hvordan overleve på RC i gamledager?
Tom Hagelid, dagens (2008) Kyosho importør og tidligere eier av
Norrace, kan fortelle følgende: Jeg tror de fleste som på en eller
annen måte er innenfor hobbybransjen som kommersiell handlende eller
som utøver kan være enige om at ingen er blitt rik på hobby i Norge.
Til det er markedet for lite. Noen av de tiltakene jeg gjorde på
80-tallet var å "produsere" noen enkle ting selv framfor å kjøpe det i
utlandet. Påfyllingsflasker: Jeg kjøpte plastflasker og korker. Kjøpte
aluminiumsrør som ble kappet, gjenget og montert. Dette var i noen år
den mest brukte påfyllingsflaska i Norge. Silikonolje: Kjøpte i kanner
og fylte over på småflasker. Starterhjul: Gode starterhjul var
vanskelig å oppdrive. Jeg fikk tak i noen kraftige gummimatter som en
skomaker i Lybekkergata i Oslo brukte til å såle støvler med. Hos han
kjøpte jeg matter og boret de ut i kjelleren hjemme. Det luktet svidd
gummi over hele huset, og det gikk med noen driller i arbeidet, men
disse starterhjulene var de hardeste man kunne få tak i på den tiden.
Det kanskje mest ekstreme var velteantenner til 1/12. Jeg kom over en
produsent av fiskestenger på Vestlandet. Toppene på glassfiberstengene
ble kappet av og var ubrukelig i deres sammenheng, men jeg fikk kjøpt
disse for - tror det var en krone pr. stk. Deretter stod jeg i
kjelleren og kappet, boret og limte toppkuler og bunnfester i delrin.
Problemet var at glassfiberen hadde ulik tykkelse derfor måtte fester
og topp borres i mange forskjellig dimensjoner og deretter tilpasses
glassfiberstanga. En møysommelig prosess, men det ble en billig
velteantenne. Jeg tok også med meg denne velteantenna til hobbymessen i
Nurnberg, og der solgte jeg antenna til både Bolink og Parma. Det ble
solgt så mange at det dekket turen og litt til. Med det viste seg
dessverre at antenna splittet seg ved større krasjer. Tanken var god ,
men kvaliteten ble over tid ikke god nok dessverre - og på den tiden
var også karbonantennene på vei inn på markedet.
Jeg drev altså en liten "småindustri" i kjelleren for å få
endene til å møtes. Over i USA var markedet annerledes. I 1988 dro jeg
til hobbymessen i Chicago sammen med Per Gustavsson fra Minicars i
Sverige og Peter deCarro fra Carrocar i Sverige. En av tingene vi ville
starte var import av noen dobbeldekker lexan vinger til 1/10 buggy.
Disse ble laget av Tim Morton. Tim var tidligere produktutvikler hos
Parma
og verdensmester i 1/12, og han hadde startet for seg selv.
Messemonteren til Tim var i prinsippet et campingbord og en 1x1 meter
piggvegg bak. På veggen viste han sine "produkter" - for det meste
skruer
og ledninger kjøpt på jernvaren og lagt i egne poser. Den eneste
produksjonen han hadde var disse vingene. Når Per og jeg sa at vi ville
starte import til Norge og Sverige var svaret "Sorry guys, til tross
for at
jeg har fått flere ansatte og utvidet produksjonen har jeg ingen
eksportkapasitet". Per og jeg så på hverandre - kan markedet virkelig
være så stort - en månedsproduksjon til Norge ville vært gjort i en
lunsjpause!
Dette bringer meg litt over på dagens marked (2008). Mange velger å
kjøpe sine rc greier i utlandet. Prisene er jo lavere der enn i Norge.
Det generelle kostnadsnivået i Norge, tvinger fram denne forskjellen.
Til utøvere av rc-sporten vil jeg bare si at grunnen er ikke grådighet
i hobbybransjen, men prisnivået må til for å overleve. Dersom bransjen
skulle legge seg på utenlandsnivå vil hobbyimportører og hobbybutikker
forsvinne fra markedet. Som det vil i alle andre bransjer om de skulle
følge utenlandsk prisnivå! Derfor bør du tenke gjennom før du bestiller
fra utlandet - vil du ha et levende rc miljø i Norge? Jeg er overbevist
om at dersom "alt" ble kjøpt i utlandet og importører/butikker legger
ned vil etter kort tid også rc hobbyen død. Det vil rett og slett ikke
bli rekruttering, (den kommer i stor grad via butikkene og importørenes
markedsføringsarbeid), og det vil bli for tungvindt for den vanlige
gutt i gata og bestille sine drev og linker fra utlandet. Min
oppfordring er derfor - tenk gjennom hvor du kjøper, støtt din lokale
forhandler, og la rc sporten leve!
/Tom Hagelid 22.8.08
1989- Kyoshos USA-1
Denne var den eneste reelle utfordreren til Tamiyas Clod Buster, og
Kyosho solgte i lang tid bøttevis av disse!
Her ser vi en "fullskala" USA-1
Her er en video fra et 1:8 Track løp i Kodal i
Vestfold fra 1989, antakelig da banen akkurat var blitt etablert:
