Så ble det avslutningsrunde på Bukta igjen da! Egentlig skulle vi ha runde 3 i år - og det 20-12. juni. Men grunnet for få påmeldte ble løpet avlyst, og vi fikk det utsatt av NMF til september. Vi jobbet da også jobbet mye med promo, og fikk hit noen knallgode svensker også...

Poster laget av Ole Steen Karlsen, primus motor for runden

Og etter et helt år med MYE dugnad... kunne vi presentere:

Også i år klinket vi til med Retro utstilling og løp!

Boyz in da hood, Roy Magne. Foto: KG

Roy Magnes rapport fra løpet - Oslo Fredag:
Fritrening hele dagen, gode forhold og flott vær. Jeg for min del testet 4wd først og den gikk som forventet meget bra på det gode underlaget. Godt grep och meget rask bane. Vi klokket den raskeste 4wd runden til 18.4 hvis jeg husker rett. Otto var på plass med
Grenit Audio Timer, han syns det er en enorm hjelp når han leter spor og trener; direkte feedback på rundetider rett i øret umiddelbart etter
passering.

Tidlig på fredag ettermiddag var banen allerede forholdsvis oppkjørt. Gjorde noen mindre justeringen på S2'n for å få litt mere flyt over dumpene. Kjørte meget raske rundetider helt i toppen (vi klokket alle kanoner).

Fredag kveld var banen ekstremt dumpete og steinene begynte å komme frem i S-kombinasjonen og i strekket mot lille table top'en. Langflata begynte også å bli veldig dumpete. Innersporet var derimot enda forholdsvis ok.

Fredag kveld var det grilling og god stemning nederst i kafeterian på Hvervenbukta ;) De siste svenskene var i seng veeeldig sent.

Løpslederne Christer Antonsen og Jon Åge Olsen. Foto: KG

"Ænte no' gærn't med data'n se...". Foto: KG

Lørdag - 2WD

Roy Magnes rapport fra løpet - Lørdag 2WD:
Allerede før start visste alle at 1. kval var det viktigste for dagen. Og jeg lyktes ikke helt med å plukke ut mitt beste dessverre. Jeg fikk 4.
beste tid. I kval 2 og 3 satte jeg de beste tidene for omgangene, men ettersom vi ikke kjører round by round er man sjanseløs når forholdene forverres så raskt som de gjorde på Bukta i helga, selv om jeg satte min beste tid i en senere omgang. Det sier mest om hvor lite vellykket min første omgang var :)

Bilen ble ikke veldig enkel utover dagen, men jeg beholdt samme setup for å istedet ha en konsekvent bil. Til finalene endret jeg kun til noe mykere bakfjærer. Til finalen ble det utrolig nok bestemt at bil 1, 2 og 3 skulle starte etter første sving (droppet The Cliff på første runde). Det vil si at jeg i bil nummer 4 startet 1 meter før svingen og hadde null fart gjennom den. De 3 første var gjennom veggen nesten før jeg var gjennom svingen... Dette ble heldigivs endret til søndag sånn at alle biler startet på langflata. Til finalene var underlaget ekstremt humpete og ikke med de snilleste humpene heller... Det var tvære kanter, store hull og steiner gjennom S-kombinasjonen og mot lille table top'en.

De to første finalene klarte jeg ikke å være konsentrert nok i de vanskelige forholdene. Noe som demonstrerer det tydelig er faktumet at jeg
hadde raskeste runde i alle 3 finalene... I den siste klarte jeg derimot å ta meg sammen nok til å dra hjem en 2. plass i finalen. Totalt ble jeg nummer 4 i løpet, ikke fornøyd med egen prestasjon.

Å ta imot pokalen, champagnen og laurbærkransen var moro. Synd at forbundet ikke heller i år klarte å få medaljene til bukta... Og at de hadde kludret til navneplaketten på pokalene både lørdag og søndag... Det stod NC 1:10 i stedet for NM 1:10. Jostein tok det fulle ansvaret for dette og kommer til å sørge for at det blir sendt ut nye. De offisielle medaljene får vi nok se langt etter, det ryktes at de som vant i fjor fremdeles ikke har fått sine... (SHY edit: De var forlengst sendt til klubben. Her var det kommunikasjonssvikt i OMK)

Gutta boyz er klare til start! Foto: Dag Mykland

Slik ser det nye banepartiet ut fra kjøreplattformen. Foto: Helge Tesdal

En ung, lovende & alltid blid Kjetil Gundersen. For de som ikke kjenner han fra før, så er han en av norges to beste motocrosskjørere. Broren Kenneth "Guns" er kanskje enda mer kjent. Kjetil har kjørt endel RC før, og har NM-tittel fra før i 1:12 Track. Foto: KG

Bakken Sr & Jr. Foto: KG

Roy Magnes S2 i farta. Foto: Lars Butveit

En liten "wheelie". Foto: Lars Butveit

Stein Oves X-5^2. Foto: Lars Butveit

Roy Magnes S2. Foto: KG

Resultat for kvalifiseringen:

Sinnsykt bra deltakelse - hele 30 førere!!! Imponerende kjørt av vår lokale, unge og lovende Ole!

Sluttresultet i 2WD for denne runden:

Fra venstre: Nr. 2 Ole Steen Karlsen, Nr. 1 Per Erik Nordman, Nr. 3 Kjell Gunnar Guttormsen

Sluttresultat for sesongen:

Roy Magne hadde jo allerede før siste rundet sikret seg en velfortjent første NM-tittel. (Det med rødt er runden en fører har strøket)

Fra venstre: Nr. 2 Ole Steen Karlsen, Nr. 1 Roy Magne Gjemble, Nr. 3 Kjell Gunnar Guttormsen

Vinnerbilen i NM sammenlagt. En Atomic Carbon S2. Vi ser at den har fått på X-Factory vingefeste og vinge. Foto: KG

Så skal det sprutes litt! Foto: KG

"Du fær no ha beeer løkk næste år da sjø! Takk færr ein fiiiin fight!". Foto: KG

Vi ser at 39 førere totalt har deltatt i sesongen. Og 10 førere har deltatt i nok runder til å hevde seg i sammendraget, der 3 av 4 runder blir tellende.

Søndag - 4WD

Roy Magnes rapport fra løpet - Søndag 4WD:
Etter finalene på lørdag ble det tid til en ny test med 4wd'n og nå gikk den ikke lenger som et skudd... Det var ganske håpløst å kjøre rett og slett. OMK gjorde en innsats for å fjerne de største og mest brutale høla ved å ta bort de tvære kantene og fylle i en enorm dump rett før WOD. Etter denne nødpreppinga var banen faktisk kjørbar igjen tross at den lignet mer på et klasebombekrater enn RC-bane visse steder. Og det var tydelig at ting hadde skjedd for etter dette og i tillegg til kveldsfukta som hjalp på grepet, fungerte bilen skikkelig bra igjen.

I 4wd var det duket for skikkelig tøffe mestermøter. Nå hadde Rune Karlsen fått opp farten i en lånt Schumacher pluss at alltid like dyktige Ketil Pettersen var på plass. Nordisk Mester og Svensk Mester av året Per-Erik Nordman og også Otto er kanoner i 4wd. Det samme er årets Norgesmester Kjell Gunnar.

Forholdene var nå generelt så dårlige at vi ikke trodde det var like ekstremt viktig å sette første kvalet (hvor mye verre kunne det egentlig
bli liksom). Likevel skulle det vise seg at beste kval, TQ-tiden, satte Kjell Gunnar i første kvalomgang, omtrent like overlegent som Per-Erik
satte sin TQ-tid i 2wd på lørdag. Selv slet jeg noe forferdelig med å finne et spor, det var frustrerende og det føltes som at noe som fungerte
den ene runden var håpløst den neste. Jeg kvala inn som nummer 7 etter å ha fullført to av tre kval...

Så til finalen innså jeg før start at en seier i løpet og dermed tittelen var utenfor rekkevidde, det skulle være alt for vanskelig å manøvrere seg fram under de gjeldene forholda. Starten i den første gikk veldig fint og tross noen småfeil klarte jeg til slutt å kapre 3. plassen i heatet bak Kjell Gunnar og Otto.

Til den andre finalen endret jeg støtdemperoppsett en aning for å prøve å få noe mer flyt i de verste partiene. Det for min del tragiske som skjedde under oppvarminga til den andre finalen kommer jeg ikke til å glemme på veldig lenge! På andre oppvarmingsrunde treffer jeg 5 cm feil i oppgangen til dobbelhoppet og får ikke retta opp bilen nok i lufta så den lander på venstre forhjul. Knekk. Bærearm. Står og ser på finalen som Otto til slutt drar hjem etter at Kjell Gunnar har ledet store deler av den. Kjell Gunnar ser ut til å ha store problemer også han over de verste partiene på banen. Otto vinner mange meter i S-kombinasjonen og mot den lille kulen/platåhoppet. Kjell Gunnar kan ikke hoppe over, han får ikke med seg nok fart. Mens Otto har farta og kommer seg over mye bedre. At Kjell Gunnar dessuten et par ganger treffer noen håpløst tvære kanter sånn at bilen fullstendig ukontrollerbart flipper over på rygg den ene gangen og rundt horisontalt den andre hjalp selvfølgelig heller ikke. Igjen, det var til viss del opp til andre makter hvem som skulle klare seg best fra runde til runde.

Den siste finalen var jeg innstilt på å forsøke å komme meg helskinnet hjem samtidig som at jeg var veldig sugen på å se om jeg kunne henge med de raskeste. Men igjen ble jeg hengede fast i feltet for lenge, jeg var nødt til å være snill gutt inn i første sving med Per Erik som startet rett foran meg, han var treig i starten i alle 3 finaler, men en forbikjøring der hadde vært for risikabelt med en person som er så stabil på å holde sporet som han er :) Etter en OK finale for min egen del endte jeg på 5. plass. Totalt ble jeg nummer 6 i løpet og nummer 2 i Norgesmesterskapet. Otto tok seieren ved å vinne de to siste finalene foran Kjell Gunnar og Per Erik. Igjen - grattis med velfortjent
NM-tittel til Kjell Gunnar!

Ketil Pettersen har endelig skjønt at elektro egentlig er tingen, og tester her The Cliff. Foto: Dag Mykland

Beware...

Foto: Dag Mykland

Ketil igjen. Foto: Dag Mykland

Foto: Dag Mykland

Foto: Lars Butveit

KGs B44. Foto: Lars Butveit

Full komprimering av fjæringen etter et hopp her! Foto: Lars Butveit

Her er det full stopp for Roy Magne. Foto: Lars Butveit

Noen nevnte etter løpet at det så ut som forsvaret hadde testet klasebomber der... ser slik ut her ja :-) Foto: Lars Butveit

KG in action. Foto: Lars Butveit

Otto Ausfelts Yokomo B-Max, vinnerbilen

Slik gikk kvalifiseringen for 4WD:

Enormt bra oppmøte!!! 29 startende er jo helt fantastisk!!!

Slik ble sluttresultatet for runde 4:

Fra venstre: Nr. 3 Per Erik Nordman, Nr. 1 Otto Ausfelt, Nr. 2 Kjell Gunnar Guttormsen. Foto: KG

Slik ble sluttresultatet i NM for 4WD:

Kjell Gunnar tok dermed sin første NM-tittel, vel fortjent! (det merket med rødt er den dårligste runden for en gitt fører, som strykes)

Fra venstre: Nr. 2 Roy Magne Gjemble, Nr. 1 Kjell Gunnar Guttormsen, Nr. 3 Ole Steen Karlsen

Tid for champagne igjen!!! Foto: KG

Ellers så ser vi at 33 har deltatt totalt i år. Og at 7 førere har deltatt i nok NM-runder til å kunne hevde seg i sammendraget da 3 runder av 4 er tellende.

Retro - løp og utstilling

Det ble kjørt 2WD lørdag og 4WD søndag. Selv utstillingen fant sted kun på lørdag. Primus motor var Lars Butveit fra TamiyaClub Norway.

En liten rapport fra Lars:
Retro utstilingen var større i år enn i fjor med rundt 30 biler. Mange fine gamle Tamiya, og noen få andre merker. Premie for "Beste original" gikk til Morten Horgen (Tamiya Monster Beetle), pris for "Beste Modifiserte" gikk til Stig Reitan (Radøy) med hans flotte RC10 som også ble kjørt i Retro løpene. "Best in show" gikk til "undertegnede" med en Tamiya Porsche 935.

Retro Racene i år bar preg av at vinnerinstinktet til noen og enhver var skjerpet fra i fjor. Mange stilte med preppede biler, innenfor regelverket selvfølgelig. Mange hadde bla. tatt i bruk nye dempere og dekk for å få litt bedre egenskaper på de 20 år gamle doningene. Det viste seg også at kjøringen har tatt seg opp siden i fjor. I år var det tendenser til kniving i svingene, og det gikk ved ett tilfelle så langt at det ble utdelt "stop and go" i Retro klassen! :-)

2WD retro på lørdag hadde 6 påmeldte, og som vanlig ble det mer skruing enn kjøring for et par av deltakerne. Banen ble utover dagen mer og mer utfordrende for de med friskjonsdempere og knallhard gummi i retro hjulene, men alle hadde det like fullt moro!

4WD Retro på søndag hadde 7 påmeldte, men pga ett forfall ble det 6 som stilte til start. Banen bar preg av gårsdagens herjinger av 2WD, så utfordringene for 4WD Retro kjørerne ble om mulig enda større. For den trofaste Avante 2001'en resulterte et ublidt møte med moder jord i knekt fremre dempertårn, men bilen kom seg likevel til mål. Vidar fra Moss (?) klarte å skru sammen en Thundershot i løpet av natt til søndag, bare for å knuse fremre girkasse i første løp(!)...

Når helgen var over, var det en gjeng med Retro entusiaster som dro hjem "for å lime", men like fullt med et smil om munnen!

Gutta koser seg med retro, dette er billig & veldig moro! Foto: Lars Butveit

Lars hadde igjen laget avstemmingssedler for kåring av fire kategorier. Bilene ble på forhånd satt i riktig kategori. Bra opplegg!

Foto: KG

En Tamiya Hornet. Foto: Dag Mykland

En alldeles nydelig retro-bil, en Tamiya Fox. Foto: Dag Mykland

En Tamiya Frog. Foto: Dag Mykland

Enda en Tamiya Frog. Foto: Dag Mykland

Et smykke av en bil! En gammel Team Associated RC10! Foto: Dag Mykland

Pris for "Beste Modifiserte" gikk til Stig Reitan (Radøy) for dette vidunderet. Foto: Dag Mykland

Tamiya Super Champ. Legg merke til alle detaljene! Foto: Dag Mykland

Tamiya BullHead. Foto: Dag Mykland

Tamiya Lamborghini Countach. Foto: Dag Mykland

En re-release Tamiya Super Champ med boble karosseri. Foto: Dag Mykland

Feiende flott Kyosho Optima! Foto: Dag Mykland

En Tamiya HotShot i fullt firsprang! Foto: Dag Mykland

Tamiya Stadium Truck. Foto: Tim Enebakk

I midten en Holiday Buggy, dette var SHYs første RC-bil (ikke akkurat denne). Foto: Lars Butveit

Tamiya Monster Beetle. Vant prisen for "Beste original", eier Morten Horgen. (Foto: Lars Butveit

Foto: Lars Butveit

3x slektninger fra Tamiya. Foto: Lars Butveit

Lars Butveits Avante 2001 - denne gangen holdt den lengre! Foto: Lars Butveit

Mye mer bling og hop-ups i år! Foto: Lars Butveit

Dette må vel være en Kyosho Ultima(?) og en Kyosho Optima. Foto: Lars Butveit

Video fra NM-runden 26-27. september 2009 (Helge Tesdal video):