(bilder fra tidenes største norske filmsuksess - Flaaklypa
Grand Prix, med fokus på Rudolf Blodstrupmoen :-)
Forord
Oslo Modellbilklubb (OMK) rundet 20 år i 1997, og i slike anledninger kan det
være interessant å stoppe opp og se seg tilbake. Vi er i tillegg med på å oppleve
ikke bare et århundreskifte, men også et årtusenskifte. Nå har det vel ikke skjedd
veldig revolusjonerende ting de siste ti årene innen modellbil, det er vel mer
snakk om kontinuerlig raffinering av konstruksjoner, mer eksklusivt materialvalg
og stadige ytelsesforbedringer på forbrenningmotorer såvel som batterier. Men
går man enda ti år tilbake i tid, til OMKs og modellbilens spede begynnelse, da
skjedde det VELDIG mye på kort tid. Basisen i denne etterhvert omfattende historien
stammer fra en artikkel som Terje Brynhildsens skrev for OMK-Nytt i 1987, da OMK
rundet 10 år. Han tok for seg utvikling og hendelser helt fra modellbilens
absolutte opprinnelse i 1964 frem til 1983. Jeg har supplert med informasjon fra
før og etter dette tidsrommet, og en god del er også lagt inn i "Brynhildsens
epoke". Alle overskrifter og bilder er lagt til i ettertid.
NB! Dersom du har noen tilføyelser eller korrigeringer mottas disse med takk.
Sammen kan vi komplettere modellbilens historie. Send gjerne også gamle bilder,
så scanner vi dem inn (lover å returnere dem!). Jeg har planer om å fullføre
historien helt frem til i dag. Og i morgen...
Da denne siden vil bli oppdatert, anbefaler jeg å linke hit i stedet for
å kopiere innholdet ;-)
21.01.2000 Svein Harald Ytternes
1886 - Den første bilen (1:1)
Gottlieb Daimler durer gjennom gatene i Tyskland med sin "hesteløse"
vogn med bensinmotor.
1897 - Den første trådløse telegrafoverføring
Guglielmo Marconi sender det første trådløse signal over Bristol
kanal i England.
1920 - årene
Kommersiell radio er toppen av underholdning for folk flest.
1929 - magasiner
Tro det eller ei, men allerede da kunne man kjøpe "Model Airplane
News", og her fant man også info om de første motordrevne modellbilene.
Her hjemme på berget var vel svenskenes "Alt om Hobby" første
bekjentskap med RC-blader. Med hovedvekt på på modelljernbaner og
fly.
1930 - årene og "linbilar"
Den gule bilen du ser øverst som logoen på denne siden, er en "Tether
car" fra 30-årene. Disse hadde veldig bra skala-likhet og må
ha sett veldig spektakulære ut idet de gikk rundt og rundt en påle.
Legg merke til at den har tennplugg! Glødepluggen var fremdeles noen tiår
unna. Pålitelige motorer var uannsett spiren til motoriserte modellbiler.
Det skal også (hvis de ikke gjør det enda) være avholdt til
nyere tid (1997) mesterskap/rekordforsøk for hastighet, hvor man fortsatt
bruker slike "linbilar" som svenskene kaller dem. Vet at svensken Leif
Hallborg har vært med på dette. De har kun ett for- og bakhjul (som
en motorsykkel) og et sigarfomet karosseri. Se år 2001 for mer informasjon.
1939 - 1945, Andre Verdenskrig
Radiosignaler blir brukt til å styre bomfly og jagerfly til målene
sine. Krigen fører til en eksponensiell forbedring av radio teknologi.
Slutten av 40-årene
Radiostyrt eller "RC" blir født når de første modellflyene
blir utstyrt med simple radiosystemer fra Polk, Beacon og andre.
1950-årene
Modelljernbane-teknologien smitter over til slot-car ("bilbane"). De
første treffene for hjemmebygde RC-biler finner sted.
Slot-car racing har ikke noe med modellbilracing å gjøre! -Eller?
Hvem hadde vel ikke en Scaletrix bilbane som liten? Likevel har vel de færreste
som kjører modellbil sett på den som "i slekt med" sine avanserte radiostyrte
modellbiler (jeg er en av dem). Men etter å ha snoket litt rundt på www
har jeg endret mening. Faktisk så kan "sporstyrt" ("slot racing" på engelsk)
hevdes å være forløperen til dagens modellbiler. Det hele begynte så tidlig
som i 1912, da en gruppe selskaper og privatpersoner pønsket ut forskjellige
typer av modellbilracing systemer. Et utall metoder ble forsøkt for å styre
bilene: spor, skinner, vegger, gjerder, magneter osv. Selv om noen få av
disse fungerte, ble ingen av dem noen kommersiell suksess.
Aktiviteten tok seg opp etter andre verdenskrig, spesielt i England. Man utviklet
mer praktiske konsepter, og i 1957 lanserte den britiske leketøysfabrikanten Minimodels
bilbanen Scaletrix, som var det første kommersielle sportstyrte racing systemet
i verden. Som du sikkert kan tenke deg var det en braksuksess, både i England
og verden forøvrig. Det tok ikke lang tid før andre fabrikanter også hoppet på
karusellen.
Sporstyrt ble raskt big "bisniss", og Scaletrix brukte F1-føreren Jim Clark
i annonser for Scaletrix. En annen fører, Stirling Moss, ble brukt tidlig
i 60-årene av Aurora. De solgte ca. 2 millioner bilbaner og ca. 12 millioner
(!) biler - det er mye mer enn General Motors solgte på den tiden.
Det første nasjonale forbundet het ECRA (Electric Car Racing Association),
og ble opprettet i Storbritania i 1963.
Økningen i antallet kommersielle raceways tok skikkelig av. De aller første
kommersielle banene dukket naturlig nok opp i dollarens og markedsøkonomiens
Mekka - USA, i 1961.
Noen av banene var over 100 meter lange(!). Innen man skrev år 1966 fantes det
ca. 3.000(!) komersielle baner i USA og over 200 i Europa. Du blir vel ikke veldig
overrasket når jeg avslører at de fleste utøverne var menn.
Etterhvert ble selve konkuranssedelen veldig seriøs også, med premiepenger på
100.000 dollar(!) i USA. Ved en konkurranse i Paris deltok i 1966 så mange som
(hold deg fast!) 10.240 førere!!! Hvem sa at modellbilracing er en bortgjemt sport
for originaler?
Men allerede i 1967 begynte ballongen å sprekke. Store summer gjorde det til "våpenrustning"
- bilene ble mer og mer avanserte - og dyre. Fabrikantene formet egne fabrikksteam,
fant unge lovende førere, og sponset dem. Og bilene man fikk kjøpt over disk var
ikke mye tess lenger. Nå gjaldt det å kunne vikle om motorene, designe og bygge
din egen bil av pianotråd og messingrør, og ikke minst bruke time etter time for
å teste og trimme bilen. Resultatet ble at de unge og håpefulle sa takk og farvel.
Innen 1969 var antallet komersielle baner i USA redusert til 50 (fra tidligere
3.000 tre år tidligere). Snakk om nedtur! I dag (1999) er det omtrent 300 slike
baner i Amerika.
Vi skal ikke her gå i detalj om slotcars, men vi kan kort nevne at det finnes
forskjellige typer biler, i forskjellige skala. Det finnes bl.a. biler med
lexan-karosseri, "vinge-biler" som gjør unna en bane på 50 meter på under
2 sekunder, og "vintage" (veteran) biler.
En skikkelig veteran, en Llorens slotcar fra 1943.
Her er en hjemmelaget bil av messingdeler og pianotråd. Hadde du ikke urmakerfingre
så...
Happy sixties på batteridrift!
Tidlig på 60-tallet ble for første gang Ni-Cd (Nickel Cadmium) batterier
tatt i bruk av RC fantaster.
1964 - den første modellbil ser dagens lys
De første forsøk med RC-biler begynte i USA i 1964. Herrene Georg Sipos
og Norb Meyer putret rundt på parkeringsplassen med hjemmelagde biler, og
hjemmelaget radio(?). Men først tre år senere dukket den første klubben
opp i Los Angeles.
Skikkelig "Mad Scientist" utstyr! Dette er fra 50-tallet.
Ikke akkurat hva man kan kalle high-tech...
1970 - modellbiler blir kommersielt tilgjengelige
I 1970 ble det en viss organisert virksomhet, og man kunne velge mellom tre-fire
forskjellige byggesett. All kjøring skjedde med 1/8 bensinbanebiler, og parkeringsplasser
var det vanligste underlaget.
Den aller første kommersielle modellbil het "Ra Car" (UK),
og kom i 1969. Etter den kom "The Marker Machine", som visstnok var
en lekker sak. Et selskap ved navn Heatkit laget også byggesett med komplett
radioutstyr.
Her ser vi en annonse for en Heatkit Spectre. Radioutstyret
ser ikke så ulikt ut dagens utstyr!
En bil som bare må nevnes her er den som ble laget i 1970 av Dynamic i
Sør-California. Bare se på bildet først!
Du kommer senere i historien til å lese om "plankebiler" og
at biler med fjæring ikke var mainstream før på begynnelsen
av 80-tallet!!! Denne bilen var LANGT forut for sin tid! Full uavhengig fjæring
på alle fire hjul, oljestøtdempere og "coil overs". Ser
også ut som den har en avansert girkasse og diff. En alldeles fantastisk
konstruksjon til den gangen å være! Den ble ingen suksess da den
var FOR komplisert og den tålte ingenting. Tipper at også vekten
var alt for høy. Må ha vært en drøm for den som likte
å skru mye :-) Du kan se flere bilder av den her.
Dash I var den første modellbil som Kyosho lanserte, og det
var i 1970. Det var en banebil i 1:8 skala, drevet av en 3.1 ccm motor. Bilen
var den første i Japan og en av de få som ble masseprodusert den gangen. Det
var den første moderne RC-bil med sentrifugalclutch og brems. Kyosho har eksistert
siden 1963.
1971 - hvordan startet man en modellbil med glow-motor den gangen?
-Slik selvfølgelig! (Tredjemann, som holdt radioen og ga gass, er
ikke med på bildet :-). Bladet "Model Airplane News" hadde
en artikkel om hvordan du i en håndvendig kunne bygge om din sønns
sykkel til en praktisk liten starter for modellbiler med bensinmotor. Noen
eldre biler hadde en kôn slik som fly har foran propellen, utenpå
clutchen, slik at man kunne bruke samme type starter som for fly.
Dash III var en off-road bil som Kyosho lanserte så tidlig
som i 1972, og den er faktisk opphavet til den velkjente Inferno som brukes
mye på 80- og 90-tallet.
Kyosho brukte faktisk TV-reklame med kjendiser for å få frem budskapet om
at det ikke var vanskelig å bygge en radiostyrt modell.
1975 - So Cal!
I Sør-California er løpsavvikling kommet imponerdende langt allerede,
ta en titt på disse bildene: (fra Gene Hustings DVD'er)
Vi ser her en "race announcer" (løpsleder). Sjekk de kotelettene!
|
Frekvenstavle! Heatene er satt opp horisontalt, og fargene vertikalt representerer
de tilgjengelige frekvensene. Slik var man 100% sikker på at ingen
kjørte på samme frekvens. Enkelt og genialt! Det er kun seks
å velge i mellom, da man brukte AM-radioer (brukes fortsatt for billigutstyr
i 2007). |
Rundetelling anno 1975! Legg merke til at det er kun seks rundtellere, da
maks. seks kunne kjøre av gangen mht. frekvenser. Og seks frekvenser
- tom. på 80-tallet var det vanlig med AM-radio, og kun seks frekvenser.
Disse hadde (og har fortsatt) en fargekoding.
|
Man byttet på å gjøre denne jobben. For hver fører
i heatet er det en stoppeklokke (for kval) og en teller. Hver gang en bil
passerte fikk den en "tikk". Ikke som dagens AMB-system, men slett
ikke dumt! Mye bedre enn blyantstreker på en blokk i alle fall, slik
jeg husker det fra 80-tallet i Norge! |
Det var ikke noe pit-område der den gangen, så bilene sto i en sirkel
rundt banene, og alle hadde med seg egne mekkebord. Banene var også provisoriske,
med oppmalt layout på parkeringsplasser. Rundt banen satte man opp et demonterbart
plankegjerde. Alle som deltok måtte ta i et tak, skikkelig turnusordning!
:-)
Her er en video med litt
70s action!
1973 - den første brukbare rattradio ser dagens lys
"The brown box" eller Futaba 2F ble lansert i 1973. Dvs. i Norge ble
den kalt "Jern Futaba". Nå var det vel egentlig ikke den aller
første. På bildet under kan du også se en Orbit, men dette
var skikkelig simple greier. Det var generelt veldig dårlig radioutstyr
som ble solgt til modellbiler. Utstyret for fly var langt bedre, men produsentene
tenkte at det ikke var nødvendig med den samme kvaliteten for biler - de
skulle jo ikke så langt unna den som styrte. De glemte da at signaler forsvinner
i bakken, man står 10 stykker tett sammen, kjøreplattformene kunne
inneholde metallkonstruksjoner osv. Futabas "brune boks" kom også
en skikkelig god mottaker og gode servoer. Det var altså ikke den første
rattradioen, men den første PÅLITELIGE rattradioen. Hot-shots som
Anders Myrberg brukte denne. Rattradioen har blitt den mest utbredte - førstevalget
for de fleste som begynner med miniracing. Men ser man på de virkelig store
ute i verden (2001) - der det fortsatt stikkeradio som gjelder. Dette er nok delvis
fordi de begynte for veldig lenge siden - og delvis fordi det gir deg rett og
slett bedre kontroll.
Legg merke til at Futabas rattradio ikke hadde det vi i dag (2001) er vant
med - nemlig pistolgrep.
 |
 |
| Orbit rattradio - simple greier |
Futabas "Brown Box / Jern Futaba"
2F - den første proffe rattradio |
Enda en funky variant! Fra Kyosho
1975 - den spede begynnelse i Norge
I Norge leste vi om radiostyrte biler til øyet var stort og vått, men helt
frem til 1975 var vi avhengige av spor og strømførende skinner for å kjøre
modellbil. Da importerte en håndfull entusiaster fire-fem bensinbiler fra
Sverige, og disse ble demonstrasjonskjørt på Sjølystmessen samme år.
1975 - det første EM i 1:8 Track - og Ron Tons hemmelige fjæringsbil
I 1975 ble det første EM for 1/8 banebiler arrangert i Italia. Italienerne
dominerte stort med sine SG biler. Det var bare én mann som ødela moroa
for italienerne, og det var en ukjent nederlender med navnet Ron Ton.
Nederlenderen Ron Ton - som senere ble produktutvikler
for Serpent. Han laget Excel'en faktisk, og han hadde en fremgangsmåte som
gikk på prøving og feiling. Hans arvtaker i Serpent, Michael Salven - konstruerer
i stedet alt frem i form av 3D-modeller på PC.
Fjæring VS planke
Med sin hjemmelagde fjæringsbil (?), som var så hemmelig at ingen fikk se
under karosseriet, kjørte han fra alle spaghettigutta. I finalen fikk Ron
Ton erfare klassisk italiensk sportsånd på sitt beste. De dårligste italienerne
i finalen "ofret seg" ved konsekvent å prøve å kjøre Ron Ton av banen. Når
de lyktes, fulgte påsetterne opp med gå-sakte-aksjoner.
Det ble ikke EM-medalje på Ton det året, men han fikk fabrikks-kontrakt
med SG, og beskjed om å gjemme bort fjæringsbilen sin. RC-folket måtte vente
5 år før de fikk se en fjæringsbil neste gang.
Jeg vet ikke akkurat hvilket år denne bilen kom, men
den var arvtakeren etter Kyoshos Dash I, og fantes i utgavene Fantom 20
og Fantom 20 EXP 4WD. Men disse bilene ble hovedsaklig solgt i Japan, selv
om de var fremgangsrike over hele verden. Jeg vet heller ikke i hvilket
år Kysoho sluttet å lage 1:8 Track-biler, men i 1999 kom de på banen igjen
med en 1:8 bil - også denne med navnet Fantom. Og den kom til semifinale
i VM'99 i Cleremont-Ferrand i Frankrike.
1976 - biler å få kjøpt i Norge for første gang
I 1976 kom den første bensinbilen i salg hos Modell-Hobby, og den eneste
brukbare motoren på den tiden var Veco 3.2 cm2 som utviklet 0.6 hk. Ved
hjelp av et amerikansk trimsett (MC.COY) som kostet dobbelt så mye som motoren
kunne man få ut 0.8 hk.
På denne tiden var det en stor fordel å være finmekaniker, men nå er bilene blitt
så bra at det er nok å kjenne en. De som var så heldige å ha RC-bil i Norge
den gang, kunne velge om de ville kjøre i sand på parkeringsplassen til Medisinaldepotet,
eller i kål- og salatblader på Økerntorget.
Hva skal man velge? Tegning av Finn-Olav Aasen fra et gammelt
OMK-Nytt
1977 - det første VM for 1:8 Track
Det første VM for 1/8 banebiler ble arrangert i USA på Thorp Raceway 1977. 108
deltakere fra USA, England, Holland, Italia, Japan, Sveits og Sverige deltok,
men USA tok de ti første plassene. Alle ti kjørte Associated RC 100 "plankebil"
(bil uten fjæring) uten differensial.
Som vi ser av bildet - Gene Husting (jobber for Associated)
- 50 år og tar en 3. plass!
En RC-hippie fra 70-tallet, priceless!!!
På denne tiden er PB, SG og Serpent de mest populære bilene i Europa, men svensken
Per Gustavson ble likevel Europamester med Associated.
1977 - Den første radiostyrte Tamiya-bilen vises i Norge
Alt dette om VM gikk de fleste nordmenn hus forbi, men noe som ble lagt merke
til i Norge, var lanseringen av den første radiostyrte Tamiya-bilen.
Tamiya som hittil var kjent for sine plast byggesett, satte en liten elektromotor
i et Porsche 934 (911) Carrera byggesett, og drivkilde var 4 tørrbatterier.
Toppfarten var 15 km/t, hvilket imponerte alle som så den utenfor Modell-Hobby.
På enkelte av eskene sto det "suitable for radio control". Denne
bilen er i dag (2007) av mange sett på som "The Holy Grail"
for RC-biler. Hvordan ble den til? I 1976 hadde Tamiya brukt zillioner på
å designe og lage verktøy for å lage en 1:12 skala replika
av Porsche Carrera RSR (inkl. å kjøpe en 911 for full stripdown
bare for å få dimensjonene riktig). Det ferdige byggesettet solge
i akseptabelt antall, men de gikk ikke med overskudd... hvordan kunne man få
solgt mer? Styremedlemmene murret... en høy motorlyd skar gjennom luften.
"Den dumme, nye regnskapsføreren som leker med sine dumme RC-fly",
mumlet en av dem... "Taki-San er bare helt vill etter alt som har med RC
å gjøre", sa en annen... "Skitne, illeluktende modellmotorer",
sa en tredje... 12 måneder senere: Tamiyas RA1201, priset til 9800 yen
for kit'et og 17000 yen inkl. radio (en ekstravagant sum den gangen), selger
over ett hundre tusen enheter i sitt første år! Eventyret hadde
begynt...
Mer om Fumito Taki
Denne mannen er (pr. 2008) en levende legende, han jobber fortsatt hos Tamiya
og utvikler nye modeller. Han står bak ovvennevnte Porsche 934, men også
Bobla, HotShot, Avante osv. Her kan du lese et invervju av han fra September
2008 utgaven av det britiske Radio Control Car Racer:
Klikk for større bilder
I USA hadde man kjørt elektrobanebiler med 7.2 volt batterier og 540 motorer
et par års tid. Spesielle løpsbiler fra MRP, Leisure og Bolink nådde hastigheter
over 50 km/t, men ikke noe av dette utstyret ble importert til Norge.
1978 - F1 gateløp i Monaco
Det ble ikke arrangert VM for bensinbanebil dette året, men i Monaco ble
det arrangert et invitasjonsrace for de beste førerne i Europa og USA. Siden
løpet gikk på gatene i Monaco sentrum, skulle det brukes formula 1 karosserier
som i F1 løpet 14 dager tidligere.
Amerikanerne hadde jo dominert stort i VM 1977, men forholdene på Thorp-banen
var så spesielle at mange mente vinneren bare kunne regnes som verdensmester
på Thorp Raceway.
Monaco-banen var ny for alle, og det skulle vise seg at gutta på den andre
siden av "dammen" ikke behersket bortebane like godt. Det var ingen amerikanere
i finalen denne gang, og da nitro- og metanolrøyken hadde lagt seg, var
det Phil Greeno fra England som hadde flest runder.
Greeno kjørte en ny PB med differensial, noe ingen hadde hevdet seg med i løp
tidligere. Også 3., 4. og 6. mann kjørte tilsvarende biler. En annen overraskelse
var 16 år gamle Debbie Preston fra England, som kjørte inn på 2. plass i et race
med verdens beste førere. Vi håper at ALLE våre kvinnelige lesere nå har merket
seg at jenter kan kjøre RC-bil like fort som gutta!
Debbie Preston (UK)
Team UK, fra venstre: Debbie Preston, Ted Longshaw (kjent
butikkeier), Phil Greeno (vinneren i Monaco), Dave Martin, Phil Booth, Keith Plested
(mannen bak PB)
I VM 1977 fylte K&B-motorer de 60(!) første plassene, men i Monaco vant
Greeno med OPS, og biler med Super Tigre motorer kvalet også til A-finalen.
Salatblader og Cato Håkonsen
Her hjemme på berget gikk det fortsatt i salatblader på Økerntorget, men svenskene
hadde allerede laget flere asfaltbaner, blandt andre Väst-8-banen i Gøteborg.
For Cato Håkonsen ble det begynnelsen til et rikere og mer meningsfylt liv.
1978 - Norsk RC Bil Forbund (NrcBF) blir stiftet
Trenger å få dette endelig bekreftet, men vi vet med ganske stor sannsynlighet
at dette ble etablert dette året. Mest fordi norske utøvere trengte
lisensiering for å kunne delta i løp utenlands. Tom Hagelid var her
primus motor.
1978 - de første "modified" elektromotorene ser dagens
lys
"Big" Jim Greenmeyer tok ideen fra slotcar-racing, og håndlaget
540-size modified motorer. Han solgte disse for 69 dollar, mens "vanlige"
motorer gikk for 18 dollar. Mange trodde han var gal, men han greide ikke å
produsere dem fort nok til å dekke etterspørselen. Her er det vel
på sin plass å nevne begrepet "NDH" (Ny Dyr Hobby :-). Han
ble senere leder for Trinitys R&D avdeling.
1978 - Associateds RC12E
Bensindrevne 1:8 biler blir gjerne sett på som klassen som startet RC-bil hobbyen, men man skal ikke kjimse av 1:12 bilenes betydning heller! Disse små bilene fra Jerobee, JoMac, Bolink og andre gjorde det mulig for førere å konkurrere i mindre og ikke minste stillere format - og også innendørs. I likhet med de første 1:8 bilene var 1:12 bilene simple og krevde mye hjemmemekk for å få dem race-ready. Associated forandret på det med sin RC12E, en ut-av-esken racerbil som kombinerte enkelhet og holdbarhet. 12E utviklet seg senere til 12i, som var fabrikkens første bil med kulediff. Etter den kom 12L som fikk et langt liv.
1979 - VM for 1:8 Track - med norske deltakere!
Det er nå blitt det herrens år 1979, hvilket betydde nytt VM for 1/8 banebiler.
For første gang var norske deltakere med, og det var Terje Haugen og Per
Erik Syverstad som pakket kofferten og dro til Geneve i Sveits.
Da de fikk se banen ble de stående og glane mens øynene ble større og større.
Hvis vi ser på resultatlista ble øynene aldri store nok. Banen var 330 meter
lang og ble kjørt på en stor parkeringsplass. Feilen var at i Norge hadde
vi bare trent på et lite hjørne av Økerntorget isteden for å bruke hele
plassen.
Å plassere bilen på banen i 100 km/t når den var stor som en fyrstikkeske
var ingen lett oppgave. Den som klarte det best i kvalet var japaneren Ishihara.
Dette var en sensasjon siden det var første gang Japan var med i en internasjonal
konkurranse.
I finalen var det derimot Phil Booth fra England som vant. Phil kjørte PB
med O.P.S. motor, mens amerikanerne med sine Associated biler og K&B motorer
måtte nøye seg med 2. og 3. plassen. Fremdeles brukte alle "plankebiler",
så den tekniske utviklingen lå mest på motorer og dekk.
1979 - den første konkurransen i Norge
I Oslo ble den første RC-bil konkurransen i Norge arrangert. Stevnet ble avviklet
på Forsvarsmuseet på Akershus Festning. Løpet var for elektro banebiler, og alle
de beste brukte ombygde Tamiya Competition banebiler. Kun forstilling og motorbukk
var standard, og Per Erik Syverstad stod for designet.
Det var 600 betalende tilskuere i et rom som hadde plass til 150, så publikum
måtte sendes inn i omganger for å se litt hver. Pengene ble brukt til å
bygge et elektronisk rundetelleranlegg, som var et stort fremskritt i forhold
til blyanstreker og stoppeklokker, som var blitt brukt hittil.
Oslo RC-bil klubb
Høsten 1979 åpnet også Norrace Hobby på Stovner i Oslo. Dette var en LITEN butikk
med en LITEN innendørsbane, men ble raskt et samlingssted for medlemmer av Oslo
RC-bil klubb, som var navnet dengang.
Norrace var åpent fire timer tre kvelder i uken, og de ivrigste benyttet
omtrent hele åpningstiden til trening, sultefôret som de var på steder å
kjøre.
I perioden 1979-1980-1981 la mange av de beste kjørerne i Oslo-klubben grunnlaget
for sine ferdigheter på Norrace. Jeg kan nevne navn som Cato Håkonsen, Knut Egil
Enger, Tom Nordby, Terje Haugen, Terje Brynhildsen, Egil Holth, Erik Arntzen og
Robert Haugland. Alle disse har dominert modellbilsporten i Norge helt frem til
i dag.
Logoen til Norrace Hobby (Tom Hagelid, senere Kyosho-importøren
i Norge)
1980 - EM for 1:8 Track i Gøteborg - nordmennenes "hjemmebane"
I 1980 var det EM for 1/8 biler på Vest-8-banen i Gøteborg, og Norge stilte
med flere kjørere. Det var jo tross alt nordmennenes "hjemmebane".
Cato Håkonsen kvalet til semi i sport-klassen og ledet lenge semifinalen foran
Europa-eliten. I en krasj slutter styreservoen å virke, og det som ser ut til
å bli en sensasjon blir en 18. plass.
I formel-klassen blir Terje Haugen beste nordmann med en 13. plass, også Terje
hadde servoproblemer. Det hører med til historien at Terje og Cato få dager
før EM hadde kjøpt "super, duper Futaba coreless" servoer hver. Dette skulle
være de beste servoer som kunne skaffes for penger, og gleden var stor da de
fikk lagt fingrene på dem før EM. Såvidt jeg husker kollapset 7 servoer i løpet
av EM-helgen.
Mandag formiddag troppet Cato opp på Modell-Hobby med mord i blikket for å få
igjen pengene, og til Catos store overraskelse ble de byttet uten spørsmål.
Terje hadde vært der like før og forklart hva de kunne gjøre med coreless servoer
(kan ikke trykkes).
Men Norge vant banketten
Selv om resultatene på banen ellers ikke var noe å skrive hjem om, gjore de
norske seg desto mer bemerket på lørdagsfesten. Nordmennene ble utropt som vinnere
av festen, men av hensyn til pårørende i klubben skal vi ikke gå i detaljer
om hvordan seieren ble sikret.
På banen ble det seier til Serpent og Bervoets i formula, og Ron Ton i sportsklassen.
Ron Ton er nå medeier i Serpent sammen med Bervoets.
Fjæring er bare tull!
Engelskmannen Bob Errington kjørte verdens første serieproduserte fjæringsbil
(AMPS) til annen plass i begge klasser, men de fleste mente det skyldtes føreren
og ikke bilen. Fjæring på asfalt ble bedømt som unødvendig komplisert. Det var
bare buggybiler som behøvde fjæring.
Buggy å få kjøpt - men løp arrangeres ikke enda
Hittil hadde det bare vært banebiler i 1/8 og 1/12 å få kjøpt, men i 1980 kom
en rekke bensinbuggier på det norske markedet.
Den STORE boomen for RC-biler kom på 80-tallet. Takket være prisgunstige,
holdbare off-road kit og distribusjon via etablerte leke- og hobbybutikker.
Graupners Datsun Fairlady, Tomo Lupus, Hobby-products, Texas Wild Baja, Hirobo
Domeo og Sigma II fylte butikkhyllene, men i Norge var det ikke snakk om å kjøre
konkurranser.
En Texas Wild Baja 1:8 buggy (2WD)
Finmekanikernes gullalder
Man var fornøyd hvis bilene virket i fem minutter. Finmekanikerne i klubben
hadde en gullalder på denne tiden. Originaldelene holdt ikke, og reservedeler
var det dårlig med. I Sverige arrangerte de likevel det første mesterskapet
for bensinbuggier.
Tamiya "bobla" - de fleste nordmenns første møte med modellbil?
1980 var året da Tamiya "bobla" ble introdusert i Norge. Dette var den første
elektrobuggy med fjæring og oljestøtdempere, og er muligens den bilen som har
gitt flest nordmenn den første kontakt med en radiostyrt bil. Den kom også
i en utgave som het Rough Rider (enseter). Senere kom også en variant
med Ford Pickup karosseri. Boble-karosseriet hadde nok mest "appeal".
Den dukket opp i USA og andre steder allerede i 1979. Og før den dynamiske
duoen Sand Scorcher / Rough Rider var teknologien for off-road RC-biler i bunn
og grunn asfaltbiler med aggressive hjul påmontert. Bilene hadde elendige
kjøreegenskaper, og de var ca. like godt beskyttet mot elementene som
en sykkel som ble stående ute i regnet. Tamiya endret fullstendig på
dette - disse bilene hadde et chassis bestående av en aluminium-ramme,
og opphengsdeler av støpejern. De hadde vanntette radiobokser, og dette
ble ofte fremhevet i annonser. Til felles med noen få Kyosho kit var også
disse de første som kom med oljefylte støtdempere i "mainstream"
kit.
Mht. "vintage" og samlerverdi står nok Bobla høyest i
kurs! :-)
Tamiyas Sand Scorcher
Her kan du se en original
reklamevideo fra Tamiya av Bobla og Rough Rider! Husker at jeg selv kunne
stå i evigheter i butikkvinduet hos Lyche Hobby i Trondheim og se på
disse dødskuule videoene! Tegningene på eskene til byggesettene
var også veldig flotte!
Her har du en oversikt over flere klassiske reklamevideoer fra Tamiya: (noen
er private opptak)
-har du ikke hatt en av disse bilene som guttunge er du ikke tørr bak
øra! :-D
Her kan du se Tamiyas 100 første biler - i rekkefølge, så
slipper vi å lure mer på det:
Gamle Tamiya biler har forresten fått stor samleverdi i dag, som "vintage
RC" (Tamiyaclub.com regner de 150 første som vintage). Bare søk
på nettet - det finnes et utall sider! Og vil du ha en utgave som er "mint
conditon in box" må du blø for det!
Her er en annonse fra Frankrike hvor man solgte en Holiday Buggy komplett med
radioutstyr - OG en matchende bag! Alt man trengte for en vellykket reise! :-)
Mariekjeks?
Tamiya bobla var den beste som kunne kjøpes for penger den gang, men den var
langt fra perfekt. Demperne lakk som siler, bakfæringen var dimensjonert til
en lastebil, og metalldelene var støpt i en legering litt sterkere enn Mariekjeks.
Som vi sa, det var en gullalder for finmekanikerne. Radioboksen var vanntett,
så bilen kunne kjøre gjennom store vanndammer uten å ta skade.
Motoren var også innelukket, noe som ikke var så heldig - da den
ikke fikk kjøling.
Erst Lesen - Dann Bauen!
N oen husker kanskje denne? Den sto først i alle Tamiya byggebeskrivelser.
På denne tiden var det stort sett byggesett det gikk i, og en viktig del
av hobbyen var å bygge bilen selv, lakkere karosseriet osv. Dessverre
i dag (2007) så faller mange for "RTR" - hvor alt er klappet
og klart. Man får da ikke den samme "altoppslukende" hobbyen
- og man lærer ikke å forstå teknikken på samme måten.
Blir lett "bruk og kast" dessverre...
Batterier
De gule 1200SCE cellene rulet tidlig på 80-tallet, men de røde
1400SCR cellene som senere erstattet dem utklasset dem både mht. ytelse
og holdbarhet. Sanyo var veldig lenge den ledende batteriprodusenten.
"Wiper arm!"
Før man hadde elektroniske fartskontroller, så brukte man mekaniske.
Det var ganske enkelt en arm på en motstand (resistor). Man kjørte løp - og
plutselig mistet noen kontrollen på bilen sin - den føk omkring og veltet gjerne
noens mekkebord... Armen hadde da brent seg fast på enden av mostanden - full
speed ahead! Banepåsetterne måtte da jakte på bilen som om den var en rotte,
og førerne skrek "Wiper arm! Wiper arm!" og gjorde den håndbevegelsen som avbildet.
LOL!
Mercedes-cupen i 1:12 Track
For 1/12 elektrobiler ble det arrangert en innendørscup vinteren 1980. Den fikk
navnet Mercedes-cupen fordi alle måtte kjøre med Mercedes 500 SLC-karosseri.
Deltakerne ble fordelt på seks team, slik at det skulle være en rettferdig fordeling
av gode og dårlige førere. Alle på teamet hadde lik lakkering og teamjakke,
og representerte firmaer som Cederwall, Lois, VG, etc. Stevnene gikk på forskjellige
skoler og i samfunnshus i Oslo, og hverken før eller siden har vi klart å samle
36 deltakere hver fjortende dag i 1/12 klassen. Løpene skulle gå på linoleum
og parkettgulv, og en rask prøvekjøring viste at vi like gjerne kunne ha kjørt
på et islagt Jordal Amfi. Ett av racene ble kjørt på en konfirmasjonssøndag
– hvem hadde tenkt på det?! 2 av førerne skulle konfirmeres.
Da “søkte de” om få utsettelse på teknisk kontroll
for de måtte i kirka på formiddagen, men mellom kirka og middagen
kom de og kjørte rc-bil løp og Mercedes-cup. Teamånd og
rc-bil interesse? Jo så menn! Hvem de 2 var vites ikke den dag i dag,
men de er i alle fall godt voksne nå, og kan jo melde fra om de leser
dette! :-)
En gammel tegning fra OMK-Nytt av en 1:12 Track bil (eller
"MRE" som det het dengangen)
Silikondekk etter svenskekokkens oppskrift
Fra Sverige hørte vi rykter om silikondekk, og etter å ha blitt skikkelig frakjørt
på et stevne i Linkøping, lærte vi oss oppskriften. Dekkene måtte lages av Armaflex
isolasjonsmuffer for rør, og slipes i drill eller dreiebenk. Deretter måtte
de rulles flere omganger i hvit Dow Corning silikon til det ble en jevn overflate
av 2 mm lange og 0.5 mm tykke silikonhår.
De som ikke fikk til det, var dessverre sjanseløse. Bilene som ble brukt var
Mirage 12 eller Minicars med langsgående batterier og motoren bak bakakselen.
Dette var en bra kombinasjon på glatte underlag. Ingen hadde differensial og
alle brukte mekanisk fartskontroll.
Forhjulstrekk var ingen suksess
På denne tiden ble det reklamert for forhulsdrevne biler fra Graupner og Cambrio,
og disse skulle være alle andre fullstendig overlegne. I virkeligheten klarte
de aldri å hevde seg i store stevner hvor de beste med bakhjulsdrevne biler
var med.
1980- eller 81 - glattkjøring
Det har faktisk vært kjørt modellbil på Jordal Amfi. Tom
Hagelid leide Jordal og la ut bane. Det ble kjørt 1:8 banebil. Det var
mange deltagere, lite tilskuere, og SÅPE glatt betong. Det var vanskelig
å lage banemarkering for ingenting kunne skrus ned i fare for å
treffe fryserørene. Altså ingen suksess - og det ble aldri gjentatt...
1981 - den første fjæringbilen lanseres - men fjæring blir fremdeles
stemplet som unødvendig
I 1981 lanserte PB sin første fjæringsbil, men siden SG hadde en plankebil
som gikk like bra, ble fjæringsbiler fremdeles bedømt som unødvendig.
1981 - VM i 1:8 Track i USA
VM gikk i USA, og igjen var det en japaner som vant kvalet med en Kyosho og OS
motor. Finalen ble vunnet av Arturo Carbonell med Delta Eagle, Picco motor og
McCoy eksos. Bilen var veldig konkurransedyktig, men ganske skjør. Carbonell
hadde dominert amerikansk RC-bil siden starten, men dette var hans første internasjonale
seier. Han var sannsynligvis også den første heltidsansatte fabrikksfører i RC-sporten.
(Han kjører fremdeles Delta). På tross av at den høyre armen hans er delvis lammet
siden 8-års-alderen, hindret ikke dette ham i å bli verdensmester.
Gutta Boyz! (Art til høyre) Dette bildet er fra 70-tallet,
disse hippiene var tidlig ute! :-) Mon tro hva de tok seg etter finalen? Oooooh
yeah...
Arts vinnerbil (klikk for større bilder)
Terje Haugen som nå var ansatt som produksjonsutvikler på dekkfabrikken
Twinn K i USA, deltok for Norge, og nådde en ? plass.
Delta-bilen har alltid blitt betegnet som RC-bilenes Rolls Royce, men prisen har
begrenset bilens popularitet. Arts vinnerbil var på den tiden det dyreste
man fikk kjøpt. De fire første kjører plankebiler, men på 5., 7. og 8.
plass kommer PB med sine nye fjæringsbiler.
Alle så jo at de beste plankebilene gikk bedre enn fjæringsbilene, så fjæring
på banebiler ble fremdeles stemplet som tull.
1981 - EM for 1:8 TR på Väst-8, Gøteborg - prevensjon
på dekkene...
En liten historie fra Tom Hagelid: Det regnet (som det alltid gjør i "Blöteborg").
Plankebil var ikke lett da – og gode råd var dyre. Terje Haugen dro
i all stillhet til nærmeste bensinstasjon og kom tilbake med 2 dusin kondomer
og en liter STP olje! (Dama så litt rart på han!) Kondom på
dekkene, klipte av tuppen for å komme til hjulmutter og ut på banen.
Han fikk grep som INGEN annen – helt ut av første sving – da
var det bare "vup, vup" i gummien. Alt ble prøvd den gangen...
Fjæring ikke så dumt likevel?
Neste store løp var 1/8 EM i Østerrike. Formel-finalen skulle gjøres opp mellom
fire italienere (SG) og fire engelskmenn (PB fjæringsbil). Da Phil Greeno vant
mente mange at fjæring på banebiler ikke var så dumt likevel.
Pieter Bervoets vinner sportsklassen med Serpent, men denne finalen ble ødelagt
av regn og torden.
En gammel tegning fra OMK-Nytt av en 1:8 Track bil (klassen
het "MRR" den gangen)
1981 - Motorytelse og tuned pipes
Motorene utvikler nå ca. 1.3 hk med 50% nitrometan. K&B har falt helt av lasset
(i standard utgave), det er Picco, OPS og Super Tigre som dominerer. Den runde
tønnelyddemperen som har vært plassert bakerst på bilen blir nå erstattet av langsgående
avstemte lyddempere (tuned pipe).
Svenskene langt foran
I Norge pendler de aktive mellom Økern og Gøteborg, men arbeid med å skaffe tomt
til permanent bane er i gang. I Sverige finnes allerede fem-seks baner.
Første bensinbuggy med 4WD
Kyosho lanserer den første bensinbuggy med firehjulstrekk, men driftssikkerheten
er dårlig.
På Norrace blir det laget en utendørsbane for elektrobuggy. Det blir kjørt et
par løp, og alle bruker Tamiya boble. De beste har bygd om bilene med mykere bakfjæring,
doble støtdempere og resistor fartskontroll og lexankarosseri.
1981 - det første Nordiske Mesterskap for 1:12 Track - i Norge - og på teppe!
Dette året blir det første nordiske mesterskap for elektrobanebiler arrangert
på Romsås i Oslo. Klubben har kjøpt hundre meter teppe, så det er heldigvis slutt
på silikondekk. På treningen virker det veldig lovende for de norske. Svensker
og dansker blir frakjørt så det er en fryd (ingen finner er med). Svenskene fra
Stockholm er blitt forsinket, men det er jo verst for dem. Når de endelig kommer
og får bilene ut på banen, ønsker alle nordmenn at de aldri hadde funnet frem.
De fleste norske hadde på den tiden én motor og én batteripakke, nemlig de som
satt i bilen. Stockholmerne kunne velge mellom seks-sju motorer og like mange
batteripakker. Når kvalet var over var det seks svensker først, men Egil Holth
og Terje Brynhildsen tar de to siste plassene. Egil kjører en hjemmelaget bil,
som egentlig går like fort som de beste svenske, men nerver hindrer et bedre resultat.
Kvalet har vært 5 minutter, men finalen skal kjøres i 8 minutter, hvilket vi ikke
hadde begynt med i Norge på det tidspunket. Svenskene har selvfølgelig nok
strøm, og Jørgen Anderson vinner med Mirage 12. Terje Brynhildsen sikrer seg en
fjerdeplass. Egils hjemmelagde bil er 200g tyngre enn konkurrentenes og dette
straffer seg i finalen: Bilen går tom før 8 minutter. Teknisk er bilene uforandret
siden i fjor.
1981 - det første EM for 1:12 Track
To måneder senere er det tid for det første EM for elektrobanebil i Sveits. Eivind
Loyd, Knut Enger og Terje Brynhildsen reiser ned for å prøve lykken. Løpet skal
kjøres i åtte minutter og det brukes trimmede motorer. De norske har nok fart
men ikke nok strøm. Terje har mest strøm og kvaler til en semifinale hvor han
kommer sist. Jørgen Anderson fra Sverige debuterer med prototypen til Mirage T,
og det går styggfort. Han har lenge beste kvaltid, men i siste kval blir han slått
av en engelskmann med chassis av lexan bøyd i U-profil. Bilen heter Phantom og
tar 1. og 2. plass i finalen, mens Jørgen må nøye seg med 4. plass. Phantom har
batteriet på tvers og motoren foran bakakselen, og på teppeunderlag er det tydeligvis
den beste løsningen. Alle elektrobiler bruker nå differensial. Noen engelskmenn
bruker elektronisk fartskontroll, men disse var større og tyngre enn resistor
med servo så de fleste holdt seg til en mekanisk løsning.
1981 - Cato blir den aller første Norgesmester i modellbilkjøring - i klassen
1:12 Track
I slutten av året ble også det første NM for radiostyrte biler arrangert i Kristiansand.
Så vinneren her blir den første norske mester i historien. Løpet er for elektrobanebiler,
og Cato Håkonsen vant foran Terje Brynhildsen og Knut E. Enger. Oslo-klubben tok
de åtte første plassene og alle brukte de nye Mirage T eller Minicars Competition.
Mirage T fra 1982 (klikk for større bilde)
Manuell rundetelling med nogo attåt
Telling av runder foregår på denne tiden manuelt. En liten historie
fra 1/12 Nordisk på Romsås i 81 eller 82. Rundetelling den gangen
besto av Terje Brynhildsens manuelle telleapparat, hvor 8 mann satt ved mållinjen
og trykket for hver sin bil hver gang bilen passerte. Med 138 mann som var deltagerantallet
i Nordisk på det meste, 3 kval og opprykksfinaler ble noen og enhver teller
litt ør og ukonsentrert. Midt under et kval oppdager Svein Erik Arnesen
og Tom Hagelid, som var løpsledere og speakere, at en bil kjørte,
men ikke fikk telling. Den gangen var det livsfarlig å vise at det var usikkerhet
med tellingen. Én feil og alle ville protestere på for lite runder.
De valgte derfor en nødløsning og “avregnet” føreren
med manglende runder, snitt rundetid og hvor lenge de hadde kjørt. Det
ble ikke oppdaget, ingen protester og sikkert vant rette mann heatet også.
Protestfristen er vel nå overskredet, og ikke husker man hvilken fører
det gjaldt, så det er vel ikke så farlig om denne historien kommer
for en dag nå :-) Det er vel mer en historie enn en sak som vil bli forfulgt...
og Tom Hagelid kan sove bedre om natten :-)
1981 - første og andre nummer av Radio Race Car International (britisk
RC-bil blad)
Klikk for å lese dem!
1982 - en radiostyrt snøscooter fra søta bror!
Snøscooteren "Atomic 2000" ble produsert av RC Scooter AB
fra vinteren 1981/82. Det ble visstnok solgt mye av denne i Nord-Sverige, og det
ryktes også at det ble arrangert noen løp med den.
1982 - Nordisk 1:8 Track i Gøteborg - og fjæringsbiler er blitt standard
Alle de "store" 1/8 produsentene har nå kommet med fjæringsbiler. SG, Serpent,
PB og Delta har fjæring på alle fire hjul, mens Carlsson bare har fjæring på bakhjulene.
Første store dyst er Nordisk på Gøteborgbanen. I formel-klassen er Svein E. Arnesen
eneste nordmann i finalen og Svein havner på sjette plass etter en del mekaniske
problemer. I sportsklassen gjør Cato et kjempekval og noen svensker protosterer
og mener at Cato har fått for mange runder. Resultatet er riktig, men fordi resten
av kvalene kjøres i regn, strykes alle kval på tørt føre. Cato's nest beste kval
holder bare til kvartfinale og det blir Terje Haugen som redder dagen med en tredjeplass
i A-finalen i sportsklassen.
De forskjellige merkene er jevnt fordelt i resultatlista: Formel blir vunnet av
SG, og beste norske kjører Serpent. Sport blir vunnet av Carlsson, mens Terje
kjører Delta, og Cato kjører Serpent.
Cato Haakonsen i kjent stil - 1982
1982 - EM 1:8 Track
I EM var ingen nordmenn med, men italieneren Behrei vant i begge klassene
med SG fjæringsbil.
1982 - løp for bensinbuggy kommer i gang i Norge
Det blir for første gang kjørt nasjonale løp med bensinbuggy. Alle merker er representert
og det er klubber utenfor Oslo som er mest aktive. Klubber i Risør, Drammen og
Hønefoss dominerer sporten.
1982 - Det første NM for terrengbiler, både bensin og elektro - på Hvervenbukta
Det første NM for terrengbiler blir arrangert på en improvisert bane utenfor
kafeteriaen på Hvervenbukta Motorsenter. Det skal kåres Norgesmestre både
i elektro- og bensinbuggy.
Først skal elektrobuggy-mesteren kåres.
Den vanligste bilen er fremdeles Tamiya boble, men førere fra Team Norrace
bruker den nye AYK 556B.
Den store overraskelsen var bilene til Eivind Loyd og Terje Haugen. Eivind hadde
sett på buggy-VM i USA, og han hadde med to CRP-ombygde Tamiya biler i kofferten
tilbake. Ombygd betydde at bare gearkassehuset var originalt, og det var helt
tydelig at amerikanerne lå langt foran resten av verden når det gjaldt elektrobuggy.
En standard Tamiya eller AYK bil kostet på denne tiden ca. kr. 1.100, mens CRP-utstyret
kostet ca. kr. 3.500. Du forstår sikkert at resten av deltakerne ble 50% imponert
og 50% lange i ansiktet.
Her ser du noen varianter av CRP-ombygde SRB chassis. Ikke mye originalt igjen
nei! Og utrolig nok så kan du fortsatt få tak i vintage CRP-deler
på www.teamcrp.com (pr. 2007)
Selv om Egil Holth tok beste kval med sin AYK, var det Terje Haugen som
vant A-finalen med sin CRP. Tom Nordby og Trond Andresen tok 2. og 3. plass
med standard Tamiya bobler.
Norgesmesteren i bensinbuggy skulle også kåres.
Oslo-klubbens eneste aktive buggykjører, Kjell Pedersen, gjorde sitt livs
kjøring og vant kvalet. I finalen var det fire Lupus, 2 Graupner, en Sigma
og en Hirobo. Bortsett fra den ene Graupner-bilen var alle andre med bakhjulstrekk.
Svein Erik Andreassen fra Drammen ledet fra start med sin Hirobo-bil, men en teknisk
feil stoppet en tilsynelatende sikker seier. Den første buggy Norgesmester ble
Tor Steinar Knudsen fra Risør. Nummer to ble Eivind Loyd, og begge kjørte Lupus-biler.
1982 - banen på Hvervenbukta i Oslo blir til
Vet du hvordan OMK fikk tilgang til Hvervenbukta? Tom Hagelid & Co vurderte
første NM i buggy og lette etter et sted å lage en bane for en dag.
Tom hadde i ungdomsårene vært litt på Motorsenteret så
han ringte dit, besøkte de og fortalte hva det gjaldt. Positive som de
var fra første øyeblikk ble det ja til å lage bane på
øverste parkering – rett utenfor kafeteriaen. Man informerte om løpet
via plakater i området, og kjørte løpet med massevis av tilskuere.
Motorsenteret ble også veldig fornøyde og uttalte: “Tom, vi
har bare i dag hatt salg som tilsvarer 14 normale dager i kiosken”. Man
slipper ikke en positiv holdning, så rett etter NM'et ringte Hagelid igjen
og spurte om det fantes et område som vi kunne lage permanent bane på.
En rundtur i skogen ble gjort sammen med Terje Haugen og senterets leder Leif
Sommer. De fant ikke noe “sted i skogen” som var passende så
til slutt tilbød Leif Sommer størstedelen av parkeringsplassen til
senteret. Ikke så stor, men en begynnelse. Gutta bygde kjøreplattform,
og planerte området. En søndag de skulle ha dugnad stod det en gjeng
lastebiler med fyllmasse som skulle ned til båthavna i Hvervenbukta. Bommen
var stengt, men vi tilbød dem tømming hos oss, og de tømte
ikke bare den dagen, men også framover. Enden på visa var at området
plutselig ble så stort at kjøreplattforma sto helt feil. Den måtte
flyttes. Ny grunnmur, og deretter kranbil – så kom plattformen på
plass – ca som idag (2008). Deretter var det å bygge bane og det ble
Norges første permanente buggybane! Senere ble denne banen dagens asfaltbane.
Denne tegningen er fra OMK-Nytt eller Speed i 1982, og viser
banen OMK har tenkt å bygge. Det ble først en buggybane der asfaltbanen
nå ligger.
1982 - Kyosho Scorpion
I 1982 kom Kyosho med en giftig elektrobuggy som het Scorpion (avbildet er den
senere Turbo Scorpion), og den vakte oppmerksomhet over hele verden. Dette var
en ekstremt robust bil for sin tid, og likevel var kjøreegenskapene veldig gode.
Den hadde også lav vekt, og man hadde fokusert på ytelse fremfor mindre
spennende egenskaper som vanntett radioboks. Ideen kom fra Baja 1000-løpet i Mexico.
Rett før det hadde Kyosho hatt stor suksess med bensinbuggyen Land Jump i Sverige.
Den hadde firehjulsdrift og vant mange løp. Her kan du se en videosnutt
fra en Kyosho Scorpion reklame.
Tips! Dersom du har lyst til å SE Scorpion, Hot Shot, Bobla, JRX-2, Wild Willy
I osv., stikk innom Small Size Hobby Shop i Oslo! De har (pr. 2008: hadde...)
en glassmonter med disse gamle slagerne i strøken stand pluss endel andre biler.
Monteren hadde fortjent en mer sentral plassering i butikken, men du finner den
nok.
1982 - NM 1:12 Track - Cato vinner igjen
NM for 1/12 ble i år arrangert i Bergen. Den store nyheten var en ny type
Sanyo, som gir ca. ett minutt lengre kjøretid enn vi var vant med. I USA
eksperimenterte Associated med fjæringsbiler, men i Norge går det fremdeles
i Mirage T og Mincars Comp. Cato blir norgesmester for annen gang foran
Terje Haugen og Terje Brynhildsen.
(klikk for større bilde)
1982 - Nordisk 1:12 Track - igjen i Norge - og gutta har trent denne
gangen
Nordisk for 1/12 skal igjen arrangeres i Romsåshallen. De norske har denne gang
lagt seg i hardtrening og legger ut teppet hver helg på Rommen skole. Dette var
ikke bortkastet, for denne gang fikk vi fire norske i finalen, og det var dobbelt
norsk på toppen etter kvalet. Finalen begynte lovende med Knut E. Enger i ledelsen
og Terje Brynhildsen på annen plass. Etter halvkjørt løp har Terje 3/4 runde på
nestemann, men batteripakken har nå gjort sitt beste. Jørgen Anderson siger sakte
innpå, og 10 meter før mål blir Terje passert. Jørgen blir nordisk mester for
annet år på rad.
Jørgens Mirage 12 fra 1982
1982 - EM 1:12 Track i London - og tidenes hittil beste internasjonale
resultat av en nordmann
Senere på året blir Terje Haugen nummer 3 i EM for 1/12, i London, og dette
er den beste plasseringen en nordmann har gjort i et internasjonalt løp.
Annen plass i Nordisk og tredje plass i EM viser at vi kan hevde oss i toppen
når vi har treningsmuligheter. Men fra 1982 går det langsomt og sikkert
nedover med norske resultater i elektrobanebil.
1982 - det første VM for 1:12 Track
Det blir også kjørt VM for elektrobane for første gang i 1982. Løpet blir
kjørt på en asfaltbane i California. Amerikanerne dominerer stort og vinner
både standard og trimmet klasse. Kent Clausen blir mester i standard med
den nye Associated fjæringsbilen. Arturo Carbonell vinner trimmet klasse
med den nye Delta fjæringsbilen, og han er nå regjerende verdensmester i
to klasser.
1982 - "Speed" gis ut av NrcBF
Trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk tak i disse eksemplarene. Proffe
fyldige løpsrapporter, nyheter, tester etc. - med flotte bilder og tegninger.
På bildet under ser du de to første eksemplarene. Cato Haakonsen
pryder det aller første. På det andre har Bjørn Rybakken tegnet
forsiden. Tom Hagelid som startet og ledet NrcBF var primus motor også for
dette fantastiske bladet. Opplaget var på hele 2000 eks. og ble distribuert
via hobbybutikker over hele landet. Husk at PC var ikke oppfunnet den gangen -
han brukte en IBM maskin som hadde en form for minne slik at han kunne skrive
artikkelen og kunne redigere, men alt gikk via papir. Ut over det var det klipp,
lim og Lettraset.
(du kan klikke på det til venstre for å se det
i større format om du vil)
1982 og 1983 virker jo mer man studerer historien å ha vært den virkelig
store "gullalderen" for radiostyrt bilsport. "Alle" drev med
det da, produsentene tryllet frem fantastiske nye biler, og alt som hadde med
RC-bil å gjøre var utrolig gjennomført! Har hørt historier
om buggy-løp i Norge med over 200(!!!) deltakere, og da hadde man satt
tak på antall påmeldte - man måtte jo bli ferdig før
mørkets frembrudd... det skal visstnok ha vært med 120 deltakere
i 4WD i 1988.
1983 - og en STOR sensasjon!
Eyvind Loyd Pettersen (til høyre) VINNER VM 1:10 off-road i USA,
dette er utvilsomt tidenes RC-bil prestasjon av en nordmann!
Han vant med en CRP-ombygd Kyosho Scorpion. Dessverre var det visst ikke et
"offisielt" VM, men hvem bryr seg egentlig om det - alle de beste
var med! Og det skal sies det at denne mannen - han er nok den mest profesjonelle
RC-bil utvøreren vi har sett i Norge. Jada, penger var vel ikke noen
begrensning, men han var utrolig profesjonell! Grattis!!!
1983 - hva er best av bakhjulstrekk og firehjulstrekk i bensinbuggy?
Eliten i Oslo-klubben kjører nå aktivt bensinbuggy, alle kjører Lupus og med
disse vinner de det som er i Norge og i Sverige. Selv om det er flere firehjulstrekkere
på markedet kan de ikke hamle opp med Lupus-fjæringen.
På kontinentet er det derimot firehjulstrekk for alle penga. Garbo og Yankee
dominerer mens Kyosho/Graupner gjør det bra i Vest-Tyskland.
Garbo firehjulstrekker
1983 - det første EM for 1:8 Off-road
Det første EM går i Sveits, og 102 deltakere er påmeldt. Kun tre av disse er
bakhjulstrekkere fra Norge og Sverige. Fra Norge (Fredrikstad) stilte Eivind
Loyd (med Lupus) og Svein Andreassen (Yankee). Det var mange overbærende blikk
til de stakkars skandinavene som ikke visste at bakhjulstrekk var gammeldags.
Da Eivind lå på en fjerde plass etter første kvalomgang, visste ikke konkurrentene
hva de skulle tro. I semifinalen gikk Eivinds mottagerbatterier tomme for strøm,
slik at han endte på femtende plass. Mange av de "store" kontinentale førerne
pustet lettet ut da de slapp å bli slått av en bakhjulstrekker.
Tomo Lupus var første del av 80-tallets store buggy. En gedigen bil med
aluminiumsramme og støpte deler overalt. Diff og aksler ut til kjededrift
var innebygget i lange, slepende bærearmer.
Bilen hadde noen mangler og ømtålige punkter, for å si det
mildt. Man skrudde i 10 timer og kjørte i 1 om man var heldig. Så
noen korrigeringer ble foretatt. I Team Norrace bilene tok Knut Enger ut diffen,
dreide ned, freste ut og monterte inn fantastiske helkapslede PB differ. Da
røk ikke diffen lenger, men de lange slepende bærearmende gjorde
at bærearmen brakk “hver” gang den fikk en smell på
bakhjulet. Derfor lagde og produserte vi stoppere på baksiden av bærearmen
mot bakre chassis. Da holdt bærearmen, men da begynte lagerholderen på
yttersiden av bærearmen å ryke av slagene. Så man fikk laget
også nye sånne, men da bøyde drivakselen seg.. så man
gikk tilbake til originale lagerholdere fordi disse var lette å bytte!
Teamet produserte også radioplater i glassfiber for å få plass
til doble styreservoer. Bilen ble helt uslåelig og når Eivind Loyd
Pettersen med Knut Enger som mekk dro til Sveits for EM hadde han en vinnerbil
til tross for at 4WD var godt i gang. Tidlig under trening hoppet Eivind så
langt og landet så hardt at hele bakre delen av chassiset brakk tvers
av. Kan love at Eivind og Knut hadde reservedeler nok, men ikke den bakre chassisdelen
– og der var også PB diffen montert så det ville vært
umulig å bytte. Derfor – ut å kjøpe sag og en karbon
chassisplate fra Serpent (ja, karbon allerede i 82/83!), som ble saget til av
verktøymaker Knut Enger. Og med epoxy og skruer spjelket han hele det
bakre chassiset – og det ble en “patent” som flere fulgte
opp på Lupusen siden!
Vinnerbilen: Martinez sin Yankee 4WD
Finalen ble et oppgjør mellom Yankee og Garbo, og det var 12 år (!!!) gamle
Pedro Martinez med Yankee/Picco som tok ledelsen. Selv om Garbo-kjørerne
gjorde så godt de kunne for å kjøre ham av banen sikret Pedro seg likevel seieren
med en runde. At resultatet ikke var en tilfeldighet skulle de neste EM-rundene
i buggy vise. (Han ble også spansk mester 83, 84, 85 - og vant hver eneste
runde!) Vet du hvem han er? Tenk NØYE etter - hva tror du han gjør
nå? (2001) Er det ikke noe kjent med det navnet? ;-)
Liten gutt - STOR fører! (Tror ikke dette bildet er
fra 83, det er antakelig noe senere, da han her holder en Garbo-bil)
1983 - NM for 1:8 Off-road i Spikkestad - firehjulstrekkere er sjanseløse
NM for bensinbuggy ble kjørt i Spikkestad. I finalen feide Terje Haugen og Knut
Enger all firehjulstrekkermotstand til side ved å ta første og annen plass med
sine Lupuser. Firehjulstrekkerne er ikke pålitelige nok enda. Bevingede
ord i så henseende: To finish first - first you have to finish. Men nå
skal det sies at fjæringen på disse bilene visstnok var overlegen.
Det er en viktig forutsetning for å få kreftene ned i bakken. Kjørestilen
var en helt annen enn for de med trekk på alle fire - det gikk så
sandspruten sto, med løft på innerhjulet og skikkelig "oppstill"
i svingene.
Terje Haugen 1983
Lupusen og dens fjæring var ikke lett å hamle opp med. En solid og tydeligvis
meget driftssikker kvalitestbil! Legg merke til plasseringen av motor og potte
- langt bak bakhjulene! Og den hadde visstnok en drivreim (kjede?) INNI hver
av bærearmene bak! Skal si ting har endret seg med årenes løp...
Denne er laget av et firma i Småland, Sverige - Torringe Hobby. Karosseriet
er (selvfølgelig) en Volvo 343. Ser ut til å ha svært mange
likhetstrekk med Lupus'en.
Cipolla motorer
På Lupustiden importerte Norrace bla. Cipollamotorer. Italienske motorer
med begrenset levetid. Lupusbilene var tunge, og underlaget alltid tungt, så
motorene gikk varme. 2 kjøletopper ble montert ovenpå hverandre
– det hjalp litt, men ikke mye – vi hadde stort forbruk av motorer.
Hvert teammedlem brukte 2 til 3 motorer pr. race(!). En til trening/kval. En
til semi og en til finalen. Pluss nye plugger hver gang bilen ble satt på
banen. Godt ikke motoren kostet mer enn 145 kroner i innkjøp fra Italia!
Buggyluftfilter med skumgummi - en norsk oppfinnelse!
Alle filtre som kom var papir bensinfiltre fra ordentlige biler. Disse ble brukt
over hele verden og i alle sammenhenger. Terje Haugen som hadde en fortid fra
motocross kom på en idé som han utviklet sammen med Knut Enger.
I motocross ble det benyttet skumgummifiltere med olje. Terje/Knut utviklet
et skumgummifilter, som antakelig er det første i sitt slag i verden.
Man hadde i hvert fall ikke klart å oppdrive noen som benyttet skumgummi
før Terje og Knut kom med sin patent. Den bestod av en "finger"
med en plate i bunnen – huller i begge deler. Over fingern tredde man
en skumgummi klippet og limt av motocross skumgummi, som ble satt inn med Bel-Ray
olje, alt innkjøpt hos Roy Snellingen i Gamlebyen. Det hele ble dekket
til av et spraybokslokk. Montert på forgasseren via en silikonslange.
Ingen filtre var så bra som dette – og såvidt man vet det
første i sitt slag i verden! Filteret var så suverent at Peter
de Carro (Carrocar, Sverige) og Tom Hagelid fikk satt dette i produksjon. Siden
både Peter og Tom var OPS importører (italiensk motor som var dominerende
på 80-tallet – nå nesten utradert av kartet pr. 2008) var
det naturlig for dem å vise filteret til OPS. I mange år kjøpte
OPS filtere av disse to som i flere år ble deres buggyfilter. Skumgummifilteret,
som benyttes i all sammenheng i dag, kan altså ha oppstått i Norge
tidlig på 80-tallet!!!
1983 - det aller første NM for 1:8 Track - Knut E. Enger blir den første
Norgesmesteren
NM for bensinbanebiler blir arrangert for første gang i 1983. Det er Larvik
som er arrangørklubb, mens Oslo-klubben holdt det tekniske utstyret. Banen blir
laget på en asfaltplass utenfor byen, og den har faktisk vært uforandret frem
til i dag.
Oslo-førernes rutine kommer igjen til sin rett, og Knut E. Enger blir norgesmester
for første gang. Elektrospesialisten Egil Holth overrasker med å ta annen plass
mens Eivind L. Pedersen (Pettersen?) tar tredje plass.
Serpent først ute med girboks for 1:8 Track
Serpent er første bil med gearboks, og støtdempere er nå standard på de tre
store i Europa, dvs. SG, PB og Serpent. Internasjonalt er det SG og PB som gjør
best i fra seg, vel og merke uten gearboks.
4WD elektro kommer - men teknikken er for dårlig
På elektrosiden kommer Tamiya med sin første konkurransebil siden "Bobla" (den
kom i utlandet i 82). Bilen er Super Champ, men den er baktung og styrer dårlig.
Hirobo og Yokomo kommer med firehjulstrekkere, men begge har for mye tap i drivverket
og er mislykkede som konkurransebiler.
Annonse for SuperChamp fra 1983 (klikk for større
bilde)
1983 - elektrobuggy deles i to klasser
Elektrobuggy er nå delt i to klasser, en klasse hvor bil og motor er standard,
og trimmet klasse hvor bil og motor kan modifiseres. I trimmet klasse er det
lov med inntil åtte celler.
1983 - NM i elektrobuggy i Drammen
NM blir kjørt i Drammen og Eivind Loyd vinner standardklassen med AYK. I trimmet
klasse vinner Terje Brynhildsen med Tamiya/CRP og de neste fire plassene fylles
også opp av Tamiya/CRP-biler.
Loyds Toys var et skikkelig seriøst team på
denne tiden (klikk for større bilde) - hvem ville ikke ha vært
med der? Bildet er en annonse for "butikken" til Loyd.
1983 - Nordisk for 1:12 Track på Romsås igjen
I Nordisk for 1/12 på Romsås er det ikke mye nytt. Finn Gjersøe fra Danmark
vinner med en Parma Panther. Norge har to stykker i finalen denne gang, og Terje
Haugen blir beste norske med en fjerde plass.
Finn Gjersøe (DK)
Ellers kunne man lese om at den gode dansken hadde blitt diskvalifisert i EM
dette året...
1983 - NM 1:12 Track i Fredrikstad - fjæringsbiler er nå tingen også i denne
klassen!
Et par måneder senere er det NM i Fredrikstad. 17 år gamle Erik Arntzen får
den nye Ass. fjæringsbilen dagen før NM, som førstemann i Norge. Den bilen gjorde
rent bord i EM, og i NM går det på samme måten. Erik leder fra start til mål,
og bilen har klart bedre kjøreegenskaper enn de andre.
Erik Arntzen 1983. Tror vi ser Egil Holth i bakgrunnen.
Begge med "jern Futaba".
1983 - VM 1:8 Track i Carnoux, Frankrike
(fra OMK-Nytt el. Speed 1983)
Oppdatering pr. 27.3.08: Jukka Vatanen fra Finland (tidligere AE importør)
kan fortelle oss at det var italieneren som vant, ikke franskmannen. Organisatoren,
en mafioso fra Middelhavet, stjal resultatene fra finalen og utropte franskmannen
som vinner. IMFAR representantene Gene Husting og Mike Reedy, som hadde fulgt
finalen nøye, fikk stoppet premieutdelingen ... Juryen måtte se
igjennom en video fra finalen og manuelt telle rundene på nytt. Lecat
var altså IKKE vinneren. Organisatoren (og eieren) ble så forbannet
at han fikk tak i bulldozere etter løpet og fikk jevnet hele anlegget
med jorden! Det var visstnok en fantastisk bane med doserte svinger (Monza style).
Tenk så bortkastet! PB-bilene med monocoque chassis var kopier av US Associated
biler. De første bilene med 2-girs girkasser var også å finne
der.
1983 - første rattradio med pistolgrep
KO Propo er først ute med dette. De skulle også stå for et
stort fremskritt senere, nemlig PCM teknologien (Pulse Code Modulation). I motseting
til AM (Amplitude Modulation) og FM (Frequency Modulation) tilbyr PCM "fail
safe". De var også mer pålitelige.
1983 - En ordentlig skøyer blir lansert - Tamiyas Wild Willy
Fører-figuren hadde et overdimensjonert hode/hjelm - og er blitt en klassiker
i likhet med bilen i seg selv!
Virkelig en av de store klassikerne! Denne flotte og detaljerte modellen gikk
på bakhjulene om man ga full gass. Og den hadde "wheelie bars" bak som sørget
for at den ikke slo rundt - men bare fortsatte bortover på bakhjulene. Selv
om den så ut som en terrengbil så egnet den seg best på flatt underlag. Solid
og god konstrukjon var det også. Denne har blitt en kult-bil og et yndet samleobjekt
i Vintage-miljøet. Her er den flotteste utgaven jeg noensinne har sett, i vinter-kamo:
Den eies av "Simensays" på Tamiyaclub.com - og er lakkert av
Franck Edet (WW2ModelMaker.com). Edet er ekspert på "pictoramas", dvs. å lage
små landskap med scener fra f.eks. Andre Verdenskrig. Dette er kunst!
Her kan du se en liten filmsnutt med denne crazy bilen!
1983 - Marui Big Bear
Denne monster truck'en i skala 1:12(!) var ikke noe teknologisk vidunder, men
den var den første som paret latterlig overdimensjonerte hjul med en RC-bil.
Ytelsen var tam, men den så imponerende ut!
1984 - NM 1:12 Track i Stokke
Terje Brynhildsen fra OMK vinner, med Egil Holt fra OMK på andreplass. Dette
beviser nok en gang det gamle ordtaket "de gamle er eldst".
1984 - NM 1:10 Off-Road i Fredrikstad
Øyvind Loyd Pettersen vinner klasse Modified, mens Egil Holth vinner klasse
Standard.
1984 - Speed stopper opp
Det utrolig proffe bladet som NrcBF nå hadde gitt ut nesten 12 ganger
i året i tre år dør ut. Dette pga. for mye arbeid på
de involverte, samt dårlig økonomi da sponsorene (dvs. hobby-kjedene)
ikke backet opp godt nok med annonser, samt viste liten vilje til å videreformidle
bladet til sine kunder. Veldig trist, for bedre kunne det ikke gjøres...
Bladet kom etterhvert med farget omslag. Og bladet ble trykket,
så kvaliteten på bildene var meget bra.
1984 - EM 1:8 OR - lille Pedro gjør det igjen! Og nå skal du
få vite noe enda mer fantastisk!
Gutten fra Barcelona er nå 13 år, og kjører fletta av voksne
menn med 10-20 års erfaring! Han vant jo også overlegent forrige
året. Og nå skal du få vite hvem han "egentlig er"
og hva han gjør i voksen alder (2001)... hans fulle navn er nemlig Pedro
Martinez DE LA ROSA!
Liten gutt blant store gutter. Drar du kjensel på de
to til høyre for lille Pedro? Det er Ole Harder og Peter Lind fra Danmark!
(fedrene til Peter Harder og Anders Lind)
Som du ser - ingen tvil!
Da jeg leste om dette fantastiske talentet i Speed fra 83 og 84 tenkte jeg at
det var da veldig rart at ikke han har dominert R/C frem til i dag? Hvor i all
verden ble han av? Og for et "waste of talent"? Han gikk bare opp
fra 1:8 til 1:1 skala racing. Her er hans offisielle hjemmeside: www.pedrodelarosa.com
Personlige opplysninger:
Født: 24. februar 1971, så han er i dag (2001) blitt 29 år.
Høyde: 1,78 m
Vekt: 74 kg
Sivilstand: singel
Sport: R/C biler, fisking
Hobbier: karting, mountainbikes
Favorittmusikk: Spansk Pop
Favorittmat: Pasta
I skrivende stund (16.3.2001) har han i dag faktisk, oppnådd sitt beste
resultat noensinne i F1 med en flott 5. plass på Monza-banen. Tenk på
dette neste gang du ser et F1 løp, og send vår "modellbilkompis"
en varm tanke! Dette er en stor sjåfør, og vi ønsker deg
alt hell og lykke videre! Tro nå bare ikke gutter at det er et ledig sete
for dere i F1 også. Man skal ha rette fysikken også, så inn
med magen! :-) Dette har ligget og lurt i bakhodet i lang tid nå. For
å gjøre ting enda vanskeligere, stod det på trykk i Speed
at han het "Pedro Moulinez". På en meget god privat hjemmeside
for 1:8 Off-road biler (også mye generell bra info, bør besøkes)
fant jeg omsider ut at Pedro Martinez og Pedro de La Rosa er en og samme person.
Adressen er http://www.twf8.ws
Her er et morsomt bilde av Dallas Mathiesen og Ingrid Poulson
fra 1984. Dallas var i mange år sekretær i EFRA, og er nå
(2006) EFRAs president. I 2007 ser jeg at han også er IFMAR president!
Det skal også nevnes at Dallas alltid var en kløpper til å
lakkere! Ellers ser man at navnet "Dallas" forplikter :-) Mon
tro om det er Terje Rosmo bak der???
1984 - Oslo Modellbilklubb skal arrangere EFRA Grand Prix for 1:8 Off-Road
Stop the press! Fra bladet Speed (klikk for større bilde)
Etter det jeg vet så lå det en buggybane først der som
OMKs asfaltbane nå ligger. Mener å huske å ha sett et innslag
på TV derfra også på Norge Rundt (ta kontakt om du har opptaket!).
Ellers så var det en dal/søkk der banen ligger, og denne er fylt
opp med masse, bla. fra gamle jernbanesviller. Jeg vet ikke sikkert når
OMKs nåværende asfaltbane ble laget, men her er i alle fall et bilde
fra byggingen:
(klikk for større bilde)
1984 - NM 1:8 Track
(klikk for større bilde)
1984 - firehjulstrekk og firehjulsSTYRING!
I 1984 kom det noen biler med firehjulsstyring, bla. elektrobuggien Kyosho
Progress 4WDS. Her stappet man inn alle mulige løsninger som konstruktørene
kunne finne på, og litt til. Dette "barnet" burde nok egentlig
ha blitt abortert :-) Den ble heller aldri noen vinnerbil internasjonalt. Hadde
selv denne, og den funket ganske bra... eller, vent nå litt... Husker
at jeg var veldig i tvil før jeg kjøpte den som guttunge. Det
var en veldig kreativ og ambisiøs konstruksjon. Men alt for komplisert
og skjør. Den hadde enveislager som satt ute i framfelgene, som fusket
mye. Linker som løsnet lett. Batteriet var plassert veldig høyt
i bilen, noe som er ufordelaktig. Kjededriften var mer av typen "spinkelt
halskjede" - og ble strukket veldig fort, man måtte stadig ta av
ledd. Og oljefylt girkasse samt bronselager... vel, moder'n var ikke helt begeistret
over oljesølet uti gangen... Det ble senere laget en Gallop og Gallop
MK II, som var samme chassis men med veltebur i stedet for karosseri. Uansett,
konseptet ble fort skrinlagt til fordel for Optima, som var en veldig bra konkurransebil.
Cato Haakonsen bygget om sin Serpent Cobra 1:8 OR bil til å ha firehjulsstyring,
dette vha. 2 stk forstillinger:
Det skal nevnes at firehjulsstyring forsvant like fort som det kom - og man
har ikke sett det i bruk siden...
1984 - Associated Electrics lanserer sin RC10
Når RC-bil hadde sin store boom tidlig på 80-tallet, så var det to merker som
"definerte" RC-bil: Tamiya og Associated. Mens Tamiya tok seg av mer "mainstream"
delen av markedet så "eide" Associated konkurransesegmentet. Og RC10 var grunnen
til det. Før denne bilen med gullbadekaret var å se på racerbanene så hadde
det ikke tidligere vært å oppdrive noen 2WD buggy som var laget KUN med tanke
på best mulig ytelse. Det fantes andre "racing buggier" på markedet, men deres
produsenter trodde at nedskalerte, "ordentlig bil" design og konstruksjonsteknikker
var veien til seierspallen. Associated tok i bruk nye materialer og skisserte
opp fremtiden for RC med formpresset aluminium, glassfiber og plastikk. Takket
være RC10'en så ble A-arm fjæring med justerbare øvre linker, bakmotor, lukkede
girkasser, kuledifferensial, flate dempertårn, og oljedempere med stort volum.
Dette ble standarder for elektrisk off-road racing for det neste tiåret. Og
vel så det! Denne bilen markerte et vendepunkt!
1984 - The Grasshopper
Som nevnt over så tok Tamiya seg av mainstream markedet. The Grasshopper
fra Tamiya var en bil som egnet seg veldig godt for nybegynnere, og de solge
i bøtter og spann av denne! Mange som senere har drevet med RC "seriøst" begynte
med denne, eller en Hornet eller Frog. Disse var ikke teknisk innovative eller
hadde bra ytelse. Men de hadde sjarm, og de var enkle og ganske robuste. Gresshoppa
kom uten oljedempere, og den passet derfor veldig bra til navnet sitt. For den
formelig "stusset" avgårde! The Grasshopper kom std. med en RS380 motor, og
man kunne da kjøre veldig lenge på en batteripakke. Som dengangen tok lang til
å lade om man brukte vegglader. Denne bilen ble det laget en reissue av i 2007,
i likhet med The Hornet og The Frog.
1984 - Siste nummer av Speed
Du har allerede fått med deg at dette fantastiske bladet som Tom Hagelid
m.fl. ga ut gjennom NrcBF stoppet opp etter bare noen få år. Men
her skal du få lese hele det siste nummeret - nr. 3/1984. Her kan du bla.
lese om Når Eivind Loyd Pettersen ble verdensmester, se en annonse for
FG Columbia fra Norwegian Modellers, samt en annonse fra Camo (Cato+Morten)
Import som holdt til i Kodal. Morten Skoli drev vel på til litt utpå
90-tallet, og var kanskje mest kjent for å selge PB. Enjoy!
Klikk på bladet for å lese det!
1985 - Novak 1
En av de første regulatorne som er pålitelig, og som folk har råd til, er
å finne i butikkhyllene. Den knall orange fargen er fortsatt et godt varemerke!
Den het "NESC-1". Novak hadde før dette laget servoer, mottakere
og ladere. Denne regulatoren var med ogvinne 2 VM-titler. Hele
Novaks produkthistorie finner du her.
1985 - NM 1:12 Track på Romsås i Oslo
OMK arrangerer NM dette året, og Eivind Loyd Pettersen blir årets norgesmester.
1985 - Det første VM for elektro terrengbiler
Dette fant selvfølgelig sted i USA hvor elektrobuggy alltid har vært
den desidert største klassen. Løpet ble avholdt ved The Ranch
Pit Shop i Del Mar, California. Dette var en søsterbutikk til Ponoma
Ranch Pit Stop, som var eid av Gil Losi Sr. Stock-klassen var for 2WD biler,
mens Open-klassen betydde 4WD. Verdensmestere for første gang ble "Jammin"
Jay Halsey i Stock og Gil Losi Jr. i Open. RC10 vant også VM i 87, 89, 91, 93,
95...
Jay Halsey's Accociated RC10, virkelig en klassiker!
Gil Losi Jr.'s Yokomo Dogfighter. Legg merke til alu-bøylen
bak, den er "støttet opp", eller rettere sagt "holdt igjen"
av 2 stk. plast-strips....
Utdrag fra det aller første OMK-Nytt, februar 1985
Det du nu holder i hånden er det første nummer av klubbens nye avis. Det
er et internt organ for Oslo Modellbil Klubb, og skal i utgangspunktet komme
ut 10 ganger i året. Avisen skal ta for seg klubbinformasjon og saker styret
arbeider med, slik at medlemmene bedre kan følge med i hva klubben egentlig
driver med.
Avisen skal også ta for seg nyheter på R/C-bil markedet (som for eksempel at
Tamiya kommer med en ny 4-hjulstrekker 1/10 buggy med KARDANG-DRIFT og ellers
full butikk og lyder navnet HOT SHOT, antatt pris ca. 1.500,- kr) og regelendringer
både nasjonalt og internasjonalt.
Den tekniske informasjonen kommer også til å omfatte gjennomgang av de enkelte
deler som et R/C-bil utstyr består av, samt tips angående preparering og vedlikehold
av R/C-bil.
1985, Terje Brynhildsen (?)
-Har du lyst til å lese det første nummeret som ble laget? OK,
klikk her da vel!
Det skal nevnes at flere av gutta som kjørte på denne tiden, var
veldig flinke på mange områder. Terje Haugen var visstnok VELDIG
tidlig ute med egen PC, og dyktig på det også. Terje Brynhildsen
skal ha laget sine egne ladere, utladere - OG egne, gode fartstregulatorer.
Terje har forøvrig i mange år (og fortsatt i 2006) vært å
finne på messer og arrangementer hvor han har laget et eget system hvor
man kan kjøre radiostyrt bil eller båt mot hverandre, hvor man
sitter med ratt og pedaler.
Mr. Brynhildsens egne produkter! (klikk for større
bilder)
1985 - EM for 1:12 Track i Frekrikstad, Norge!
Dette er ikke veldig godt kjent, men det er faktisk tilfelle! Vinner
ble A. Dobson fra Storbritania.
1985 - Yankee TR85
Tomo Lupus som vi har sett var jo litt av en snåling! Men denne franske
farkosten er heller ikke borte vekk! Den kom først med forhjulstrekk(!).
Senere også firehjulstrekk. Du
kan se en video her. Legg merke til at motoren sitter FORAN!
1986 - NM 1:12 Track på Sem
"Mr. Syre" himself, Terje Brynhildsen, troner øverst når alle omganger er
ferdigkjørt. På andreplass kommer Erik Artnzen.
1986 - NM 1:10 Off-Road Modified på Råholt
Pål Løvdal tar seieren med en Tamiya SuperShot. Morsomt at en Tamiya vant ett
NM! Pål er forøvrig mest kjent som 1:8 OR fører.
1986 - NM 1:10 Off-Road Standard i Grenland
Egil Holth vinner.
Arvtakeren til Kyoshos Scorpion var tohjulsdrevne Ultima og firehjulsdrevne Optima.
De var lette og seriøse konkurransebiler. Optima tok 1., 2. og 3. plass i EM i
Italia 1986. Ultima vant VM i 1987.
Klikk for større bilder!
Akira Kogawa - en liten hyllest
Mannen som designet Optima'n heter Akira Kogawa (japansk). Han ble ansatt hos
Kyosho i en alder av 18 år, og hans først design var tråkkemaskinen
"Blizzard". Han er altså designeren bak mange høyt elskede
Kyosho-modeller som Optima Ultima (første generasjon), Mid'ene, Scorpionene,
Tomahawk, Maxxumm FF, Plazma, Fantom og Burns. Han designet altså Scorpion'en
i en alder av 20 år!!!
I 2006 lanserte HPI en veldig morsom bil: 1:5 Baja 5B - og at den ligner veldig
på en gammel Kyosho Scorpion / Ultima er ikke så rart - det er samme
mannen som har designet dem!
Kogawa flyttet til USA i 1988 og ble ansatt hos HPI (4 personer den gangen),
og er nå (2008) sjefsdesinger for R&D avdelingen hos HPI Racing USA.
Han var med og designet den opprinnelige HPI Nitro RS4, redesignet helt Micro-RS4,
og hans siste verk er altså denne fantastisk utseende 1:5 Baja'n. Som
altså ser ut som en miks av Scorpion og Ultima :-) Se under 2006 for mer
info om den.
Akira Kogawa - klikk for større bilde
Her ser du noen av Kogawas design - og hvor gammel han
var når han designet dem. Klikk for større bilde!
Her ser du Optiman's evolusjon, eller "blodslinje"
om du vil. Klikk for større bilde!
Om du er spesielt interessert i Kyosho, bør du ta en titt på disse
"historiske
sidene".
Tamiya Cup
Det skal ellers nevnes at "Tamiya Cup" var ganske populært på
80-tallet, og et veldig fint tiltak. Alle som hadde en Tamiya buggy kunne delta
i regionskonkurranser, deretter ha mulighet til å gå videre til
en landsfinale. For så igjen å kunne "go international"
(tror jeg). Veldig morsomt å delta i! Alle fikk diplom, og det var fine
premier. Spesielt for de som ikke hadde noen permanent bane var dette et kjærkomment
opplegg, da de laget midlertidige baner der og da om nødvendig.
Videre var det visstnok så stor interesse for 1:10 OR på 80-tallet
at man måtte begrense antall deltakere til 120 pr. dag, ellers rakk man
ikke å arrangere det på en dag! :-) I England pr. 2007 er klassen
fortsatt så stor at de praktiserer dette. Det er til og med mange som
prøver å kvalifisere seg til "F-lisens" slik at de skal
få lov å delta i det britiske mesterskapet, hvor maks. 120 stiller
til start i hver klasse.
1986 - Tamiya Cup
Tror dette var året da dette ble arrangert for første gang. Det
var et kjempestort arrangement! I Trondheim foregikk landsdelsfinalen på
Brattøra, og ble arrangert av Hobby-Shop. Svein Harald Ytternes lå
an til å vinne med sin Supershot, men falt ned på andreplass av
noe så sjeldent som at akslingen i motoren løsnet fra vikligene.
Dermed ble det seier til supertrønderen Rune Gjengseth Løften,
også med Supershot. Han vant forøvrig det meste han stilte opp
i av løp i Midt-Norge. Landsdelsfinalen ble kjørt på asfaltbanen
til OMK på Hvervenbukta. Mange kjørte derfor med slicks. Dette
var undertegnedes første befatning med løpskjøring - og
det ga absolutt mersmak! Alle fikk et fint diplom og en Tamiya-button, og de
beste fikk også pokal:
(Klikk for større bilde)
(Klikk for større bilde)
1986 - VM for 1:8 OR i Grenoble, Frankrike
Her er tre videoer derfra:
1987 - Tamiya Blackfoot
Dette var vel ikke noen spesielt "bra" bil, men den fikk igang en
enorm interesse for monster trucks. Du kan tydelig se at chassiset er hentet fra
The Frog, med sin "space frame".
1987 - NM 1:12 Track i Larvik
Gode, gamle Egil Holt blir kåret til norges beste. Dag Bakke Nilsen tar andreplassen.
1987 - Tamiya Cup
Dette kjempearrangementet ble arrangert av Lyche, som på den tiden var Tamiya-importør
(pr. 2007 er det Hobbysport). Det ble arrangert hele 75 landsdelsfinaler - fra
Hammerfest i nord til Mandal i sør. I Trondheim foregikk landsdelskonkurransen
utenfor butikken til Belboe & Jensen, på asfalt. Til sammen deltok hele
2.000 førere i kvalifiseringsomgangene. 68 førere ble så samlet
til Norgesfinale på Lyches bane i Drammen, og alle deltakerne samt mekanikere
og foreldre ble innkvartert på Müller hotell. Kvalifiseringen foregikk
på lørdag, og finalene på søndag. Her er en video
av A-finalen i Drammen, hvor selveste Petter
Solberg (ja, rallyføreren!) vinner foran Trondheims store sønn
Rune Gjengseth Løften. Rune ledet en liten stund, men Petter "Mr.
Hollywood" Solberg trakk det lengste strået til slutt! Rune satte i
en helt ny LeMans 360 Gold før A-finalen, og kjørte også med
8,4 volts batteri. Han kjørte også med mekanisk fartsregulator mens
Petter hadde elektronisk regulator. Så du kan se på slutten av videoen
at det er ganske tomt for strøm hos Rune. Man kjørte med biler som
Hotshot, Supershot, Boomerang og Bigwig. Petters Bigwig var lettet for "dilldall"
ble det kommentert av storebror Henning. Legg merke til en rød Boomerang
i finalen med 4 dempere, og tre foran! Det var visst ikke plass til flere dempere
på bilen :-) ... Man kan også se Henning
Solberg i videoen (storebror i blå jakke og caps etter seieren). Vinneren
Petter fikk helgen etter kjøre mot Martin Schancke med radiostyrt bil,
pluss at han fikk være med til VM-finale i Osaka, Japan med reise og opphold
dekket. Snurr film & enjoy!
1988 - NM 1:12 Track på Romsås i Oslo
Norgesmesterskapet blir nok en gang avholdt i Romsåshallen av OMK. Erik Arntzen,
som ble norgesmester helt tilbake i 1983, stikker av med seieren. Runner-up
blir Dag Bakke Nilsen.
1988 - NM 1:10 Off-Road Modified i Risør
Eirik Andreassen fra OMK tar sin første NM-tittel i buggy. Det skal vise seg
å bli noen år til neste gang han gjør det, men da gjør han det til gangs.
1988 - NM 1:10 Off-Road Standard i Farsund
Dag Bakke Nilsen fra Hadeland står øverst på pallen når det hele er over.
1988 - Tamiya Cup
Landsfinalen gikk igjen i Drammen. For Rune Gjengseth Løften fra Trondheim,
som for tredje gang hadde vunnet runden i Trondheim, gikk alt på ræva.
Han fikk låne en ny Avante fra Belboe & Jensen i Trondheim. Hjulspindlene
foran var så porøse at de knakk i første sving i alle 3
kvalomgangene. Trondheims store håp var ikke videre fornøyd da...
hadde han bare kjørt sin gode, gamle Supershot...
1988 - Tamiya Clod Buster
"Big T" stod for nok et landemerke innen RC-bil. Dette var den første
bilen som hadde: Firehjulstrekk, firehjulsstyring, og 2x monster truck motor.
Den ble en kjempehit. Og ikke minst dukket det opp en liten industri rundt denne
og lignende biler med all slags custom-maskinerte deler!
1988 - EM for 1:8 OR i Danmark
Philip Boeri fra Frankrike vinner med en Yankee med OPS motor.
Philip Boeri europamester
1988 - VM for 1:8 OR i Italia
Hjemmeføreren Maurizio Monesi tar VM med sin Garbo Roadfighter
og Mantua T4 motor.
Gutta boyz! Buono ragazzi!
Om
du klikker her så kan du lese HELE Norraces katalog fra 1988!
1988 - Hva med forhjulstrekk???
Joda... hvor skal vi starte :-) Først må vi påpeke at disse
forhjulstrekkerne ofte var "hjemmebrygg", samt at de funket bra på
baner før i tiden hvor det var svært lite grep. "Pop Rod",
laget av en japaner var en suksessrik forhjulstrekker. Chassiset var håndlaget,
med et "Winger" karosseri (ble laget som et alternativ til Boomerang). Den ble brukt i "Super Stock 2WD"
klassen i Japan. I april 1988 vant Grahoo et japansk Grand Prix med denne. Bilen
på bildene er en "Pop Rod II", som er en gjenskapning han har
laget på slutten av 90-tallet. Den har bak 3 støtdempere, som jobber
i symbiose. Systemet virker som en veldig nøyaktig stabilisator, og er
lett å justere. Bilen var dermed veldig stabil, men kunne likevel ta svingene
kjapt. Legg også merke til det lave tyngdepunket, og at batterier er i SENTER!
Lang forut for sin tid denne kizen! Japaneren "Grahoo" har laget utrolig
mye kult, ta en titt i hans "showroom"!
Originalen fra 1988
PoP Rod Mk II - Klikk for større bilder!
Animasjon av fjæringen
Og så over til min personlige favoritt! Ryuz FF - som vant det japanske
mesterskapet på begynnelsen av 90-tallet en gang! Den noterte raskere rundetider
enn hva selveste Masami Hirosaka greide med sin bakhjulstrekker - så de
var sannelig konkurransedyktige på den tiden! De spant ikke ut like lett
som bakhjulstrekkerne. Og dette var som nevnt på løst underlag, med
datidens harde dekk med grove knaster. Så forhjulstrekkerne var klart mer
lettkjørte. De ble derimot aldri kjørt med f.eks. i England, da
de hadde baner med mer grep, og de kunne ikke hevde seg. Innen IFMAR (VM) er forhjulstrekk
forbudt. Dette ble gjort for å forhindre at førerne måtte ha
dette i tillegg til en bakhjulstrekker. For VM er ikke kunstig underlag lov, og
det må også tåle en ukes hardkjør - så det går
som regel på hardpakkede jordbaner - med lite grep. Så man forbød
det for å gjøre det enklere og billigere for folk. (Dvs. du kan fortsatt
stille med dem, men må da kjøre i 4WD klassen) LRPs sensorbaserte
traction control system ble forøvrig forbudt av samme årsak. Denne
Ryuz'en ser veldig futuristisk ut! Men samtidig 80-talls! :-) Vi ser at endel
deler fra AE RC10 er brukt, bla. girkassa. Karosseriet er RCL Incident. Både
Pop Rod'en og Ryuz'en var "one offs", men det er mye Ryuz i Yokomo YRF-2.
For en fantastisk kreasjon! Klikk for større bilder!
Men den var ikke død! Noen har den tydeligvis enda! Og kjører retroløp
med den i Japan! Om du liker retro MÅ du bare sjekke ut denne siden til
japsen Tanatwo - den heter "Time
Tunnel"!
Bilder av Ryuz fra 2008 - Klikk for større bilder!
Nestemann er en Kyosho Maxxum FF (=Front-Forward?). På utsiden ser denne
ikke så veldig annerledes ut enn en vanlig firehjulstrekker på den
tiden. Visstnok skal bare en håndfull være produsert av disse. Mens
Nichimo laget langt flere forhjulstrekkere på 80-tallet med Spirit FF og
Vantage. Disse hadde samme chassis med hadde forskjellige felger/dekk og karosseri.
De var dermot ganske "chunky" og lignet litt på Tamiya Hotshot.
Når Kyosho derimot lanserte en forhjulstrekker noen år senere så
den mye mer ut som en løpsbil. Denne er også veldig balansert i utseendet,
med like store dekk/felger foran og bak. Mye felles deler med Ultima og Optima.
Legg også merke til den kule integrerte bakvingen.
Klikk på den for å se "under the hood"!
En av de mest frytinngytende box art'ene jeg har sett! Sjekk
de traktorbakdekka! Og den übercoole vingen! Klikk for større bilde!
Klikk for større bilder!
Til slutt tar vi med en MRC (fransk) Sand Master, også en forhjulstrekker:
Klikk for større bilde!
I 1991, i Frankrike, var det en skikkelig hype for hjemmelagede forhjulstrekkere.
På løse, støve baner var de uslåelige! Og ved en krasj
holdt de seg alltid på banen! De fleste var blitt inspirert av bilder fra
Japan og bygde seg egne kopier av disse.
1989 - NM 1:12 Track i Skien
Håvard Stenberg får sin første NM-tittel i 1:12 Track, fulgt av Dag Bakke Nilsen
og Roy Grelland. Dag Bakke Nilsen har nå tre andreplasser på rad, det vitner
om jevn og bra kjøring! Det skal nevnes at Håvard kjørte med en
"stickpack" batteripakke.
1989 - Klasseinndelingen i elektrobuggy endres
I stedet for Standard og Modified kjører man nå klasse 2WD og 4WD.
1989 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Grenland
19.-20. august arrangerte Grenland Rc Bilklubb NM å Elstrøm Ring
i Skien. Været var strålende. 83 førere stilte til start,
de aller fleste fra områder sør i landet. Men førere fra
Trondheim, Oppdal og Bergen hadde også funnet veien. Banen var oppkjørt
og "humplete" (som man sier der nede) etter mye trening, men ingenting
ble gjort med den - det var tross alt et mesterskap for off-road. Det ble kjørt
fire kvalheat på lørdag og tre finaler på søndag,
med to tellende. Det var profft opplegg med speaker og AMB-rundetelling. For
ikke å glemme elektronisk resultattavle! 16-årige Øystein
Asphjell fra Othilienborg, Trondheim stilte med sin trauste RC10 som han hadde
hatt i nesten hele sitt RC-liv, samt en stor porsjon deler fra Caddilac Company
(som faren drev på si). Hans utrolig gode kjøring og utrolig raske
bil resulterte i TQ på lørdag. Viggo var den andre som greide å
direktekvalifisere seg. På den tiden kjørte man opprykk fra lavere
finaler for de resterende. Det ble litt for mye nerver for trønderen
på søndag, og han kjørte derfor middelmådig i den
første finalen. Han var visstnok så nervøs at han måtte
henge på magen på rekkverket for i det hele tatt å greie å
kjøre! :-) Forventningspresset var dermed mye borte, og det gikk mye
bedre i de to resterende finalene. Han endte til slutt på en finfin fjerdeplass.
Vinner ble Viggo Andreassen fra Horten. Andremann ble Thomas Hovden fra OMK.
Og bronseplassen gikk til Eirik Andreassen fra OMK. Alle tre på pallen
kjørte for Team Small Size. Hjemmefavoritten Stian Vala fikk det ikke
til i kvalene, og var nede på 72. plass. Men greide å klatre helt
opp til 6. plass på søndagen.
(Klikk for større bilder! Når du holder markøren
over bildene får du opp mer info)
1989 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Kongsvinger
Stian Vala fra Grenland blir dagens gladeste mann.
1989 - Kyosho Turbo Burns
Kyosho har en lang historie innen 1:8 fuel biler, men Burns serien er antakelig
den viktigste K-bilen i 1:8 buggy historien. Den satte standarden for de store
buggiene og var opphavet til Inferno, som har en fantastisk merittliste. Inferno
vant VM første gang i 1992.
1989 - Tamiya Cup - med trøndersk dominans!
Det går av stabelen 26.-27. august, igjen på Lyches bane i Drammen.
Ikke mer enn 28 førere deltok, 10 i 2WD og 18 i 4WD. Dette betød
at alle fikk kjøre finaler. De to vinnerne fra uttakingsløpet
i Trondheim var Thomas Johnsen (11 år gammel) og Owe Holm Olsen. Det ble
kjørt tre kvalomganger, men ingen av gutta fikk helt klaff der grunnet
diverse problemer. Thomas kjørte med sin fars Falcon og Owe kjørte
en sort Avante. Thomas startet i kvartfinale og kjørte seg oppover. I
A-finalen vant han begge finalene med en hel rundes forsprang. Faren var så
nervøs at han måtte gå seg en tur under finalene :-) En hoppende
glad Thomas kom ned fra plattformen med et skikkelig tigersprang. Dette gjorde
så sterkt inntrykk på en Tamiya-forhandler fra Valdrestraktene at
han måtte felle noen tårer... Owe kom litt skeivt ut i den første
A-finalen, etter å være innblandet i en mølje lå han
på en 6. plass. Men etter god opphenting ble det 2. posisjon ved målgang.
I den andre A-finalen så han seg aldri tilbake og vant i likhet med Thomas
med en hel runde. Dermed kunne to glade trøndere reise hjem med de to
gjeveste pokalene.
1989 - Team Losi JR-X2
Ikke før hadde Associateds RC10 begynt å virke uslåelig så
terrorieserte en ny buggy offroadbanene. Og ble også begynnelsen på
det som har vært RC industriens største rivalisering noensinne
(Associated vs. Losi). Oppfølgeren til JR-X2 var JRX-Pro, som hadde grafitt
chassis, et innovativt 5-link bakhjulsoppheng, 6-girs girkasse med eksternt
justerbar kulediff, og oljefylte støtdempere som man åpnet nedenfra.
Team Losi leverte til og med sine egne dekk til bilen, siden de allerede var
godt etablert også som dekkprodusent. Dette var "ekte" gummidekk
- kalt "Team Losi Naturals". Her
kan du se en annonse for bilen.
Legg merke til det helt
spesielle bakhjulsopphenget!
Hvordan overleve på RC i gamledager?
Tom Hagelid, dagens (2008) Kyosho importør og tidligere eier av Norrace,
kan fortelle følgende: Jeg tror de fleste som på en eller annen
måte er innenfor hobbybransjen som kommersiell handlende eller som utøver
kan være enige om at ingen er blitt rik på hobby i Norge. Til det
er markedet for lite. Noen av de tiltakene jeg gjorde på 80-tallet var
å "produsere" noen enkle ting selv framfor å kjøpe
det i utlandet. Påfyllingsflasker: Jeg kjøpte plastflasker og korker.
Kjøpte aluminiumsrør som ble kappet, gjenget og montert. Dette
var i noen år den mest brukte påfyllingsflaska i Norge. Silikonolje:
Kjøpte i kanner og fylte over på småflasker. Starterhjul:
Gode starterhjul var vanskelig å oppdrive. Jeg fikk tak i noen kraftige
gummimatter som en skomaker i Lybekkergata i Oslo brukte til å såle
støvler med. Hos han kjøpte jeg matter og boret de ut i kjelleren
hjemme. Det luktet svidd gummi over hele huset, og det gikk med noen driller
i arbeidet, men disse starterhjulene var de hardeste man kunne få tak
i på den tiden.
Det kanskje mest ekstreme var velteantenner til 1/12. Jeg kom over en produsent
av fiskestenger på Vestlandet. Toppene på glassfiberstengene ble
kappet av og var ubrukelig i deres sammenheng, men jeg fikk kjøpt disse
for - tror det var en krone pr. stk. Deretter stod jeg i kjelleren og kappet,
boret og limte toppkuler og bunnfester i delrin. Problemet var at glassfiberen
hadde ulik tykkelse derfor måtte fester og topp borres i mange forskjellig
dimensjoner og deretter tilpasses glassfiberstanga. En møysommelig prosess,
men det ble en billig velteantenne. Jeg tok også med meg denne velteantenna
til hobbymessen i Nurnberg, og der solgte jeg antenna til både Bolink
og Parma. Det ble solgt så mange at det dekket turen og litt til. Med
det viste seg dessverre at antenna splittet seg ved større krasjer. Tanken
var god , men kvaliteten ble over tid ikke god nok dessverre - og på den
tiden var også karbonantennene på vei inn på markedet.
Jeg drev altså en liten "småindustri" i kjelleren for
å få endene til å møtes. Over i USA var markedet annerledes.
I 1988 dro jeg til hobbymessen i Chicago sammen med Per Gustavsson fra Minicars
i Sverige og Peter deCarro fra Carrocar i Sverige. En av tingene vi ville starte
var import av noen dobbeldekker lexan vinger til 1/10 buggy. Disse ble laget
av Tim Morton. Tim var tidligere produktutvikler hos Parma
og verdensmester i 1/12, og han hadde startet for seg selv. Messemonteren til
Tim var i prinsippet et campingbord og en 1x1 meter piggvegg bak. På veggen
viste han sine "produkter" - for det meste skruer
og ledninger kjøpt på jernvaren og lagt i egne poser. Den eneste
produksjonen han hadde var disse vingene. Når Per og jeg sa at vi ville
starte import til Norge og Sverige var svaret "Sorry guys, til tross for
at
jeg har fått flere ansatte og utvidet produksjonen har jeg ingen eksportkapasitet".
Per og jeg så på hverandre - kan markedet virkelig være så
stort - en månedsproduksjon til Norge ville vært gjort i en lunsjpause!
Dette bringer meg litt over på dagens marked (2008). Mange velger å
kjøpe sine rc greier i utlandet. Prisene er jo lavere der enn i Norge.
Det generelle kostnadsnivået i Norge, tvinger fram denne forskjellen.
Til utøvere av rc-sporten vil jeg bare si at grunnen er ikke grådighet
i hobbybransjen, men prisnivået må til for å overleve. Dersom
bransjen skulle legge seg på utenlandsnivå vil hobbyimportører
og hobbybutikker forsvinne fra markedet. Som det vil i alle andre bransjer om
de skulle følge utenlandsk prisnivå! Derfor bør du tenke
gjennom før du bestiller fra utlandet - vil du ha et levende rc miljø
i Norge? Jeg er overbevist om at dersom "alt" ble kjøpt i utlandet
og importører/butikker legger ned vil etter kort tid også rc hobbyen
død. Det vil rett og slett ikke bli rekruttering, (den kommer i stor
grad via butikkene og importørenes markedsføringsarbeid), og det
vil bli for tungvindt for den vanlige gutt i gata og bestille sine drev og linker
fra utlandet. Min oppfordring er derfor - tenk gjennom hvor du kjøper,
støtt din lokale forhandler, og la rc sporten leve!
/Tom Hagelid 22.8.08
1989- Kyoshos USA-1
Denne var den eneste reelle utfordreren til Tamiyas Clod Buster, og Kysho solgte
i lang tid bøttevis av disse!
Her ser vi en "fullskala" USA-1
1990 - NM 1:12 Track på Onsøy
Geir Bakken blir norgesmester dette året. Håvard Stenberg klarer ikke å
forsvare tittelen fra året før, men ender opp på en andreplass. Tore Langård
tar bronseplassen.
1990 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Oslo
Viggo Andreassen fra OMK stikker av med seieren igjen.
1990 - NM 1:10 Off-Road 4WD på Cross
Første plass kapres av Torbjørn Døler fra Larvik.
Hvervenbukta, Oslo anno 1990
Som vi ser en helt annen layout enn i dag! Legg også
merke til det enkle mekkeområdet!
Nærbilde av kjøreplattformen. Tore Langgard er
lett kjennelig! (han med trailerbarten)
Fra en premieutdeling. Karen i gul caps ser veldig fornøyd
ut! :-)
1990 - Tamiya Cup
Nok en gang arrangeres disse fantastiske løpene. Trondheims egen "Grand
Old Man" innen RC-bil, Rune Eggen, endte på en 4. plass med sin Astute
i 2WD-klassen. Owe Holm Olsen deltok igjen som landsdelsvinner fra Trondheim i
4WD-klassen. 2 x Johnsen kjørte ens ærend ned til Drammen og var
heia-gjeng for dem, 120 mil t/r på ei helg er ikke verst!
1990 - Team Losi JR-XT
Tamiyas Blackfoot og King Cab var banebrytende for populariteten til RC truck
racing (I Norge har dette anno 2007 aldri vært noen suksess vel og merke).
Eller monster truck racing som det ble kalt på den tiden. Fra og med Losis
JR-XT var truck racing et faktum. Dette var ikke noe ombyggingskit, men et rendyrket
design med flatt chassis, lengre akselavstand (wheelbase), og ekstra lange bærearmer.
Denne bilen vant alt, og truck racing ble kjempepopulært, og da spesielt
i Statene.
En JR-XT med alle options på plass
1990 - EM for 1:8 OR i Sveits
Nok en EM-seier for franskmannen Philip Boeri. Nå med en Kyosho med OPS
motor.
Philip Boeri europamester
1991 - NM 1:12 Track på Rollsøy
Håvard Stenberg klatrer øverst opp på pallen igjen, slik han gjorde i 1989.
Viggo Andreassen tar andreplassen, fulgt av Dag Bakke Nilsen.
1991 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Trondheim
Vinneren av 4WD-klassen fra 90 stikker av med seieren i 2WD-klassen dette året,
Torbjørn Døler fra Larvik:
Klikk for større bilde
1991 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Grenland
Broren til Torbjørn, Øystein Døler, stikker av med seieren i firehjulstrekkerklassen.
1991 - Nordisk i Hillerød, Danmark for elbuggy
Eirik Andreassen var TQ med Losi JRX Pro SE, vant første finale, men fikk
brudd i de to siste finalene. Torbjørn Døler fra Norge vant sammenlagt
med sin Schumacher TopCAT. Det var 9 nordmenn og én finne i A-finalen,
nivået i Norge var virkelig bra på denne tiden. I 4WD var Jukka Steenari
med Schumacher ProCAT top qualifier, og tok også tittelen som nordisk mester.
På søndagen ble det storm og et øsepøsende regnvær.
Flere av nordmennene pakker defor sammen og reiste hjem uten å kjøre
i det hele tatt.
1991 - EM i elbuggy i Southend, England
Craig Drescher fra UK var helt overlegen i begge klasser, han kjørte Ass
RC10 i 2WD og Yokomo YZ10 i 4WD. Eirik A. kvalet inn som nr. 7 i 2WD, men fikk
det beste kvalet strøket da han kom for sent til å være banepåsetter.
Veldig ergerlig, da dette lå an til første gang han skulle greie
en A-finale i EM. Eirik bet tenna sammen og kvalet inn til 9. startstpor i siste
kvalet, bare for å få høre at han angivelig hadde tyvstartet...
så ingen A finale dessverre.
1991 - Florida Winterchamps (1:10 OR)
Dette er et årlig løp i USA hvor alle de beste i verden møtes
til dyst. 20 år gamle Eirik flyr over dammen i februar sammen med gutta
på Small Size og kommer tilbake med et fantastisk resultat. Han greier B-finale
i 2WD og kjører dermed sammen med Gil Losi Jr, Cliff Lett, Matt Francis
etc. Litt av en opplevelse for en norbo! Han hadde da heller ikke kjørt
ute på et halvt år da det var vinter i Norge.
Eirik drar tilbake til USA senere samme året, denne gangen alene. Turen
går til Detroit, USA for å kjøre VM i august, men fikk ikke
like bra klaff da. Han fikk imidlertid låne en prototype Team Losi XX, med
håndlaget chassis, bærearmer, girkasse og Losi's berømte "Hydra
Drive" slipper clutch. Fancy stuff!
1991 - Tekin TSC-410K
Med dette lanserer Tekin den aller første "keypad-programmable"
elektroniske fartsregulator. 410 betyr 4-10 celler. Den var vissnok ikke alt for
lett å programmere, men hey, det var den aller første! Manualen
kan du lese her.
1991 - tiårsjubileum for Radio Race Car International (britisk RC-bil
blad)
De tar en titt på utviklingen for RC-biler fra 1981 til 1991, verdt å
lese!
Klikk for å lese bladet!
1991 - Team Losi Junior 2
Hvis du ønsket å delta i løp tidlig på 90-tallet - og
det på lavbudsjett - så var dette bilen å eie. Den ga mye for
pengene med fullt kulelagret drivverk og aluminiumsdempere, men det viktigste
var dens støpte badekar-chassis i plast. Losi var dermed først til
å lansere et effektivt, race-egnet plastchassis innen RC, og designet (med
noen små endringer) ble senere plattformen for Losi's flaggskip på
den tiden, JR-X Pro SE. Her
kan du lese manualen til bilen.
1992 - NM 1:12 Track på Thorshov i Oslo
Dag Bakke Nilsen får endelig førsteplassen, etter å ha ligget helt oppe
i vannskorpa de siste sesongene. Håvard Stenberg og Torbjørn Døler kommer
også på pallen. Løpet ble arrangert av Oslo Modellbilklubb.
1992 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Risør
"The brothers in Arms" tar kaka! Øystein Døler vinner klasse 2WD som året
før.
1992 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Larvik
-Og broren Torbjørn vinner klasse 4WD på hjemmebane. Dermed har begge brødrene
forsvart sine titler som norgesmestre fra året før. Utrolig!
1992 - de første programmerbare radioene kommer
KO Propo EX-10, Airtronics Caliber og JR 756 er alle radioer med digitale LCD-display,
microprosessorer og programmeringsmuligheter. Dette blir standarden - og mulighetene
blir flere og flere som årene går.
1992 - Florida Winterchamps
Vår suverene off-road fører Eirik Andreassen tar turen på nytt
dette året, og greier igjen en B-finale i 2WD. Han blir etter dette fullsponset
av Team Losi.
1992 - Martin "Fish" Christensen blir europamester!
Under våte forhold på Väst-8 Ring i Gøteborg, Sverige
tar vår blide danske Martin en europamestertittel i 235mm Track! Han gjør
dette med en Serpent Impact med RB-motor. Etter dette rir Martin på en medgangsbølge
og blir fullsponset - og er i toppen av det meste han deltar i. Blandt annet en
syvendeplass under EM for 1:8 Track i 2003 på Hvervenbukta i Oslo.
En veldig
glad Fish! Andreplass til en jente! (Maria Tärnblom? Fra Sverige) Ser ut
som Timo Rinne (F) på tredje.
1993 - VM for 1:8 Track i Gøteborg
Frank og Øyvind Andersen klar for action i 1993.
Bildet er fra en avisartikkel om VM'et. Nice paintjob gutter!
1993 - NM 1:12 Track i Sandefjord
Eirik Andreassen bestiger tronen som norges beste 1:12 track fører. På andreplass
kommer Torbjørn Døler. Viggo Andreassen tar tredjeplassen.
1993 - VM i Basildon, England 1:10 OR
Eirik gjør her sitt beste VM-resultat noensinne, ved å komme til
B-finalen i 4WD. Han manglet bare 9/100 sek. fra A finalen i 4WD. Han kjørte
12 runder på 5:00, i 5 kvalomganger. Hadde han fått 13 runder så
hadde han vært i A finalen, surt! (Round by Round hadde vært tingen).
Mr. Andreassen lå på 8. plass etter 5 omganger, men falt utenfor i
siste kvalomgang!
1993 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Grenland
Elektrogutta hadde kommet hjem fra VM i Basildon England denne uka. Viggo Andreassen,
Ola Råstad og Eirik Andreassen hadde fått den nye prototypen til Losi
(nesten lik den Eirik fikk låne i 91 VM). Ingen fikk lov til å se
på bilen enda, så de hadde fått spesielle duker til å
dekke over bilene med. Vi er nå inne i "Eiriks Zone". Som du vil se starter han
nå på ei seiersrekke som mangler sidestykke innen elektroklassene. Han tar førsteplassen
i Grenland.
1993 - NM 1:10 Off-Road 4WD på Hvervenbukta
Med seier her er Eirik Andreassen regjerende norgesmester i alle tre (!) elektro-klassene.
Enhver kan prise seg lykkelig for at han ikke kjører de andre klassene også...
De gamle er eldst!
Ringreven Jan Fjeld Nielsen lurer alle, inkl. Team Andersen på regnvær
i Kodal, og blir norgesmeter med sin PB og "Atlantic Gomme" regnhjul.
Fra venstre: Ø. Andersen, J. F. Nielsen, F. O. Aasen
1994 - NM 1:12 Track på Thorshov i Oslo
OMK arrangerer NM dette året, og løpet blir avholdt på Thorshov som i 92. Eirik
Andreassen blir som året før norgesmester, fulgt av Håvard Stenberg og Stig
Ålefjær.
1994 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Trondheim
Trenger vi å si hvem som vant? Eirik selvfølgelig!
1994 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Risør
Eirik Andreassen fra OMK gjør det igjen, og er nok en gang regjerende norgesmester
i 3 klasser.
1994 - Florida Winterchamps
Vår desidert beste 1:10 OR fører, Eirik Andressen, kommer hjem
med et ufattelig bra resultat... Eirik klarte å komme til C finale i 2WD.
Og i 4WD ble det A-finale med dette sluttresultatet:
1) Masama Hirosaka
2) Jürgen Lautenbach (LRP)
3) Eirik Andreassen
Klikk for større bilde! (Fra venstre: Eirik, Jürgen,
trofepryd, Masami)
1994 - EM for 1:8 OR i England
A. Gennari fra Italia vinner med en Kyosho med OPS motor.
1994 - VM for 1:8 OR i Østerrike
Maurizio Monesi fra Italia tar sin andre VM-tittel. Denne gangen med en Kyosho
Turbo Inferno med OPS motor. Nå ser han heller ikke ut som en hasjrøkende
hippie slik han gjorde i 1988 :-)
1995 - NM 1:12 Track i Barkåker
Eirik Andreassen blir norgesmester for tredje året på rad, foran Viggo Andreassen
og Thorbjørn Døler.
1995 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WDpå Cross
Eirik Andreassen tar i 2WD-klassen i kjent stil den gjeveste pokalen. Men
i 4WD-klassen klarer Viggo Andreassen fra OMK å trekke det lengste strået.
Viggo viser dermed at det er mulig å slå suverene Mr. Andreassen.
1995 - EM for 1:8 OR i Italia
Franskmannen Phillipe Lachat vinner med en Laro med OPS motor.
Nordisk for fuel track på Hvervenbukta, Oslo
Klikk for å lese en artikkel fra Aftenposten 11. september
1995
Øyvind Andersen er eneste nordmann i finalen for 1:8 Track i dette nordiske
mesterskapet - på hjemmebane! Ellers er det kun svensker og dansker! Øyvind
ender på tredjeplass.
1996 - NM 1:12 Track i Grenland
Grenland Modellbilklubb arrangerer NM 17. mars dette året, og gjett hvem
som blir norgesmester igen? Eirik Andreassen/Lørenskog med to tellende seire
blir norgesmester for fjerde året på rad, foran Stig Aalefjær/OMK med to
tellende andreplasser. Håvard Stenberg/Vestfold kommer på tredjeplass.
1996 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Oslo
Eirik Andreassen, som nå kjører for Lørenskog Modellbilklubb, vinner med
to seiere som tellende. På andreplass kommer Lasse Lerdahl, fulgt av Viggo
Andreassen.
1996 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Oslo
Eirik vinner som bestilt foran Tom Erik Haaversen fra Vestfold Modellbilklubb.
På tredje kommer Werner Ersland fra Kristiansand.
1996 - VM for 1:8 OR i England
Alessandro Laffranchi fra Italia vinner med en Kyosho MP-5 med Picco motor.
1997 - EM for 1:8 OR i Tsjekkia
Daniel Reckward fra Tyskland vinner med en Kyosho MP 5 EVO med R&B C3 motor.
Reckward tar sin første EM-tittel
1997 - NM 1:12 Track i Vestfold
For femte år på rad gjør Eirik Andreassen/Lørenskog det helt klart hvem
som har vært og fortsatt er sjefen. Lasse Lerdahl/OMK følger opp med to
tellende andreplasser, og Stig Aalefjær/OMK "rykker ned" fra i fjor og ender
opp på en tredjeplass.
1997 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Trondheim
Eirik Andreassen tar første, fulgt av lokalføreren Ketil Pettersen. Lasse
Lerdahl tar bronseplassen. Dermed har Eirik en seiersrekke som strekker
seg over 5 år i denne klassen.
Fra venstre: Ketil, Eirik, Lasse. Nice shorts! :-)
1997 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Trondheim
Frode Skauen fra OMK lurer alle, inklusive Eirik Andreassen som må nøye seg med
en andreplass. Lasse Lerdahl tar som i 2WD-klassen tredjeplass.
En storfornøyd vinner Frode Skauen Frode
rømmer fra pallen, Eirik ville ta hevn etter å ha blitt fratatt hegemoniet...
1997 - Nordisk 1:12 Track på Furuset i Oslo
Nordisk blir arrangert på OMKs nye innendørsbane, og det blir en durabel
fight mellom norges Eirik Andreassen og sveriges Andreas Myrberg. Eirik
kjører Corally mens Andreas kjører en Ass. Bilvalget ser ikke ut til å være
avgjørende. Eirik gir alt og tar totalseieren foran Andreas med to tellende
førsteplasser. Andreas vant også en finale. Dette var virkelig tett racing
og god underholdning. Pappa Myrberg var som vanlig "helt med" og skrek og
ropte mens sønnen kjørte.
1997 - Nordisk for elbuggy i Trelleborg, Sverige
Niklas Håkansson vant 2WD på hjemmebane med sin Losi XX. I 4WD vant
Temu Kaupinen med Losi XX4 foran Eirik Andreassen, også med XX4.
1997 - EM 1:10 Track i Stockholm, Sverige - og TIDENES BESTE INTERNASJONALE
TRACK RESULTAT AV EN NORDMANN!
EM blir arrangert på den superraske og meget krevende banen "Skaprnäck"
like utenfor Sveriges hovedstad. Grepet er enormt bra, hvilket gjorde at
de fleste slet med traction rolling. Været var også vanskelig,
med en del regn. Også Øyvind Andersen hadde vanskeligheter,
men fikk etterhvert frem et godt oppsett, og han har en egen evne til å
være best når det gjelder. Resultat? Gutten ble EUROPAMESTER!!!
Nest etter at Eivind Lloyd Pettersen ble verdensmester i elektrobuggy i
1983 er dette tidenes beste internasjonale resultat av en nordmann hva modellbil
angår.
Europamester i 1:10 Track, Øvind Andersen fra Oslo Modellbilklubb!
Joakim Olsson (S) på tredjeplass.
1997 - VM 1:8 Track i Mexico
Dette så ut til å bli Alberto Piccos mesterskap. Han ledet nesten
hele finalen - helt til hans bror Eduardo kalte han inn til tankfylling
en runde for sent, med det resultat at bilen stoppet og Lamberto gjorde
det for fjerde gang på rad! Det tok nok en stund før familien
Picco glemte den mekketabben... Mexico City ligger ca. 2.400 moh, hvilket
krevde spesialtilpasninger av både motor og clutch for å ha
en sjanse til å henge med i den tynne luften. Banen var bygget til
mesterskapet av en riking i nærheten - og det var ikke spart på
noe.
2) Alberto Picco, 1) Lamberto Collari, 3) Adrien Bertin
Regner med at denne vant Concourse d'elegance konkurransen
(peneste bil)...
1998 - NM 1:12 Track i Vestfold - igjen
Første mars arrangerer Vestfold Modellbilklubb igjen NM, og man behøver
vel nesten ikke fortelle at Eirik Andreassen/Lørenskog ble norgesmester
igjen. Og at han nå har gjort dette SEKS (!) år på rad. Stig Aalefjær/OMK
er "back in business" med to andreplasser som tellende. Håvard Stenberg/Vestfold
tar tredjeplassen på hjemmebane med to tredjeplasser som tellende.
1998 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WD på Radøy
Lokalføreren Trond Sætre flesker til i 2WD og bryter Eirik seiersrekke. Eirik
ender opp på andreplass, fulgt av Ketil Pettersen fra Trondheim. Men Trond Sætre
har mer på lager, han tar den gjeveste pokalen også i 4WD foran Eirik. Her kommer
Arild M. Valdersnes fra Radøy på tredje.
1998 - Nordisk i elbuggy i Grenland, Skien
Eirik Andreassen vant 5 av 6 kvalomganger i 2WD, Jukka Steenari vant ett av dem.
I finalen var det regnvær og veldig glatt, Jukka taklet disse forholdene
best med sin Losi XX. Men Eirik var ikke langt bak, også med Losi XX. I
4WD vant Jukka som han ville med sin Losi XX4. Eirik kjørte da Yokomo prototype
fra 97'VM.
1998 - Støyrestriksjoner for 1:8 Track
Serpent utvikler i samarbeid med et universitet INS-boksen (Induction Noice Silencer).
EFRA oppfordret produsentene til å jobbe med støyredusjon, og målet
var å få til et akseptabelt lydnivå, slik at modellbilsporten vil være sikret
i fremtiden mot nedstengning av baner, noe som er et økende problem. Overraskende
nok så fant man ut at demping av innsugsluften var mer effektivt enn forbedret
eksospotte! Og uten tap av effekt! Men turtallet på motorene bare øker
og øker, og skulle snart være oppe i 50.000 omdreininger pr. minutt,
og man var igjen over maksgrensen for industristøy (82 decibel). Produsentene
ble derfor senere også pålagt å lage 3-kammer eksospotter (mot
tidligere 2-kammer). Fom. år 2000 ble også 1:10 Track pålagt
å bruke INS-boks.
Innsugs-støydemper, monteres på forgasseren.
1998 - EM for 1:8 OR i Sverige
Yannick Aigoin fra Frankrike vinner med en Crono med Omega motor.
1998 - VM for 1:8 OR i Portugal
Daniel Reckward fra Tyskland blir verdensmester med en Kyosho MP-5 EVO med R&B
motor.
1999 - 1:12 Track lider samme skjebne som dinosaurene
Klassen dør ut, og alle oppsatte løp blir avlyst pga. for få påmeldte. Synd,
da dette er en av de eldste og mest prestisjetunge klassene. Men den ble nok
for dyr pga. "hysteriet" rundt batteri og motor. Touring blir klassen som tar
over for 1:12 Track, da denne ikke er så kostbar å drive med, samt at batterier
ikke er et "must" for å hevde seg. Man så allerede i 98 at det gikk den gærne
veien for 1:12. I 97 ble det arrangert åtte løp, og deltakerantallet på et vanlig
norgescupløp var i gjennomsnitt 14,3 (NM ikke medregnet). NM hadde 18 deltakere.
I 98 derimot ble det bare arrangert seks løp, og gjennomsnittlig antall deltakere
var 6,4. NM hadde derimot bra deltakelse, da 18 startet. Over en halvering av
deltakerantallet i løpet av ett år var ett tydelig tegn på at dette ikke kunne
gå bra. Dersom klassen hadde fortsatt, er det overveiende sannsynlig at en kar
med initialer EA hadde fortsatt å bruke sitt klippekort på førsteplasser.
1999 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WD på Cross
I klasse 2WD er det Ben Stian Håland fra Cross som vinner med to førsteplasser
som tellende, fulgt av Jostein Helland og Trond Sætre fra Radøy-klubben. Kun
én deltaker fra andre steder enn vestlandet var med. I klasse 2WD er det Trond
Sætre fra Radøy som vinner med to førsteplasser som tellende. På andre kommer
Ben Stian Håland, fulgt av Josein Helland. Her var det kun førere fra Cross
og Radøy med, totalt 13 førere. Her lukter det en eller annen "boikott" fra
førerne fra Østlandet.
1999 - NM 1:8 Off-Road i Drammen
28.-29.8.99 ble norgesmesterskapet avholdt i Buskerud for den gjeveste off-road
klassen. En fyldig løpsrapport med
bilder og resultatlister kan du kose deg med her! Banen ble meget beklagelig
stengt i 2000 pga. klager på støy fra folk i nærheten. Dette
skulle føre til at det stort sett ble Skien-banen å kjøre
på, da OMK ikke fikk til aktivitet på sin nye bane - som egentlig
skulle ha vært tatt i bruk allerede i 1999.
1999 - NM 1:8 TR og 1:10 TR i Kodal, Sandefjord
Ytternes med den første SMP Slide i hele Skandinavia, er nær ved
å vinne i sitt aller første løp med denne bilen. Slide'n
er jo så og si bare i metall - og metall mot metall løsner uten
skruelim - lærte man da det ene bakjulet etterhvert fikk positiv camber
ettersom ting skrudde seg ut, dermed gikk det saktere og saktere på slutten,
og. i det 45 minutt kommer mannen med klippekort på NM-titler, Øyvind
Andersen, og passerer en slukøret Ytternes som dermed må ta til
takke med andreplassen.
Fra venstre: nr. 3, 1, 2
Bilen - SMP Slide - laget i Sveits (SMP står for Swiss Modell Production),
var virkelig et friskt pust i 1:8 Track klassen. Mens alt annet var plastic
fantastic, samt at man i stor grad kopierte hverandres løsninger, så
kom Osvaldo Bettineschi frem med noe helt helt annet! Så og si hele bilen
var CNC-maskinert, deretter hard-eloksert. Denne elokseringen var så og
si uslitelig, og meget lett å holde ren. Ellers hadde den en helt flat
batteripakke (mobilceller) som lå under tanken. Mest oppsiktsvekkende
var bremsen - en meget effektiv og ikke minst meget teknisk avansert brems,
direkte på bakakselen. Man skal heller ikke glemme at den hadde C-klips
med "ører" på mange deler, slik at mange deler kunne
demonteres på et blunk, veldig praktisk! Undertegnede så bilen første
gang på et løp i Heemstede i Holland under et EFRA Grand Prix der.
Jeg la først merke til en bil som gikk oppsiktsvekkende bra på
banen, deretter la jeg merke til den røde støtfangeren bak...
hva slags bil er dette??? Ventet derfor tålmodig utenfor teknisk kontroll...
når jeg endelig fikk sett bilen på nært hold... jeg fikk hakeslipp!
Må ha den, bare må ha den! :-D I et par-tre sesongen gikk den også
veldig veldig bra sammenlignet med det meste, dvs. på raske baner. På
veldig kniksete baner kom den litt til kort (for treg + for lite styring).
1999 - det første EFRA Grand Prix for 1:8 Track noensinne i Norge
avholdes på Hvervenbukta i Oslo
Brødrene Andersen tar storeslem på hjemmebane. Morsomt at den danske
unggutten Anders Lind kom på tredjeplass. Et profft arrangement, og baneanlegget
ble også kraftig oppusset i forkant. Desverre var det kun dansker og svensker
som tok turen til det kalde nord. Så det ble mer et scandinavian cup løp.
Men
det stod ikke på arrangørklubben!
Her kan du se den offisielle
web-siden som ble laget i forbindelse med arrangementet.
Internetts inflytelse på RC
Her skal Serpent og Pieter Bervoets ha en STOR takk! De var tidlig ute med gode
websider, stappfulle av gode artikler, løpsresulter og diskusjonsforum.
For mange av oss var dette en ny verden - og man lærte utrolig mye av
det. Dessverre har det meste blitt slettet unna etterhvert. Heldivis var noen
av oss forutseende nok til å printe det ut og ta vare på det, i
ettertid skulle man vel ha lastet ned alt elektronisk - for dette var så
bra greier at det burde ha ligget der til evig tid! TSN (Team Serpent Network)
har eksistert i 3 forskjellige varianter, ikke alle like vellykkede (IT leverandørens
feil, ikke Serpent) - uansett la de lista veldig tidlig for hvordan det kan
gjøres. Før www.serpent.nl (den første) kom, sendte de
jevnlig ut en liten info-avis til alle som hadde kjøpt en Serpent bil
(tror den het Serpent Speednews) - hvis ikke det er god kundeservice vet ikke
jeg! Klart de også må tjene penger, men Pieter har alltid hatt de
beste intensjoner for alle som elsker RC-biler. Og han har gjort utrolig mye
bra for denne sporten!
TSN - senere "myTSN" og "myRCworld"
Slik så den første versjonen av Serpents websider
ut (dette eksempelet er fra 99). Legg forresten merke til at deres første
versjon av Virtual RC var klar da, samt at deres første 200 mm bil "Impulse"
var klar da)
OMKs innendørsbane 1999/2000 med nylagt teppe. Virkelig et
flott anlegg!
1999 - Nordisk 1:8 TR og 1:10 TR på Klepp, Norge
Henrik Petterson fra Sverige vinner 1:8 klassen med sin Picco/RB, som han gjorde
i B-EM i Gøteborg tidligere i år. Svenske Robert "Robban"
Larsson med Mugen vinner 1:10 klassen. Finalene gikk på vått føre.
1999 - VM 1:8 TR i Cleremont-Ferrand, Frankrike
Adrien Bertin (Frankrike) stikker av med seieren med sin JP-motoriserte Mugen
MRX-2. Salven (Tyskland) ledet løpet til å begynne med, men røk
ut etter å ha kommet inn for tanking i for stor fart, hvilket førte
til at hjulopphenget knakk.
1999 - Arnes Modellbilmuseum
Arne Olsson i Västerås og hans private modellbilmuseum kunne man
lese om i Alt om Hobby desember/99. Han hadde en liten stand under EM for 1:8
TR i Staffantorp 2006, så han er still going strong. Han har også
en egen webside. I likhet med
fullskala har søte bror hatt egen bilproduksjon, men ikke vi her på
berget. Han kunne fortelle at på begynnelsen av 80-tallet fantes det fire
svenske produsenter av biler. Disse var Minicars, Slotcar, Carlsson,
og Toringe Hobby. Og la oss ikke glemme snøscooteren "Atomic 2000",
som ble produsert av RC Scooter AB fra vinteren 1981/82.
Arnes museum kan være vel verdt et besøk!
1999 - Pålsson Nordisk Mester 1:8 OR
På sin hjemmebane i Furulund vinner 25-årige Mikael Pålsson
Nordisk Mestersskap med sin Fiorini-oppgraderte Kyosho MP6 med Omega motor.
Han blir også svensk mester dette året.
1999 - EM for 1:8 OR i Spania
Daniel Vega vinner på hjemmebane med sin Mugen MBX4 med REX motor.
1999 - OMK lager ny off-road bane for 1:8
Her ser vi Stein-Arild Østgaard i full sving med gravemaskin. Det var
i hovedsak track-gutta som jobbet frem den første utgaven av OMKs store
off-road bane. Kjøreplattformet ble både bygget og finansiert av
Osloungdommens Motorsenter. Den første utgaven av selve banen var ganske
enkel, og layouten var lagt med drensrør:
2000 - Wild Willy fra Tamiya er tilbake! "Wild Willy II"
2000 - EM 1:10 OR
Jukka Steenari vant 4wd-klassen, og trønderen Ketil Pettersen sto for
en av tidenes største prestasjoner i denne klassen ved å bli nr.
13 totalt.
2000 - Asfaltbanen på Hvervenbukta
Slik så den ut ved tusenårsskiftet, klikk for større
bilde
2000 - Lille Buggybanen Hvervenbukta
Banen var den gangen 100% "astro turf". Klikk
for større bilde
2000 - Nordisk for 1:8 OR i Norge
Her vinner Fredrik Mathisen fra Sverige foran norske Kyrre Jakobsen og svenske
Linus Thern. Han vinner med en Thunder Tiger EB-4 med OS motor.
Fra venstre: Kyrre Jakobsen, Fredrik Mathisen, Linus Thern
2000 - EM for 1:8 OR i Portugal
Alex Laffranchi fra Italia vinner med Thunder Tiger EB-4LE og Nova motor.
mama mia!
2000 - VM for 1:8 OR i USA
Japaneren Yuichi Kanai vinner med en Kyosho MP-7.5 med R&B S7 Worlds motor.
2001 - NM 1:8 og 1:10 Track på Klepp, Stavanger
Frank Andersen ble norgesmester på Klepp, Stavanger. Det var tørt både under kval
og finaler, selv om det så utrygt ut noen ganger. Dvs. det kom noen dråper i finalen.
Frank var egentlig aldri truet, og vant kontrollert foran Per-Henrik Kjølstad
med hele 4 runder. Knut Eriksen var 4 runder bak Per-Henrik igjen. Det skiller
ikke like lite som ute i Europa riktig enda. Norgesmesteren fra i fjor forsvant
ut etter en sternesmell på langsiden. Meget velfortjent til Frank, han har ikke
fått den gjeveste bøtta i 1:8 siden 1991, så det smakte sikkert alldeles fortreffelig.
Frank, Per-Henrik og Knut
2001 - Nordisk Mesterskap 1:8 Track, Hillerød, Danmark
Unggutten Anders Lind (D) ble Nordisk mester i Hillerød på sin hjemmebane, foran
Mikael Fransson (S) og Bjørn Toft (S). Det var regn stort sett hele tiden,
og resultatene må i den anledning kunne sies å være noe preget at tilfeldigheter.
Under kvalene (på tørt), var det ingen tvil om at kampen "skulle" ha
stått mellom Fransson og Peter Harder. Men forholdene er like for alle - og Anders
mestret det best av alle. En solid norsk innsats med Frank (5), Atle (7) og Per-Henrik
(8) i finalen. Stein-Arild kom på 11.
2001 - Gruppe C forsvinner og CanAm er tilbake for 1:8 Track
EFRA har bestemt at f.o.m. januar 2001 blir GTP-type karosserier tillatt å bruke
i 1:8 Track, inkludert åpen kockpit Le Mans versjoner. Dvs. karosserier som det
gode, gamle "Lola" - som fortsatt brukes i VM, samt i USA, Australia
og Asia. 2001 blir det siste året man får lov til å bruke de "gamle" gruppe C
karosseriene, slike som Porsche 962. Vær oppmerksom på at det kun er karosserier
med EFRA godkjenningsnummer fra 263 og oppover som vil være tillatt. Man venter
å se de første GTP type karosseriene allerede i år.
Vi ser over det første prototype av et GTP-karosseri er laget. Det er en
Cadillac LM, laget av Serpent. Den ser kul ut, men det sier seg nesten selv at
det ikke vil gå like fort som et "helt" karosseri. Det ble heller
ikke produsert, og vi fikk aldri se noen andre GTP karrosserier av lignende utseende
heller. Det ble kun varianter av den gode, gamle Lola. I mer avrundede former
etc.
Animert 3D-modell av OMKs innendørsbane på Furuset sesongen 2000/2001
Terje Holm (grafisk designer hos Bates Reklamebyrå) har laget denne
kule animerte lille saken som du kan laste ned og spille av (f.eks. i Windows
Media Player). Dersom du har en applikasjon for avspilling allerede installert
- kan du bare klikke på bildet og animasjonen vil bli avspilt i gjeldende
program. Alternativt kan du høyreklikke på bildet og velge
"save target" og så lagre avi-filen på din harddisk
først.
2001 - NM 1:12 Track gjenoppstår!
For første gang på to år blir det igjen arrangert NM
i gromklassen for elektro. Nå med endret regelverk, som avviker fra
EFRA (4 celler, 8 minutter). Vi kjører i stedet 6 celler og 5 minutter,
hvilket betyr meget høy fart og lave kostnader. TQ og vinner av to
av tre finaler ble Svein Harald Ytternes fra OMK. På andre plass kom
Frode Rasch-Olsen etter sikker og god kjøring. Det var ventet at
elektrofantomet (touring og buggy) Helge Johannesen skulle kjempe om førsteplassen,
men han måtte nøye seg med en tredjeplass. Løpet ble
avviklet på OMKs innebane på Furuset. Samtlige bortsett fra
en (Ass) kjørte Corally.
Crazy stuff
Dette er bare noe jeg fant på nettet i 2001, vet ikke noe mer om det. Men
noen gærninger har tydeligvis bygget seg en traktor med 5 (?) Serpent Mega
motorer, antakelig 3,5 ccm. Fantasien har ingen grenser! Vet at man i Holland
har arrangert løp i 235 mm klassen (første 1:10 track klassen) -
med campingvogner bak! Her
er en video fra 2004
2001 - NM 1:8 og 1:10 Track på Hvervenbukta, Oslo
Knut Eriksen ble med sin Kyosho TQ og Norgesmester med sikker margin, hele 9 runders
ledelse var det til nr. 2 Svein Harald Ytternes ved målgang. Knut satte
også banerekord med 12:99 (fjorårets rekord før asfalteringen
i 2001 var på 13:80, også den satt av Knut). Kvalrekkefølgen
var nesen lik finaleresultatet, bortsett fra at da hadde Trygve Berntsen kilt
seg foran broren Stig.
I 1:10 Track ble det enda mindre "publikumsvennlig", da Morten Bremsrud
cruiset inn i mål med 13 runder ned på nestemann. Og hvem var det?
Jo, elektrofantomet Helge Johannesen med lånt Picco-bil. En god prestasjon!
Også Morten satte ny banerekord denne helgen.
Fra venstre: Nr. 2 Ytternes/Slide, nr. 1 Eriksen/Fantom, nr.
3 S. Berntsen/Vector NT
2001 - NM 1:10 Touring utendørs på Lørenskog
I likhet med Nordisk to uker før, ble det bare regn-regn-regn hele helgen.
Noe som skapte litt yatzy-tilstander på resultatlistene. Men "Dino-Man"
Helge Johannesen var helt suveren og vant overlegent med sin GM TC-04. Frode Skauen
(t.h.) gjorde comeback med ny Losi XXX-S bil, og nøyde seg med ikke mindre
enn andreplass (derav det brede gliset :-).
2001 - EM i touring utendørs, Heemstede, Nederland
Spashett vinner som han vil, akkurat som året før. Denne gangen
med en Team Losi XXX-S bil. Finnen Sakke Ahoniemi kommer på andre plass
for 3. år på rad med sin Corally C4.
2001 - VM 1:8 TR "Down Under" - Sydney i Australia, 17.-22.9.2001
Stefano Cacciaris (Italia) bil. Legg merke til kjøletoppen...
Hvor ble han av forresten? - Han var jo ung og lovende...
G'day mate!150 deltakere totalt. Alberto Picco, Mikael Fransson og Oliver Mack
tok desverre ikke turen "down under". De burde absolutt ha vært
der!
Her
kan du se en videosnutt av banen, depot etc. Banen var nyasfaltert for anledningen.
Det betydde supergrep og helt flatt underlag. Det ligner mye på forholdene
japanerne kjører på til vanlig, i tillegg til at de alltid kjører
med Lola-karosserier og uten INS-boks. Det ryktes også at japanerne var
der nede hele 14 dager før selve konkurransen for å trene. Det så
man tydelig på kvalifiseringen allerede - de var helt i toppen fra første
stund. Kenji Osaka / Mugen MRX-3 lå øverst helt til runde 5 og 6
ble kjørt på torsdag. Han viste frem imponerende rask og stabil kjøring.
Men da knallet unggutten Daniele Ielasi fra Italia til med en tid som var hele
3 sekunder (!!!) foran nestemann, med sin Vector'2000 spec. Nestemann ble til
slutt Michael Salven (Tyskaland) med Veteq. Nr. 3 ble Keisuke Fukada fra Japan,
med samme bil som Osaka - som måtte nøye seg med 4. startspor direkte
i finalen. Tidligere 4x verdensmester Lamberto Collari havnet helt nede på
13. plass i kvalifiseringen, og var langt unna musikken med sin Kyosho. Det samme
gjaldt verdensmesteren fra 1999 Adrien Bertin, også med Kyosho. Helt nede
på 17. plass for han. Og tempo? Faktisk en hel runde bak Ielasi med TQ,
det er veldig mye i dette selskapet! Selv om kvalene i VM er på 10 minutter.
De direktekvalifiserte etter 7/7 runder:
| 1 |
Daniele Ielasi |
Italia |
Vector'00 |
NR |
| 2 |
Michael Salven |
Tyskaland |
Veteq |
NovaMega Evo5 |
| 3 |
Keisuke Fukada |
Japan |
Mugen MRX-3 |
NR |
| 4 |
Kenji Osaka |
Japan |
Mugen MRX-3 |
NR |
Far og sønn Ielasi. Meget fornøyde!
Danieles Vector med superharde Kyosho fjærer foran
og bak
Her kan
du høre og se et intervju med Daniele før runde 5 og 6!
Her er også to intervju med Salven. Ett
før kvalifiseringen, og ett
etter at runde 4 er ferdigkjørt.
Resultater fra A-finalen (1 time):
| Pos |
Navn |
Detaljer |
Runder |
Tid |
| 1 |
Kenji Osaka |
[Japan] Mugen / Novarossi |
218 |
01:00:15.399 |
| 2 |
Masao Tanaka |
[Japan] Mugen / JP |
215 |
01:00:05.802 |
| 3 |
Keisuke Fukuda |
[Japan] Mugen / Novarossi |
215 |
01:00:14.197 |
| 4 |
Masimo Fantini |
[Italia] Serpent / Novarossi |
214 |
01:00:06.008 |
| 5 |
Lamberto Collari |
[Italia] Kyosho/Collari Novarossi |
208 |
01:00:13.507 |
| 6 |
Josh Cyrul |
[USA] Kyosho / JP |
204 |
00:57:30.149 |
| 7 |
Michael Salven |
[Tyskland] Serpent / Mega |
179 |
00:51:21.437 |
| 8 |
Daniele Ielasi |
[Italia] Serpent / Novarossi |
170 |
00:48:52.199 |
| 9 |
Junichi Koma |
[Japan] Kyosho / RB |
166 |
00:53:09.490 |
| 10 |
Adrien Bertin |
[Frankrike] Kyosho / Top |
088 |
00:27:07.967 |
Det var vel ingen stor bombe. Osaka hadde vært dominerende og utrolig
jevn fra første treningsdag der nede. Og et imponerende stykke kjøring
brakte han inn til mål med hele 3 runder ned på nestemann - det
er rått! Han tok ledelsen tidlig fra sitt 4. startspor, og var aldri truet.
Fukada og Salven hadde en incident i starten, og det ryktes at også Ielasi
og Salven bulket under finalen. Bertin ledet i starten, men fikk motorproblemer
etterhvert. Finalen måtte startes på nytt pga. mange tyvstarter.
Det skjedde ikke mye underveis, ikke før Cyrul på slutten sto på
litt ekstra og gikk opp til 2. plass, men fikk så problemer og endte til
slutt som nr. 6. Ielasi fikk mange avkjøringer i sitt forsøk på
å holde like høyt tempo som de andre. Collari hang ikke med på
tempoet, skyldes nok mye at han ikke hadde nok motorkraft. En velfortjent seier
til Osaka, og et meget fra resultat for Mugens nye MRX-3: 1,2 og 3. plass!
Det skal forresten nevnes at japsene tidligere ikke var så suverene i
VM. Men etter at Salven & Co. var endel i Asia på promotion-turer,
hvor de også lærte dem hvordan de burde kjøre - ja så
var de plutselig helt suverene! De bare nikket, smilte, svarte "hai"
og gjorde 100% som han sa... med én gang!
2001 - Tidenes mest avanserte 1:8 Track ser dagens lys... og ganske snart
stummende mørke...
Nå har vi vel kanskje "sporet av" og skrevet vel mye om
racing her... men hobbyen/sporten er nå blitt så proff at det er
mye det som det handler om. Rody Roem (NL) ble i sin ungdom verdensmester i
1:8 Track, og dengangen var det ikke uvanlig med noen stopp i finalen. Alle
hadde problemer av ymse slag. Mens nå er det sterke F1-tendenser, en bitteliten
førerfeil eller et ørlite teknisk problem - og du er fullstendig
parkert! For ikke å glemme at oppsett, aerodynamikk (karosseri/trimstrip)
og valg av dekk må være optimalt til enhver tid. Internett, og spesilt
"TSN" (Team Serpent Network) første til at førere over
hele verden kunne lære av hverandre, samt følge med på resultater
og oppsett. Mange as oss har sittet foran skjermen og lest og studert om oppsett
til øyet ble stort og vått... Nok om det, la oss gå over
til litt mer tekniske ting igjen: Allerede i 2000 kom ryktene flommende om at
Serpent nå hadde utviklet en top-secret bil som var helt overlegen sammenlignet
med alt annet på markedet. Man hadde hørt fra Sverige uttalelser
som "va ska nu konkurrenterna ta sej til?" Samt antydninger om rundetider
som lå ETT sekund under gjeldende... Vel, bilen så på papiret,
dvs. på PC'en til Salven, meeeget imponerende ut. Men det var mange av
oss som forholdt oss veldig rolig, og ventet til nyvinningen kom seg ut på
reell asfalt, ikke virtuell :-)
Dette var det aller første "spionbildet" som var tilgjengelig
(i oktober 2000). Man kunne skimte bla. liggende støtdempere. Dette er
forsåvidt ikke noe nytt, det fantes på Serpent Sprint og Parsec allerede i 1991.
-Har det blitt som i motebransjen? "Gammel mote - ny mote"? Samtlige gikk i
alle fall bort fra det igjen den gangen, da det visstnok ble for slarkete etter
en tids kjøring. Men la oss nå ta en nærmere titt på
denne nyskapende Veteq-bilen:
Serpent har i alle fall alltid turt å gå sine egne veier. Og denne
gangen bestemte de seg virkelig for å gå "all the way"!
Det er (fremdeles) en nytelse å se hvordan hjulopphenget og demperne beveger
seg, og bilen er absolutt verdt å ha på hylla som et samleobjekt!
Men i racing ble det litt for mye på én gang, og litt for mange
barnesykdommer. Bla. var chassiset blitt enormt mye stivere enn på tidligere
biler, noe som førte til at man fikk problemer med at motorblokkene sprakk,
og Novarossi måtte "beefe opp" blokka litt. Noen førere
fikk den til å gå bra, dvs. like bra som konkurrerende biler og
Serpents gode gamle Vector. Men de aller fleste fikk den overhodet ikke til.
Supersvensken Fransson f.eks. var alltid mye MYE raskere med den gode gamle
Vector'en. Etter et par sesonger med stadige "patcher" valgte Serpent
å kutte ut bilen. Litt synd, for den hadde nok potensiale. Men de skulle
nok ha gjort mer testing "in house" før den ble sluppet på
markedet. Vi kommer antakelig aldri til å se maken til teknologisk vidunder
igjen i 1:8 klasen... Du kan forøvrig se flere bilder av denne og andre
biler i Billedgalleriet
Gammel mote - ny mote...?
Vi har klart å skaffe til veie en tegning av liggende støtdempere
for Serpent Sprint anno 1991. Dette var en såkalt "hop up part".
Som du ser er dette veldig likt den nye løsningen, med "høyere
demper-utveksling" og det hele.
Deretter ser vi bilde av en PB (engelsk merke, gått konkurs) fra 1991
med inline dempere. Bildet er litt utydelig, men løsningen er ganske
så lik den på Veteq'en. PB hadde imidlertid ikke sprialfjærer,
men en slags torsjonsfjæring. Denne bilen hadde også senket tank
for lavere tyngdepunkt. Så dette med å få vekten ned og inn
mot sentrum har alltid vært en målsetning. PB var også laget
av frest aluminium og var kjent for å være veldig solid. Imidlertid
hadde den veldig mange justeringsmuligheter, så det var lett å "skru
seg bort".
EM: Michael Salven ble europamester på Madeira. Med Vector... :-)
2001 - ny verdensrekord for "linbilar"
Vi kunne under 1930 lese om disse bilene som gikk i svimlende hastighet rundt
en påle. "Den som gir seg er en dritt" heter det visstnok, og
noen driver fortsatt med dette. Her ser du noen bilder av bilen til gamlefar
Picco selv. 335 km/t er sannelig ikke dårlig! :-D
Italiensk temperament - også i Sverige?
Navnet "Integra" er navnet Picco hadde på sin daværende
1:8 TR bil. Esken til bilen var forøvrig designet av svenske Anders Myrberg.
Sønnen Anders hadde til gjengjeld en sponsoravtale. Den ble elegant kansellert
etter at de kom men noen gloser som ikke egner seg på trykk. Samt å
kjøre med motor fra en annen fabrikant... Høyt temperament på
denne familien. Far Anders er den eneste man vet om som ble utestengt fra modellbilracing
for å ha slått til en annen fører. Undertegnede var selv
til stede når sønnen gjorde det samme på et løp i
Stockholm. Han slapp unna med langt mildere straff enn sin far. Anders ble også.
Videre så undertegnede disse to slenge bilen i veggen under et løp
i Oslo. De var kun fornøyd med én plassering :-) Det ultimate
var vel når de slang bilen i elva i Kodal, for så å formelig
"børne" ut fra parkeringsplassen så grus-spruten sto
bakover. Per Christian Paulsen fikk seg da en gratis bil etter å ha fisket
den opp igjen. En annen morsom historie er fra Väst-8 med Bengt V. Andersson
og hans før Østen. Bengt var ikke helt fornøyd med hastigheten
på tankingen, og maste stadig om at "du måste tanka fortara
farsjan!". Det så sr. seg lei på og slengte til slutt fylleflaska
opp på plattformen akkompagnert med budskapet "da får du vel
for faan tanka själv då!"... LOL!
2002 - En forkrommet bil blir masseprodusert!
Den meget forsseggjorte 1:8 Track-bilen SMP Slide kommer nå som forkrommet
vs. tidligere hard-eloksert. Resultatet er et vanvittig stilig chassis! Det
er ikke like slitesterkt som elokseringen, men mange faller for utseendet! Maken
til Bling Bling RC-bil har nok ikke sett dagens lys! Og ekstra morsomt er det
når den også går bra og er av ekstremt god kvalitet, for den
var nærmest uslitelig!
2002 - 1:10 Off-Road sliter
Aktiviteten er laber, og det blir ikke arrangert noe NM dette året. Det
svinger, også innen RC! På slutten av 80-tallet var dette den største
klassen, og man måtte begrense deltakerantallet til 120 pr. klasse.
2002 - EM for 1:8 Track
Den lovende italieneren Daniele Ielasi vinner med en Mugen med Novarossi motor,
foran sine landsmenn Alberto Picco (med Picco Integra / Picco) og Massimo Fantini
(med Serpent / Novarossi).
Klikk for større bilder!
2003 - NrcBF opphører og klubbene i Norge går inn i Motorsportforbundet
Ytter'n var i dialog med både Norges Bilsportforbund (NBF) og Motorsportforbundet
(NMF) i 2002, og la frem et alternativ om å la oss innlemme i fullaskala-racing
(slik det har vært i Sverige og Danmark lenge). Og spesielt da Motorsportforbundet
ligger under NIF (Norges IdrettsForbund) og dermed kan tildele midler til klubbene
var dette særdeles interessant. Vi er nå derfor "idrettsutøvere"
på lik linje med de som f.eks. spiller fotball, og også vi kan f.eks.
få støtte fra Olympiatoppen om vi presterer. Modellbilklubbene
er i dag formelt meldt inn i lokale idrettskretser, som igjen er underlagt de
lokale idrettsråd, som igjen ligger under kommunens administrasjon. Dette
skulle kunne bidra til et godt samarbeid med klubbenes hjemkommuner. Vi var
også svært heldige med timingen, da NMF i 2002 seriøst vurderte
å starte opp med en bil-aktivitet. Det var til da forbeholdt NBF, mens
NMF drev med motorsykkel, snøscooter og båt. Ikke uventet ble NBF
mindre begeistret for dette, og det var endel diskusjoner om dette i media.
Enden på visa ble at radiostyrt bil ble den ENESTE bil-grenen til NMF,
dermed kom vi inn på et nivå i organisasjonen med høyere
innflytelse. Vi ble en egen "Seksjon" i stedet for en "Grenkomité"
(som er underlagt Seksjon). Det tidligere styret i NrcBF med leder Bent Magnussen
i spissen gikk inn i seksjonsstyret for Radiostyrt Bilsport, og de fikk gode
budsjetter å jobbe med, samt mye drahjelp fra NMFs apparat. Også
for klubbene har dette vært et stort økonomisk løft gjennom
tilskuddsmidler. Bent spesielt skal ha en stor applaus for en ekstraordinær
innsats i flere år i NMF! Radiostyrt Bilsport er nå mer profesjonelt
og oppegående enn på mange år! Antallet lisensierte førere
har økt jevnt og trutt frem til 2006.
2003 - Oslo Modellbilklubb arrangerer EM (A) for 1:8 Track!
Vi satset alt på ett kort, og søkte kun om A-EM. Sveits, som
søkte på begge, fikk dermed B-EM :-) Styret i OMK med Ytternes
og Amlien i spissen arrangerte et alldeles fortreffelig EM. Og anlegget ble
virkelig bra rustet opp i denne forbindelse, noe som Johnny Magnussen skal ha
mest ære for. Økonomisk ble arrangementet også en suksess,
det ble bla. skaffet til veie hele 80.000 kroner i sponsormidler, med Kyosho
som hovedsponsor. Du kan lese alt om arrangementet her på de
offisielle EM-sidene (bilder er nå også
lagt ut!). Det ble et bra EM også resultatmessig for oss
her i nord, de som innfridde var Knut Eriksen fra Oslo og Martin Christensen
fra Danmark, med henholdsvis 4. og 7. plass - et fantastisk bra resultat. Martin
hadde fast bostedsadresse på Hvervenbukta noen uker før arrangementet,
det ga resultater!
Den offisielle EM-logoen, laget av Terje Holm
2003 B-EM for 1:8 Track i Lostallo, Sveits
Mutters alene kjørte undertegnede fra Oslo til syd i Sveits
for å delta i årets B-EM. Til orientering så rekker man akkurat
å høre gjennom Ringenes Herre "To tårn" på
lydbok tur-retur Sveits :-) Min trofaste mekaniker Bruno "Elvo" Heeremans
kom ens ærend fra Belgia for å være min mekk denne uken. Vi
gikk igjennom et omfattende testprogram, og fant etterhvert et veldig bra oppsett.
Bla. endte vi opp med "rockers" foran. Vi gjorde
begge store øyne da vi så at vi lå på en 4. plass etter første tidstrening (av
120 deltakere). Det ble litt tøffere etterhvert, og etter at alle kvalrundene
var kjørt endte jeg på en 12. plass, dvs. startspor 4 i en av semiene,
slett ikke dårlig! Lå også på samme antall runder som
de aller beste, så tempoet var lovende. Men
i semi'n skulle det gå riktig galt... allerede på oppvarmingen før starten gikk
var skaden skjedd... Jeg hadde lettet bilen og bla. brukt Serpent aluminiumsskruer
under chassisplaten... disse hadde holdt hele uka, men orket nå ikke mer...
og én etter én tok de kvelden, med det resultat at hele radioplata
bare hang og slang... bilen gikk hit og dit, og var av/på 2WD/4WD... game
over... :-( Vinner ble Richard Volta fra Frankrike med Mugen / JP. Jernej Vuga
fra Slovenia ble nr. 2 og Stephane Bouche fra Frankrike ble nr. 3.
Klikk for større bilder - hold markøren over bildet for forklaring
Pallen
Richard Volta og hans MRX-3 med JP
motor
Ellers så "befarte" vi banen vha. en elektrisk sparkesykkel
vi fikk låne av våre gode venner nederlenderne - det gir faktisk et
veldig bra inntrykk av banen! Bla. er det mye dumper og høydeforskjeller
man merker mye bedre da enn når man står oppe på plattformen
og kjører! :-)
2003 - Sterk norsk innsats i EFRA Grand Prix, Luxemburg for 1:8 Track
Kvalifiseringen var nokså kaotisk med stadig vekslende vær, og Svein
Harald fikk aldri helt klaff der. Dermed var det å kjøre seg opp
to finaler slik at man kunne starte i A-finalen. Begge underfinalene var på
delvis tørt føre, og beste valget var å kjøre på
tørrdekk. Det samme ble resepten for finalen. Martin Christensen fra Danmark
var også i finalen, satset alt, og røk ut. Svein Harald var tidlig
oppe på en trygg 3. plass, men da motoren var litt slitt begynte den å
spise et par plugger etterhvert. Dermed snek Jernej Vuga (Slovenia) seg forbi,
og man måtte nøye seg med en fin 4. plass. Den godeste Vuga skulle
i 2008 bli A-europamester! Ellers kan det nevnes at Mugen-bilen oppførte
seg helt eksemplarisk! Litt mindre mekk enn med en Slide kan man trygt si... :-)
F.v: 2 B. Gramlich (Tyskland), 1 I. Van Gastel (Lux), 3 J.
Vuga (Slovenia) Nesten
pallen... bildet er tatt foran banens "Laguna Seca kurve"
2003 - NM for 1:12 Track i Borg (Rakkestad)
Touring-fantomet Torbjørn "Hip hop" Bakke gjør en gjesteopptreden
med en "hoinngammel" Corally. Det var i alle fall en GI eller GII...
men det hindrer han ikke... han oppviser et tempo som får alle andre til
å se ut som de har parkert! Han vinner i utklassingsstil foran über-rutinerte
Håvard Stenberg på andre, og touring fantom #2 Helge Johannesen på
tredje. Torbjørn AKA "Grafmasta" er også en meget habil
karosseri lakkerer! Han lakket en periode karosserier mot betaling også.
Torbjørns Corally SP12 GII SHYs
Corally SP12 G3
2004 - Serpent viser frem sin F1 Concept bil (1:8 skala)
Det var nok ikke så mange som ventet at denne skulle bli produsert, men
at det var mest "for show". Den ble stilt ut på Nürnberg
messa dette året. Men i 2007 skulle den vise seg å bli produsert!
Imponerende stykke arbeid det her! Man får ikke sett så mye "under
the hood" her, likevel er det mye Veteq å spore! :-)
Klikk for større bilder
2004 - Nordisk for 1:8 OR i Norge
Finnen Joseph Quagraine stiger nå tronen, og kommer til å dominere
fremover. Tidligere har vi sett av Magnus Amilom fra Sverige har dominert, med
bla. seier hvert eneste år fra 94-98 (pluss 91). Quagraine vinner foran
svensken Mikael Pålsson og norske Ronny Arnesen med en HoBao Hyper7 med
Picco motor.
Fra venstre: Pålsson, Quagraine, Arnesen
2004 - EM for 1:8 Track i Luxemburg
Første A-EM for dette fantastiske anlegget, en av de kuleste banene i
verden! 20 graders dosert sving etter langsiden (kjøres mot klokka) og
en "Laguna Seca sjikane" rett etter dopotet med 2 meters dropp - har
du for stor fart inn der får du en flyvetur! :-) Dansken Martin "Fish"
Christensen kvaler inn til en fin semi, men blir kjørt av banen i første
sving dessverre.
Klikk for større bilder
2004 - NM for 200mm i Valdres
Klart for NM på en fantastisk morsom bane - med hele 4(!!!) meter høydeforskjell!
Banen kjøres med klokka, og det bærer virkelig utfor etter bortre
langside! Vinner ble Helge Johannesen med Kyosho, fulgt av Tryve Berntsen med
Mugen, og på tredje Morten Bremsrud med Serpent.
Pallen
En alltid blid primus motor - Roger Larsen
Det hører med til histiorien at undertegnede inngikk et veddemål
med touring-gutta... jeg deltok i NM'et for 200mm, men hadde også lurt med
en 1:8 track bil... og gutta mente at denne bilen var ALT for stor for denne lille
banen... jeg mente derimot at banerekorden skulle slås med minimum ett sekund
på første tanken... 1,5 sek ble det! :-)
2005 - OMKs store buggybane
Etter å ha ligget litt brakk etter at den ble først laget for noen
år siden, har en gjeng med 1:8 OR førere virkelig tatt i et krafttak.
Den har aldri sett bedre ut!
Klikk for større bilde (banen kjøres mot klokka)
2005 - Drifting
RC-utstyr har nå i mange, mange år vært av vært av veldig
høy kvalitet. Det skal nesten godt gjøres å få tak
i noe som er dårlig lenger. Og med produksjon i Østen, spesielt
Kina og Japan, faller også prisene dramatisk. Uten at det går utover
kvaliteten. Og det er ikke få som nå handler mest over nettet, gjerne
fra utlandet. Fra Asia ser vi nå en ny trend som også har nådd
Vesten - nemlig "drift cars", hvor det er om å gjøre
å kjøre med konstant hjulspinn gjennom en bane ("drifting").
Det kom fra fullskala, men er nå på full vei inn i RC også.
Sammen med "hot babes"... Sjekk ut f.eks. www.groovydrift.com
om du vil vite mer. Som i 1:1 er det mye 200SX, Skyline etc. som gjelder. 2Fast2Furious...
or 2Ridicolous? :-)
(bare klikk du :-)
Karosserier gjennom 10 år...
Dette er mange (men ikke alle) karosseriene undertegnede har brukt fra 1995
til 2005... det blir noen på ti år...
Klikk for video
2005 - NM-runder for 1:10 OR
Man starter fom. dette året med å kjøre NM over flere
løp. Dette skulle vise seg å bli en vellykket oppskrift. Flere
deltakere på løp, mer prestisje, og man inspirerer førere
til å reise til andre klubber for å kjøre løp. Det
er forresten vanlig med runder for nasjonale mesterskap i samtlige klasser i
de fleste land i Europa. Og innen fullskala racing er dette også tilfellet.
2005 - Nordisk for 1:8 OR i Danmark
Finnen Joseph Quagraine gjør det igjen, nå med en HoBao Hyper7
med Novarossi P5 motor. Denne karen er en blid, utadvendt og smart fyr. Han
kommer til å produsere sin egen 1:8 OR bil i 2008/2009... Ellers så
kan det nevnes at han plutselig bare bestemte seg en gang for å reise
til USA noen måneder og kjøre løp der. En målbevisst
og uredd ung mann!
Det er ikke størrelsen det kommer an på?
På bildet over ser vi fra venstre til høyre biler helt fra skala
1:28 til 1:8 (det finnes til og med 1:4 buggy!) Fra venstre: Kyosho Mini-Z (1/28),
Kawada M24 (1/24), HPI Micro RS4 (1/18), Schumacher CAT 2000 (1/10), Kyosho MP6
(1/8).
Tamiya var jo tidlig ute med noe de kalte "Tamtech" 1:24 skala biler
som ble solgt på 80-tallet. Når TamTech kom, mener jeg å huske
at man også kunne kjøpe "komplette baner", samt noe tidtakerutstyr
også(?). Det var i alle fall kun banebiler, og de var i skala 1:24 (dvs.
de laget også en F1-variant i 1:16 skala). Dette var virkelig forløperen
til Kyoshos Mini-Z, som sikkert de fleste har hørt om. Litt merkelig at
Tamtech ikke er med på Tamiyas oversikt
over sine 100 første biler forresten. Dette var jo good shit, så ikke
godt å si hvorfor det ikke slo an noe særlig. Kyosho prøvde
seg også på denne tiden med noe de kalte "Baja Bugs" i skala
1:20 med f.eks. en miniversjon av deres suksessrike "Ultima", og det
ble heller ingen slager. Så til og med micro-buggies er gammelt nytt! Nå
finnes det imidlertid et utall forskjellige skalaer å velge mellom, mange
riktignok ikke "offisielle" EFRA-klasser med regelverk. Men de er morsomme
og billige, og utvalget er i dag enormt. Vi har også i det siste sett at
det finnes off-road versjoner av disse småtassene. Losis "Mini T"
var en av de første "seriøse" mini-elbuggiene. De går
fort i standard utførelse. Men en 1:18 skala buggy gjør visstnok
80 km/t med LiPo og børsteløst... psykt!
En Tamiya Tamtech 1:24 Lamborghini Countach - en av forløperne
til dagens "micro RC'er"
Over ser vi en RC18T (1:18 skala) 2006-modell fra Team Associated.
Disse går som bare juling, er ferdigbygd, og selges komplett for ca. 2000
kr. Badet Raceway har en innendørs
off-roadbane over to etasjer for slike biler.
-Men vent nå litt! Mens jeg lette etter info om de gamle Tamtech'ene, så
ser jeg jo sannelig at Tamiya lager TamTech igjen - nå som "retro utgaver"
av gamle 1:10 buggies! Übercool! :-) De ble lansert i Japan april'2006. Førstemann
ut er "The Frog". De har også laget "The Hornet" og
"The Fox". Disse er i skala 1:16 og er 26 cm lange. Du kan lese en flott
test
av Tamtech The Frog her. Sjekk også ut en video av en Frog
oppgradert til børsteløst. Dette er et smart trekk av Tamiya,
de er litt sent ute i forhold til Losi og Ass, men de kan spille mer på
sjarm - da de fleste har et forhold til disse gamle klassikerne. Noe av hovedgrunnen
til at små versjoner blir laget, er rett og slett at det er lite plass i
Asia! For oss vestlige kan disse være en god "reisebuddy", tar
ikke mye ekstra plass i kofferten! ;-)
"Retro" er forresten veldig populert om dagen, ikke mye som skjer i
Norge riktignok, men i andre land er det stor aktivitet! Det samles biler, informasjon,
lages nettsider, avholdes treff, og de kjører til og med løp med
eldgamle RC-biler! Se "min" samling under "Gamle
og Nye 1:8 Track Biler". Det meste av det du får kjøpt av
mini-RC biler er RTR (ferdigbygd, Ready To Run, med alt du trenger).
The Frog - klikk på bildet for å se en video av
bilen
The Fox - nok en stiiilig klassiker
2006 - HPI Baja 5B - en large scale med gamle aner!
Mer om størrelse... denne KJEMPEbuggyen med 23ccm bensinmotor ble lansert
dette året. Bilen leveres som komplett RTR. Den er 82 cm lang og 48 cm bred!
Vekten er på ca. 10 kg. Og du kan tydelig se at den ligner en krysning mellom
klassikerne Kyosho Scorpion og Ultima, designet a samme mann! (Du kan lese mer
om Kogiwara under 1986 og Optima)
Dette er også en veldig gjennomtestet bil! Den ble kjørt kontinuerlig,
bortsett fra 6 stopp for bensinfylling, 120 miles (192 km) gjennom ørkenveier.
Turen tok 6 timer, dvs. at den holdt en snitthastighet på 22 mph (35 km/t).
En kjørte følgebilen og den andre satt med en radio og styrte
Baja'n! Den må vel kunne sies å være den røffeste og
tøffeste off-road bilen RC-verdenen noensinne har sett! Release-datoen
ble utsatt mange ganger, antakelig for å teste mer og sikre kvaliteten.
I hele 18 måneder ble bilen testet og utviklet! Her
er en videosnutt av denne flotte bilen!
2006 - MonsterTrucks som virker - "Truggies"
Dette er noe nytt, en type monster truck som fortsatt har enorme hjul. Men i
motsetning til tidligere utgaver som var mer "veltepettere", så
er disse bredere og lavere. Resultater er en bil som i uvørne hender
fungerer bedre enn en helproff 1:8 OR bil. Ikke så rart med det "fotavtrykket"
og lave tyngdepunktet. Bilene konkurreres med i en egen klasse, og kjøres
på 1:8 OR baner, det later til å være relativt stor interesse.
Inferno ST Truggy - lavt og bredt!
2006 - NM 1:8 Track
Etter kvaliken på tørt føre var det kun hundredeler
og tideler som skilte de 4 raskeste, som var Per-Henrik Kjølstad, Terje
Holm, Lars Haugen og Svein Harald Ytternes. Finale: Undertegnede har for første
gang på 12 sesonger endelig litt "tur", og får endelig
gleden av å få den største bøtta i 1:8 klassen. Og
det i et øsepøsende regnvær. Ytternes var raskest, men det
handlet i store deler like mye om å greie å holde bil og ikke minst
motor i gang...
 |
Det startet med tidenes jevneste kvalifisering på tørt
føre, kun hundredeler skilte de 4 direktekvalifiserte på
5 minutter:
1) 22 - 5.04.72 - Per Henrik Kirkeng Kjølstad
2) 22 - 5.04.84 - Terje Holm
3) 22 - 5.04.84 - Lars Haugen
4) 22 - 5.04.86 - Svein Harald Ytternes
|
Fra venstre: nr. 2 Frode Rasch-Olsen, nr. 1 Svein Harald Ytternes,
nr. 3 Johnny Magnussen
Teknisk sett har det ellers ikke skjedd så mye på modellbilfronten
av større ting på mange år. Mugen og Kyosho er vel de merkene
som har gjort det best "overall" de siste årene i 1:8 klassen.
Og bilene er blitt veldig like. Eneste trenden man har sett er fortsatt senking
av tyngdepunkt, og stadig lengre bærearmer. Noe som har resultert i både
bedre grep og mer styring. For 200mm klassen er det nå så mange
merker og nye modeller at man må være veldig aktiv der for å
følge med og holde oversikten, men det har nok også der blitt ganske
så likt. Det samme gjelder for elektro touring - det er nesten som å
kjøpe ny PC - du har ikke før fått den i hus før
en ny modell er i butikken...
Et nytt italiensk merke for 1:8 ser dagens lys: Motonica. Bilen og websidene ser
meget lovende ut, alt er forseggjort. Men på banen greier den seg vel egentlig
bare sånn passe. Ikke dårlig, men heller ikke særlig bra. Den
har i skrivende stund ikke vist til noen store resultater. Dario Balestri har
slått hardt fra seg de siste sesongene, med et par EM-titler. Men i A-EM
for 1:8 Track med Motonica hang geipen og han var langt nede på listene.
Under kan du se noen bilder av bilen. Ellers kan du se på fabrikkens hjemmesider.
Modellen heter "P8":
Fabrikkens logo, mye italiensk sportsbil over den! :-)
Legg merke til den liggende gasservoen, første gang man ser på
en 1:8 bil. Tyngdepunktet på P8'en er nok å regne for "all
time low"!
De har i alle fall "redesignet" alt, her er det ikke mye kopiering
av eksisterende biler. Legg spesielt merke til uprightene foran. Samt "M-emblemet"
på fronten. Nice!
Man kan nesten spørre seg om vi nå har kommet til et punkt hvor man
nesten ikke kommer lenger med de regelverkene vi har. For det er nemlig ikke noe
å hente på lavere tyngdepunkt nå. Motonicaen har vist seg faktisk
å gå bedre ved å heve rollcenteret litt. Bestemte meg selv for
å anskaffe en elektrobuggy i år, og gjorde derfor grundig research.
Valget falt på en Losi XX4 WE, og dette er tro det eller ei en relansert
bil! Den var egentlig gått ut av produksjon (lansert i 1997), og deres nye
XX4 (lansert i 2002) var "gjeldende" 4WD bil, med lavere tyndepunkt
(og mer sentrert), kun en drivreim osv. Men så viste det seg at når
banen ble oppkjørt under VM at den gamle bilen var raskere... Den ser håpløst
gammeldags ut, men det teller ikke i racing. Og at utseendet ikke teller ble vel
en gang for alle slått fast når Tomo Lupus så dagens lys, for
makan til snåling har jeg aldri sett!!! DEN skulle jeg gjerne ha likt å
se en video av!!!
 |
 |
 |
|
|
|
| Første gang lansert i 1997 |
Første gang lansert i 2002 |
Kombinasjon av XX4 og XXX4 |
Som du ser er XXX4 atskillig lavere og mer moderne enn XX4! (klikk for større
bilder). Men så finnes det selvfølgelig også enda ett alternativ:
X5 - dette er en "modifisert" bil av en 3-parts leverandør
(X-factory), noe som det finnes mange av i dag. Her kombinerer man det beste
av disse to: XXX4s singel reim og XX4s vektfordeling. Pluss et veldig funksjonelt
karosseri. Neida, det er ikke vanskelig å fylle fritiden for en som er
RC-bil interessert! Såkalte "option parts" har fullstendig tatt
av forlengst!
Ellers må det jo nevnes at Losi har kommet med en 1:8 OR buggy i år!
Som både ser veldig bra konstruert ut - og har vist seg veldig konkurransedyktig.
Man skulle nesten tro ting hadde "satt seg" litt nå, men neida
- det skjer fortsatt mye innen RC-bil!
Team Losi "Eight" 2006
2006 - status for batterier og motorer
NiMh er nå oppe i hele 4.200 mAh. Det hele startet med 1.200, intet mindre
enn utrolig! LiPo vil nok også bli vanlig etterhvert for bil (har vært
veldig mye brukt i RC-fly i noen år nå, og de er helt suverene!),
men foreløpig er det ikke så vanlig. Derimot er børsteløse
systemer (motor + regulator) nå blitt vanlig for RC-bil, og dette er en
kjærkommen teknologi for mange av oss - ikke mer bytting av børster,
dreiing av kommutator, og farvel til pakker som dumper. Børsteløse
systemer er vanvittig mer effektive (ikke varmetap), så ikke bare får
man en konstant ytelse over tid (de slites ikke), kjøretiden blir også
vanvittig mye lengre! For ikke å glemme null vedlikehold! Man kunne allerede
i 2005 bruke disse i konkurranser i Norge, EFRA ventes å godkjenne dette
fom. 2007. Erik Artzen vant NM 1:12 i år med børsteløst.
Om du ikke kjenner teknologien kan vi bare kort nevne at det er såkalte
"3-fas" motorer mot de tradisjonelle "2-fas". Og de kalles
"børsteløse" da det ikke lenger er to børster
med fjærer som presser mot en kommutator, her er det ikke noen kontakt.
Så i teorien er det kun kulelagrene som skal slites, med mindre man overbelaster
motor og regulator.
En børsteløs 3-fas motor - kun viklinger
og magneter! |
Hadde jo knapt rukket å skrive dette før
4300 også var kommet... |
Tamiya tar endelig buggy på alvor
De har liksom aldri laget noen ordentlig konkurransedyktig 1:10 elbuggy. HotShot
var jo litte grann hot når den kom, men mest pga. utseendet. Avante var
heller ikke helt borte vekk. Men Tamiya har ikke kunnet hamle opp med "seriøse"
biler fra Kyosho, Schumacher, Losi, Ass osv. Det har også vært tilfellet
for el-touring, men for noen år siden laget de en "limited edition"
touring bil - og den var fullt på høyden. Nå er tiden også
endelig kommet for en svært så seriøs buggy! Foreløpig
er det en prototype som heter "TRF501X". Sjekk disse bildene - her
er det mye alu og godsaker! Den har allerede gjort det veldig bra i konkurranser
i Japan samt Pre-Worlds.
Sjekk det karosseriet!
Og enda mindre!
TeamLosi kom på tampen i 2006 med en "palm-sized" RTR truck,
med full fjæring og greier! Disse koster ca. 900 komplett i butikk - hvordan
får de det til så billig? Joda, "made in China"! De siste
årene har man spesielt innen modellfly sett at det meste blir produsert
i Kina, mens markedsføring og distribusjon ofte har hovedsete i USA -
en god kombinasjon!
Klikk på bildet for promo-video! Klikk også
på bilde nr. 2 for en "sprøere" video! :-) |
Og Veteq'en var ikke død! :-)
Serpent kommer med en ganske så kul og naturtro F1-bil, med liggende motor!
Tror imidlertid dette blir VELDIG glatt å kjøre! F1-karosserier
gir nada downforce, enda godt den har firehjulstrekk! Eller har den det? Det
står på MYTSN at den har tohjulstrekk - men man kan jo se drivaksler
foran!? Tror uansett ikke man skal putte i en for heftig motor her! Mye av teknikken
her stammer fra Serpents Veteq. Nydelig å se på i alle fall! Kommer
både som byggesett og RTR. Den har diff bak, stabstag foran (justerbart),
ventilerte skivebremser bak OG foran (jeg tipper fremakslingene blir brukt sammen
med bremsesystemet :-). Den blir levert med gummidekk med skuminlegg, tipper
at foam dekk vil funke mye bedre enn disse, og at det vil komme som en option.
Sjekk den fantastiske eksosen - den blir ledet opp for bakutblås, akkurat
som på en ordentlig F1-bil! Dette er forøvrig noe Serpent har puslet
med en stund, se tilbake til 2004...
Mon tro om dette kan bli en billig begynnerklasse? Det står ingen spec
på denne enda, men det ser ut for meg som den har veldig lang akselavstand,
noe som burde gjøre den stabil å kjøre.
Klikk for større bilder
Hvem er norges mestvinnende RC-bil fører?
Hadde tenkt å lage en oversikt og regne litt på dette. Men hvem
som tronet øverst hadde man vel en liten mistanke om... Pr. februar 2007
er det en kar som innehar - hold deg fast - 23 stk. NM-titler!!! Han har vunnet
i samtlige elektroklasser. Videre har han 4 Nordiske titler. Og det later ikke
til at han har tenkt å gi seg med det... At det er Eirik Andreassen
vi snakker om trenger vi vel ikke å nevne. Gratulerer! La oss
også nevne at Eirik også er en av de mest "fair" sjåførene
du noensinne vil møte - gjør han en feil slipper han konkurrenten
forbi og "starter på nytt"...
Denne norske eneren ligger LANGT foran nestemann på lista, ingen er i
nærheten av hans antall titler. Ser vi oss litt rundt om i verden vet
vi f.eks. at Lamberto Collari er den suverene eneren gjennom tidene hva 1:8
Track angår, bla. med 5 sammenhengende VM titler, slå den! For elektro
er det denne karen som ruver desidert høyest, ta en titt her (tror bildet
er fra 1996):
Veldig trofast "paint scheme" her! (Klikk for
større bilde)
Har ikke regnet på det, men han er nok utvilsomt også den mestvinnende
RC-bilføreren totalt sett! Har hørt historier om at han sto og
kjørte 8 timer daglig på Yokomo-fabrikken i USA, mens flere personer
ladet batterier og mekket på utstyret. Han bare kjørte og kjørte...
Ellers vet vel de fleste om Masamis kunster med stikkene? At han kan kjøre
med radioen opp-ned, samt med føttene!
OMKs store buggybane pr. 2006:
Virkelig en flott bane! (kjøres moturs)
2007 - Lille Buggybanen på Hvervenbukta gjenoppstår!
Etter iherdig dugnadsinnsats i løpet av 2006 og 2007 ser nå banen
ut som på bildet nedenfor. Den har fått nytt dekke av jord, gjerdet
er reparert, ny kjøreplattform, flomlys de luxe, et nytt digert hopp.
Og rosinen i pølsa: The Wall of Death - en solid skateboardrampe som
er 3,5 meter høy! (verdens høyeste faktisk!)
2007 - nå tar produsentene helt av!
La oss ta en liten "varetelling" for 1:10 Off-road... Etter at alle
produsentene etterhvert har flyttet produksjonen til Kina, med resulterende
lave kostnader og god kvalitet, virker det nå som de fleste produsentene
satser på å lage alle typer biler. Siste nytt (i september 2007)
er at nederlandske Serpent
i 2008 skal lage både 1:10 og 1:8 OR biler! Billy Easton, Jörn Neumann,
og Gerd Strenge er signet for å ta seg av OR-biten. Både Billy og
Jörn klarer å komme til A-finalen i Japan VM 2007 med prototypen.
De ender som respektive nr. 5 og 10.
Team Associated
kommer høsten'2007 med sin B44, en 4WD 1:10 OR bil, noe de sa aldri ville
skje. Bilen er et samarbeid med JConcepts,
som Jason Ruona driver. Og den er veldig lik Jasons BJ4. B44 tar de tre beste
plassene i VM'2007, med Jared Tebo fra USA som vinner. Noe man kan kalle en
kurant debut! Team Associated ble kjøpt opp av Thunder Tiger for ikke
lenge siden. Thunder Tiger importørene har som et resultat av dette tatt
over Ass distribusjonen, og særlig i Europa er det merkbart. Ass er nå
ikke så lett å finne i butikkene. Gene Husting trakk seg ut av AE
for 8 år siden, han bruker nå tiden til å lage RC DVD-filmer,
se webside her hvor
du kan bestille dine egne eksemplarer. Han hadde kameraet med seg "fra
tidenes morgen", så her er det mye bra! Hans datter, Julie, er sjef
for finansavdelingen i AE nå, og dermed den "øverste".
Den ene sønnen hans, Curtis, jobber også der som leder for produksjonsverkstedet.
Den andre sønnen, Steve, lager websidene. Skikkelig familieforetakende!
Gene Husting drev fom. 1972 Associated Electrics sammen med Roger Curtis, som
var en av grunnleggerne. Både Curtis og Husting var suverent gode førere.
AE startet med å lage slotcars.
Ellers er Aero Racing et nytt merke,
fra Belgia. De lager en videreutviklet Durango
(Gerd Strenge, Tyskland) 1:10 OR 4WD bil. Det var en stund litt turbulens rundt
dette, da de først hevdet å ha kjøpt "designet"
av Strenge. Noe enkelte senere benektet. De har uansett fått ordnet opp
i det på bakrommet, og vi vil nok få se suverene biler komme både
fra Holland og Belgia! :-) Lee Martin vant det britiske mesterskapet med en
Aero Racing "A-1" allerede første året, 2007. Bilen var
riktignok en prototype frest i alu, og med mange "alien parts".
Kyosho er også seriøst på
banen igjen med både en 2- og 4-hjulstrekker i 1:10 OR klassen. Ultima
RB5 og Kyosho Lazer ZX-5. Sistnevnte finnes i en "Ready Set" utgave,
og fungerer utmerket! En bil du helt klart kan hevde deg bra med! Tåler
definitvt mye juling også, da den er av plast. Diffene er helt lukket,
og den har kardandrift. For ca. 2.000(!) kroner får man en ferdigbygd
bil med lakkert karosseri, radio, mottaker, servo, regulator, motor. Det er
helt uhørt! :-) Eneste du trenger i tillegg er batterier og lader. Om
du er lysten på å prøve RC er det nå virkelig bare
å løpe og kjøpe!
Gil
Losi Jr
Nok en oppsiktsvekkende nyhet er at Gil Losi Jr. som naturlig nok har jobbet
for Team Losi, er nå gått over til Kyosho. Losi senior solgte selskapet
til Horizon Hobby. Vi vet også at Masaki
Hirosaka (faren til Masami) jobbet i mange, mange år for Yokomo.
Han jobber nå for Kyosho. Masami har ikke vunnet et VM etter denne "overgangen"
til faren. Dette skjedde rett før On-Road VM i Florida 2004. Det var
første gang Masaki ble sett i Kyosho klær og sammen med teamet
offentlig. Yokomo og Associatied har forresten i alle år hatt et nært
samarbeid, og bruker mange felles deler. Yokomos 4WD som heter MR4-BX ligner
forøvrig mye på Tamiyas 4WD, dvs. det er nok Tamiya som har kopiert
mye her.
Hot
Bodies (=HPI, dvs. de ble kjøpt opp av HPI i 2006, og er HPIs "racing
avdeling") kom i år med en 4WD ved navn D4. Den ser veldig lovende
ut, og vant prøve-VM i Japan med Hayato Matsuzaki fra Japan (som forøvrig
senere vant VM 2WD der i år, med en Ass B4). Konstruksjonen er veldig
lik JConcepts BJ4 (og AE B44). Det må sies at også Kyoshos Lazer
nå er blitt veldig lik disse. Hot Bodeis kommer også straks med
en tohjulstrekker.
Schumacher virker
å ha meldt seg litt ut. De har imidlertid en touring bil som virker bra.
TTech Predator
finnes fortsatt! Hvem husker ikke den fra 80-90 tallet med liggende dempere
og det hele! De kommer i år med sin X11, og briten Tom Yardy hevder seg
fortsatt veldig bra med dette chassiset. Likevel er det nok en bil for spesielt
interesserte.
Team Losi har ikke levert
noe særlig nytt innen denne klassen på en stund. Deres XXX4 går
bra på flate baner, men ikke når det er dumpete. Deres 10 år
gamle XX4 er derimot fortsatt en vinnerbil, helt utrolig hvor langt forut for
sin tid den var! Men nå er den dessverre "discontinued". Deler
skal fortsatt være mulig å få tak i. Deres 2WD XXX-CR henger
også bra med, men det virker som Ass sin B4 er den dominerende 2WD.
Et merke ved navn Academy har akkurat kommet med en 2WD som heter GV2 Pro, likner
mye på B4 og XXX-CR. Sikkert helt kurant, men ikke noe for racing-miløet
antakelig. De har fra før laget en 4WD som heter SB Sport Pro.
Vi har også nevnt for ikke lenge siden Tamiya.
Videre har vi bitte lille X-factory
i USA med sin X-5 som er en Losi XX4/XXX4 krysning. Samt en X-6 som er en B4
bygd om til midtmontert motor. De er veldig innovative og kommer med biler som
hevder seg bra. Brian Kinwald, Ellis Stafford m.fl. kjører for disse.
Kinwald har vært for syk til å kjøre på et par år,
men ser ut til å være på vei tilbake.
Atomic Carbon
er også et bitte merke, som akkurat har lansert for salg sin "S4"
(Slim Four). Det er et ombyggingskit for BJ4, meget fancy med chassis i karbon
støpt som "tub" (badekar) samt masse andre fine løsninger.
Noe av hovedpoenget er å få vekten inn i senter. De har også
en "S2" som er et kit til B4. Denne er foreløpig kun prototype,
forventes tilgjengelig for kjøp til vinteren.
www.oople.com har forresten
en fantastisk bra oversikt over hva som finnes, med detaljerte "reviews".
Anbefales!
Retro
Det er morsomt å legge merke til at "Tamiya klassikerne" har
blitt produsert på nytt de siste årene, akkurat lik 80-talls originalene!
Såkalte "re-releases". Eneste de har oppgradert er fartskontrollen
fra mekanisk til elektronisk, samt noen få mekaniske detaljer (dogbones
i stedet for sekskant etc). De har passet på å ikke "rasere"
vintage-markedet, og det har de gjort ved å gjøre små endringer
- også på "box art" (tegningene på eskene). Du vil
bla. se at "KC Daylighter" er byttet ut med "Brite Lite".
Du kan få kjøpt XR311, The Frog, The Grasshopper, Hornet etc. Det
kommer stadig nye. Det var vært diskutert mye om også Rough Rider
og Bobla kommer - men de fleste tviler på det. I 2007 kom endelig The
Hotshot! Kanskje den kuleste 4WD som er laget, rent utseendemessig!
Det vil fom. 2008-sesongen bli arrangert en retro-klasse & samlertreff sammen
med NM-rundene i 1:10 offroad, interessen virker å være stor for
dette! Dersom du angrer på at du solgte en gammel bil kan du ganske sikkert
få kjøpt den igjen på ebay!
NIB (ny i eske) koster litt, men å få gleden av å bygge din
bardoms bil på nytt er stor! Se en flott japansk side som heter TimeTunnel
hvor man har fått god dreis på vintage-kjøring. Her er et
flott eksempel på en retro-bil som er oppgradert med bla. dagens type
dekk og dempere:
BAR Lucky Strike stylet "TRF" Tamiya Boomerang,
priceless! :-)
Litt om prisutviklingen
En liten prissammenligning (prisstigning, lønnsutvikling etc. er da IKKE
medregnet):
| 1986 - priser i butikk i Norge |
2007 - priser på nett |
| Kr. 1.760,- for en 4WD Tamiya Supershot |
Kr. 1.705,- for en 4WD Team Associated B44 |
| Kr. 274,- for en 7,2 volts 1200 mAh batteripakke |
Kr. 302 for en 7,2 volts 4200 mAh batteripakke |
| Kr. 675,- for en Acoms radio/mottaker/2 servoer |
Kr. 825 for en Spektrum DX2.0 sender/mottaker/servo |
| Kr. 2.709 TOTALT |
Kr. 2.832 TOTALT |
Prisene er altså "uforandret". Men tar vi hensyn til at det
er over 20 år må vi vel kunne konkludere med at prisene er senket
til noe mellom 1/2 og 1/4 av prisen "i gamle dager"! Så det
er bare å løpe til butikken!
Artikkel i Aftenposten 2. mai 2007:
(klikk for større bilde)
2007 - eksplosive saker!
6. november 2007 kunne man lese at Norges Motorsportforbund stanser all konkurranseaktivitet
og anbefaler stans i trening, for samtlige elektrisk drevne biler umiddelbart.
Med bakgrunn fra informasjon gitt av blant annet Orion og LRP (store distributører
internasjonalt av batterier til RC-sporten), under EFRAs AGM-møte 3.-4.
November og rapport fra NorgesCup-runden i Spydeberg 4. November, ble all konkurransekjøring
for elektro-biler i Norge umiddelbart innstillt midlertidig. Årsaken var
sikkerheten. Det ble rapportert en rekke tilfeller over hele Europa, om batterier
som eksploderer under lading/kjøring. Dette var ikke ”kinaputter”
som lager ett lite ”fyrverkeri”, men ett reelt problem hvor store
skader kan oppstå. Det ble ikke rapportert om store personskader, men
dette skyldtes kun flaks. Under Norgescup-runden i Spydebert 4. November, ble
det rapportert hele tre tilfeller av eksploderende batterier. Og enkelte måtte
børste batteristøv utav håret TO ganger! Visstnok skal det
være IB (Intellect) celler som var det store problemet. EFRA tok tak i
dette, og batterilisten ble formelig strøket, og en ny liste utgitt pr.
1. april 2008 med "nye" godkjente batterier.
2007 - NM i Fuel Track på nyåpnet bane i Spydeberg
Solberg territory! Les hele saken i løpsrapporten!
Klikk for større bilder!
| Her er en komplett løpsrapport med bilder! (på engelsk) |
 |
| 1:8 Track total resultatliste |
|
| 200mm total resultatliste |
|
| 1:5 Touring total resultatliste |
|
| 1:6 Truck (supportklasse) total resultatliste |
|
| Her er en video fra trening før løpet! |
 |
2008 - kanskje har ikke Schumacher meldt seg helt ut likevel?
Vi nevnte i 2007 at denne engelske produsenten ikke har vært aktiv på
elbuggy-fronten på lang tid. Men nå ser det ut som noe er på
gang:
Bilde fra Schumachers stand på Nürnberg-messa
i februar 2008
Det ble dessverre ikke vist noen ny prototype av katta... men den ble solgt
på sensommeren/høsten 2008.
Serpent lanserte på samme messe sin aller første 1:12 Track bil,
dvs. man fikk ikke se "under the hood". Alt man fikk se var dette:
Det er stor konkurranse om dagen, og flere velger nå å kun la forhandlerne
få se nyvinningene, slik at konkurrentene får korte tid på
seg til å evt. kopiere nye løsninger. "S120" ble tilgjengelig
på sensommeren/høsten 2008. Slik så chassiset ut:
"Rear pod"en er maskinert av ETT stykke aluminium,
hyfsad! Justeringen
av T-bar'en er noe helt nytt. Det er en "slider" som man kan justere
stivheten med.
I min fartstid innen RC-biler (fra midten av 80-tallet frem til i dag) har jeg
aldri opplevd maken til tilbud av biler og utstyr. Det er veldig vanskelig å
få med seg alt som skjer. Og det er også veldig vanskelig å
bestemme seg for hva man skal kjøre. Går vi noen få år
tilbake i tid var det. f.eks. innen elektro off-road stort sett bare Losi eller
Associated å reellt velge imellom. Mens nå finnes det så mye
bra og spennende at man lett blir "Vinglepetter" og ikke greier å
bestemme seg :-) Her er bilder av Serpents aller første elektrobuggy
(edit: vi trodde i alle fall at det skulle bli det), først vist på
Nürnberg-messa i februar 2008:
Klikk for større bilder!
Her er en Durango til sammenligning, som tyskeren Gerd Strenge håndlaget
til noen få heldige, utvalgte sjåfører (f.eks. Atsushi Hara,
Jörn Neumann og Hupo Hönigl). Man ser klare likhetstrekk til Serpents
nye S500, og det har også hele tiden vært intensjonen - å lage
en Durango som ikke er for dyr å produsere. Du kan også se Durango-logoen
på treplaten som S500'en står på. I bunn og grunn er dette en
p.t. en Durango med revidert styregeometri. I og med at Aeros A-1 også er
laget som en videreutviklet Durango-kopi, så blir nok Serpents drillede
foretak en stor utfordrer til dem. A-1 skulle nemlig ha vært shippet ut
til de som hadde forhånsbestilt bilen i juli 2006... og den er pr. februar
2008 enda ikke klar... Det er selvfølgelig bra at de tar seg tid og gjør
det ordentlig, men nå har den mistet litt nyhetens interesse. Og så
kommer Serpent med et likt konsept, som ser enda bedre ut. Og som estimeres klart
for salg i juni'2008. Aero må jo også knytte til seg distributører,
da de er nystartet, mens Serpent har alt dette klart fra før selvfølgelig.
Klikk for større bilder! Dette er Hupo Hönigls
bil (til venstre. Den til høyre er antakelig Peter Pinish eller Jörn
Neumann sin) fra EM'2006 i Wien, Østerrike.
Utrolig lekker sak! Men det er trangt mht. plassering av elektronikken ser vi!
Vi tar like godt med Hot Bodies's Cyclone D2, som også ble vist på
leketøysmessa i Nürnberg februar'2008:
Klikk for større bilder!
Morsomt å se at det har gått egen veier, og ikke bare kopiert Losi
og Associated. Legg spesielt merke til alu-chassiset, hvor cellene også
går helt igjennom. Ikke tidligere sett på en 2WD! Legg også
merke til fremre dempertårn, ser ut som en solid og bra løsning!
Både bakre og fremre tårn er også "splittet", ikke
et helt, bredt stykke karbon. Mulig dette gir mer fleks og dermed faktisk gjør
det mer solid.
En ny og spennende 1:8 Track bil bør også nevnes: Shepherd
Velox. Det ble ikke noen "Speed V2", men en helt ny bil. Prototypene
ble tatt i bruk allerede i 2007, og har gjort det veldig bra. Robert Pietsch vant
det tyste mesterskapet i 2007 med bilen. De har nå også fått
med seg Daniele Ielasi som sjåfør, som vant sitt første løp
med bilen i Italia. Patrick Schäfer og faren står bak konseptet, de
tok opprinnelig over produksjon og salg av Piccos Speed. Som ble videreutviklet,
og så ble til "Shepherd". Nå har de laget en helt ny bil,
som ser fantastisk bra ut. De har bla. tatt med seg bremsekonseptet fra SMPs Slide
(inkl. det fantastiske belegget ser det ut til), de har bare gjort alt på
en enda bedre måte. Schäfer kjørte i likhet med undertegnede
Slide i noen år. Dessverre så forlater Robert Pietch Shepherd i 2008,
og går tilbake til Mugen. Han skal der være med og designe kommende
biler. Han var visstnok sentral i designet av Velox.
Batterier er allerede i februar'2008 nå oppe i 5300 mAh!
Fom. 2009 vil sannsynligvis EFRA tillate LiPo-batterier, men det gjenstår
enda å se. I USA har man allerede fom. 2008-sesongen tillatt bruk av LiPo
i enkelte klasser, og det ser ut til å ha fungert helt fint. De nyeste
LiPo-pakkene er laget med "nobs" under, slik at de enkelt passer i
bilene som er laget for de "gamle" runde cellene. Videre finnes det
også saddle packs. De som har andre konfigurasjoner, som 4-2 etc. vil
slite litt... Det er vel også litt usikkert hvordan det blir for klasser
som p.t. kjører med 4 eller 5 celler. Tiden vil vise!
I midten av mars la Schumacher endelig ut noen bilder av sin prototype på
den gjenoppstådte katta si! Den vil komme i to versjoner, en for 4+2 NiMH
og en for LiPo. De har gjort et par geniale trekk her: Alt av drivverket er
flyttet opp, slik at man kan plassere de tunge komponentene som motor og batterier
helt fritt. Den har tre drivreimer. Og rosinen i pølsa: motoren roterer
samme vei som hjulene, noe som visstnok skal gi meget gode hoppe-egenskaper.
Det er nok mange gamle travere med et tidligere forhold til Schumacher CAT som
bare må ha denne bilen! :-)
Klikk for større bilder!
2008 - børsteløse 1:8 biler
Vi har kunnet lese om på forum et par år nå om folk som har
bygget om sine 1:8 buggier til elektrisk drift. Dvs. vha. store børsteløse
motorer, regulatorer, og LiPo batterier. Produsenter som Novak leverer ferdig
conversion kits for dette. Det finnes også noen små produsenter
som lager komplette biler. Om ikke lenge vil også de store produsentene
komme med dette, bla. Losi er observert under testing.
Men her er det første conversion kit'et for 1:8 On-road!
Det er fra SpeedPassion, og heter Silver Arrow. Som vi ser er tanken byttet
ut med en stor LiPo pakke :-) Første kit er for Serpent 960.
Noe av årsaken til dette er selvsagt den ekstreme ytelsen til LiPo/børsteløst.
Det er også veldig vedlikeholdsfritt og lett å få til å
virke (ingen innkjøring, justering av forgasser, clutch osv). Videre
så er det veldig gunstig der hvor det bor folk i nærheten av banen.
Dette er lydløst! :-) Det ble på EFRAs AGM (årmøte)
snakket endel om økende støyproblemer, og stadige anlegg som legges
ned grunnet dette. De se derfor på muligheten for å enten lage forbrenningsmotorer
som går på vanlig bensin. Eventuelt å kun kjøre med
batteridrift... time will show!
2008 - endelig et retro løp i Norge!
Sammen med NM-runden for 1:10 OR ble det i juni avholdt en utstilling samt løpsskjøring
med gamle klenodier! Du kan lese en full
rapport fra løpet her!
En B.A.R. Honda Hotshot!
2008 - det blir ikke avholdt NM i "urklassen" 1:8 Track
Det har vært arrangert NM i denne klassen siden 1983. Dette er den eldste
og kanskje mest prestisjetunge RC-bil klassen. Utvilsomt den raskeste av dem
alle med motorer som yter 50.000 omdreininger pr. minutt og forflytter bilene
fra 0-100 km/t på 1,4 sekunder. Seksjonen for RC-bil i NMF fant på
egen hånd ut at man skulle øke kravet til minimumsdeltakelse til
15 mot tidligere 10. Dette for å tilfredsstille kravet om en eventuell
kongepokal. Dermed fikk de 13 påmeldte ikke kjøre noe NM dette
året... synd og skam! Vi får håpe at seksjonsstyret for fremtiden
kun forholder seg til det som blir stemt over på Motorsportkonferansen
hver høst...
2008 - EM for 1:8 Track i Valencia, Spania
Jernej Vuga beviser en gang for alle at også "vanlige dødelige"
kan bli europamester! Han viste en stor håndfull fabrikksførere
og levende legender at de ikke er uslåelige. Han vant B-EM året
før på hjemmebane i Slovenia. TQ i EM var Massimo Fantini (I) med
Serpent 960 foran Ielasi med Shepherd Velox, deretter Andrea Pirani (I) med
Mugen, så Oskar Cabezas (S) med Serpent. Løpets uheldigste må
være italienske Daniele Ielasi som ledet mesteparten av løpet.
Når han var 3 svinger fra målgang ville ikke mottakerbatteriet mer...
og den sympatiske slovakeren dundrer forbi med sin Novarossi-motoriserte Mugen
MRX-4X. Han visste ikke at han hadde vunnet før etter målgang.
Ielasi hadde en runde ledelse, og han trodde derfor at han hadde passert målstreken
før han :-) Uansett en fantastisk prestasjon av Vuga!!! Han uttalte selv
at "det er positivt at et nytt ansikt vinner" :-) Ellers så
hører det med til historien at Vuga ikke var top-2 i semi, han gikk videre
på tid. Bare man kommer til A-finale kan alt skje... Her
er et referat fra løpet.
En meget overraskende men hyggelig seier til Jernej
Vuga fra Slovenia! |
Fra venstre: 2. plass Walter Salemi(I), 1. plass Jernej
Vuga, 3. plass Andrea Christiani(I) |
2008 - VM for 200mm i Lisboa, Portugal
Overraskende bra resultater av de nordiske førerne! Danskene Martin Christensen
og Martin Lissau ligger en stund an til å direktekvalifisere, men ender
til slutt i semi. Christensen kommer til A-finalen mens Lissau har tekniske problemer.
Som ikke dette er nok er svensken Roland Strøm i A-finalen "en stund",
til løpsledelsen finner ut at han er akkurat utenfor (de måtte starte
semi'en på nytt pga. regnvær). Norske Adrian Berntsen kvalet direkte
inn til en kvartfinale, også veldig bra! Det var mye tekniske problemer
i finalen, noe som førte til at ledelsen til stadighet skiftet. Cristensen
lå an til en finfin tredjeplass med kun et par minutter igjen å kjøre
av den timeslange finalen, så fikk også han tenkiske problemer og
raste nedover. Den som endte som seierherre var italieneren Daniele Ielasi, som
hadde kjørt sitt eget løp fra start til mål - det ga resultater.
Han vant også warm-up løpet før VM. Jilles Groskamp fra Nederland
hadde TQ. Dette ble en fin oppreisning for Ielasi etter sitt uheldige EM i
1:8 Track! Her
er et referat fra løpet.
En veldig glad Daniele Ielasi, vel fortjent! |
Fra venstre: 2. plass Chris Tosolini(USA), 1. plass
Daniele Ielasi, 3. plass Martin Hudy(SL) |
2008 - Losi 8ight-E
Og så var den her! 28. august kunne man lese på www.redrc.net om
at Team Losi nå har lansert en ferdig elektrisk ("E") versjon
av sin gode 8ight (1:8 OR). Dvs. at den leveres ferdig med en regulator og børsteløs
motor. Den er en "race roller" som betyr at den er ferdigbygget og
lakkert fra fabrikk, men man må skaffe til veie kjørebatteri (LiPo)
og radioutstyr selv. Pris ca. USD 900, altså NOK 4.000 med dagens kurs.
2008 - VM for 1:8 OR i Charlotte, North Carolina, USA
Atsushi Hara vinner og tar dermed sin andre VM-tittel. Han kjørte en
helt ny Hot Bodies D8. Japaneren er mest kjent fra elektrotouring, og satte
en effektiv stopper for den forventede amerikanske dominansen ved å jobbe
seg frem i tetsjiktet allrede halvveis i den timeslange finalen. En etter en
måtte de gi tapt... inklusive amerikaneren Mike Truhe. Hara vinner ett
sekund foran Truhe og hans Losi, med den europeiske mesteren fra frankrike,
Renaud Savoya, på en tredjeplass 15 sekunder bak der igjen.
Fra venstre: Truhe, Hara, Savoya
2008 - Silly Season igjen?
8. oktober 2009 kan man lese på www.redrc.net at "Team Durango"
er grunnlagt... Først skulle Aero ha et samarbeid med Gerd Strenge, deres
A-1 er jo helt lik Durangoen... men så ble det "samarbedet"
brutt og Aero fortsatte på egenhånd. Den bilen er nå i full
produksjon og for salg. Deretter ble Gerd Strenge ansatt hos Serpent for å
utvikle 1:10 og 1:8 buggier... På Nürnberg messen (leketøysmesse)
ble da også Serpents S500 vist for første gang, og det er en videreutvikling
av Strenges Durango. Men så har ryktene begynt å svirre på
nettet om at Serpent er i økonomiske problemer, at de fortsetter med
å flytte all produksjon til Asia, at de fornyer distribusjonsnettet i
USA. Noen hevder også at Serpent er konkurs... hva som er realiteten vites
ikke. Men nå kom det altså en pressemelding fra Strenge selv som
bekrefter at han er ute av Serpent. Billy Easton skal også ha kjørt
med en TQ Racing SX8 i VM i år. La oss i alle fall håpe at Ronald
Baar og Michael Salven greier å holde liv i Serpent! Men de kommer nok
ikke med noen buggy med det første...
I pressemeldingen står det å lese: "Gerd Strenge og Michael
Vollmer er stolte av å kunne annonsere etableringen av selskapet Team
Durango. Team Durango navnet har eksistert siden 1999 når den første
Durango 4WD buggyen ble laget av Gerd Strenge. Det som fulgte var en veldig
suksessrik historie med nasjonale og internasjonale seire, inkludert seire i
det tyske og australske nasjonale mesterskapet, og høydepunktet var når
den talentfulle tyskeren Jörn Neumann vant EM i 2004 i Italia. Selv om
den kun har vært tilgjengelig som en håndlaget prototype så
har Durango 1:10 4WD buggyen hatt en stor tilhengerskare i buggymiljøet
og er en av de mest ettertraktede bilene på planeten. Det samme gjelder
for Team Durango 1:8 skala nitro buggyen som har eksistert i nesten to år
nå. Prototypen ikke bare vant Pro-Line Dirt Challenge i 2007 i UK men
har også mange gode plasseringer i nasjonale og internasjonale løp.
Begge bilene, som heter DEX410 1:10 elektrobuggy og DNX408 1:8 nitrobuggy, skal
snart lanseres under det nye navnet Team Durango. Men det er mer: Team Durango
utvikler også en 1:8 skala nitro tryggy og jobber også med produkte
som en Jörn Neumann signatur serie med verktøy, nyttige og innovative
nøkler, promoteringsmateriale og mye mer."
Hvor skal dette ende???
Fra venstre: Strenge og Vollmer. De har greid å lage
en T-skjorte i alle fall... Forøvrig et veldig uprofft bilde...
2008 - Pressemelding fra Serpent - er de virkelig gått konk?
16. oktober kan man lese "sannheten" fra fabrikken selv:
Klikk for større bilde!
På www.neobuggy.net
kunne man lese dette:
-altså ingen buggyer fra Serpent dessverre...
På www.redrc.net kunne
man lese dette:
-Billy Easton fortsetter altså for dem. Og de sier de har noen spennende
nye prosjekter på gang... ikke godt å si hva det er...
2008 - VM for elektro onroad i Bankok, Thailand
Alle vet hvem Masami Hirosake er... legg det et nytt navn på minnet: Naoto
Matsukura! Denne 15-åringen fra Japan kommer du til å høre
mye om i årene som kommer! Han ble i år kronet til tidenes yngste
IFMAR verdensmester! Han er Masami og Yokomos protegé, snakker om supertalent!
Dette var også første gang at VM for 1:12 kjøres på
asfalt, og skuffende nok stilte så lite som 49(!) førere til start.
Men alle de beste var til stede!
2009 - Team Durango er "up and running" - men Serpent gir
likevel ikke off buggy!
I skrivende stund, oktober 2009, er selskapet Team Durango godt etablert - og
det konkurreres med deres 4WD verden over. Til og med til Norge har noen biler
funnet veien. En butikk i Bergen importerer også Team Durango. Morsomt
at det lyktes for disse karene!
Noe som er meget overraskende er at Serpent via RedRC kunnkjør 29. oktober
2009 at de vil komme med en 1:8 off-road bil, designet av Billy Easton. Jeg
med flere hadde vel trodd at de hadde slått fra seg off-road, men neida...
2009 - The Holy Grail er tilbake!!!
6. november 2009 kunne man lese på radiostyrt.no at Tamiya kommer til
å lage en re-release av den ultimate vintage bil! Kit .no 58452. Nemlig
"Bobla" eller "Sand Scorher" som den heter. Personlig ruin
for de ihugga samlerne, men en kjærkommen nyhet for de fleste RC-fantaster
som har holdt på en stund! Den er forventet tilgjengelig februar'2010.
2009 - Serpent lanserer 966-E
1. desember 2009 kan man lese på redRC at Serpent har laget en komplett
1:8 Track med LiPo og børsteløs motor. Og den er designet fra
bunnen for dette, slik at vektfordelingen blir optimal. Så får vi
se om dette kan bli en slager i likhet med el-drevne 1:8 off-road buggier. Den
er laget for 4x saddle packs.
2010 - de første bildene av Serpent S811 Cobra offentliggjøres
8. januar 2010 ble disse lagt ut på redRC. Noe "retro"
utseende, men det blir sikkert en konkurransedyktig bil. Og
helt klart en større suksess en den første Cobra'en deres!
Dette er Serpent Cobra anno 1983
2010 - Schumacher nå også med 2WD
13. januar 2010 kunne man lese på redRC at den sangomsuste "Cougar"
nå er tilbake! Den vil hete "Cougar SV". Blir nok i likhet med
den nye Katta en innovativ og konkurransedyktig bil!
Relaterte artikler:
Modellbilens Hall of Fame
1:8 Track Biler Virtuelt Museum
En STOR takk til / a very big THANK YOU goes to
/ Merci beaucoup à / Besten Dank zum / Grazie à / Gracias à:
| LINK |
Beskrivelse |
| Google/Images |
Dvs. Google "Bildesøk"! Dette har vært en revolusjon
i min søken etter info og mest av alt bilder av gamle biler og historiske
ting. Bla. førte det meg til noen helt fantastiske franske sider
- med et vanvittig utvalg av bilder og info! Blir nesten "information
overload"! :-) |
| |
|
| RC Car Museum |
For 1:12 Track og 1:10 elbuggy er veldig mye allerede gjort
av andre, for se her! Achim Schulz i Tyskland har nemlig laget noe som heter
"RC Car Museum". Alt er på tysk, men om du kan språket
kan du lese om historisk utvikling for disse to klassene. Det finnes også
litt historie om elektromotorprodusentene. Om du er interessert i 1:12 track
biler skal du besøke denne
siden - helt fantastisk oversikt! Dersom du er interessert i 1:10 elektrobuggy
biler skal du besøke denne
siden - nok en suveren oversikt! |
| |
|
| Vintage RC Web |
Dette er en annen side som er vel verdt et besøk om 1:10 elbuggy
er noe for deg! |
| |
|
| RCmag |
En side på fransk med et fantatisk utvalg av gamle biler (også
1:8 Track), samt endel videoer. Anbefales på det varmeste!!! Når
jeg kom over denne siden løsnet det for alvor med å finne bilder
av gamle 1:8 TR biler! |
| |
|
| RcTek |
Endel bilder av gamle biler, men du må lete eller søke litt
for å finne det. |
| |
|
| retromodelisme |
Enda en flott fransk side med masse gode bilder. |
| |
|
| rc-contact |
Og det tar aldri slutt... hjeeeelp - information overload!!! :-) Nok en
superduper fransk retro-side. |
| |
|
| rcbazar.net |
Og dermed var vi i Italia, også her endel bilder av gamle biler,
mest italienske (naturlig nok). |
| |
|
| Oople |
Mest om elbuggy, men en særdeles lekkert laget side! |
| |
|
| TamiaClub |
Her finner du det meste om Tamiya. |
| |
|
| VintageLosi |
Vintage Team Losi biler |
| |
|
| The Optima House |
Om du ikke kan få nok av Kyosho Optima er dette
siden for deg! |
| |
|
| RedRC |
Det definitivt beste stedet for RC-nyheter av alle slag |
| |
|
| www.TWF8.ws |
Verdens beste 1:8 OR side |
| |
|
| Radio
Race Car |
Engelsk RC-bil magasin, lånt artikkel derfra om Fumito Taki fra
Tamiya. Forøvrig et bra blad om du liker 1:10 OR. |
| |
|
| Kyoshos
Historie |
Noen sider om Kyoshos historie |
En stor takk rettes også til:
Terje Brynhildsen for den først utgaven anno 1987 av "Modellbilens Historie".
Uten den hadde jeg aldri orket å begynne på dette!
Frode Skauen for resultater EM og VM 1:10 Off-Road. Og generelt masse resultater
fra elektroklassene.
Frank Andersen for resultater 1:12 TR NM-titler.
Finn-Olav Aasen for div. gamle bilder.
Martin "Razer" Sørlie for div. elektroresultater.
Øystein Berg for div. opplysninger om utstyr brukt av norgesmestre 1:8
OR.
Rune Gjengseth Løften for video og opplysninger fra Tamiya Cup.
Rune Eggen for div. info om Tamiya Cup.
Eirik Andreassen for masse info om 1:10 OR resultater.
Jens Lien for flotte vintage bilder og magasinet "Burnout" fra TRCBKs
yngre dager.
Roy Magne Gjemble for gamle bilder.
Tom Hagelid for mange gode historier.
Erik Aadland for link til gamle utgaver av Radio Race Car International.
... og mange andre! TAKK!
Skal inn:
-200mm fra Shepherd
-EFRA GP i Stockholm med Picco til stede
-Div. fra Bent M, mye large scale
-Hudy verktøy
-Lading / ladekabler, motstand, sykkelskjerm, heatsink, bilbatt
-Martin Christensen vant EM 235mm Gøteborg, regnvær
-Martin Lissau vant VM i Large Scale
http://www.imca-slotracing.com/2008-Worlds%20Results.htm
http://www.imca-slotracing.com
NB! Dersom du sitter på opplysninger som mangler i Modelbilens historie eller
Hall of Fame, mail det!
Har du noen småkommentarer? Historier? Bilder? Ta kontakt!
Hope you liked it! ;-)
De beste RC-hilsener fra
Svein Harald Ytternes
Sist oppdatert 14.1.2010
Counter
Stats
newcastle
office lease
Counter
Siden 5.10.07
