-Min modellbilhistorie... |
![]() Jeg har fra jeg var bitte liten elsket teknikk. Hvis mamma og pappa ville at jeg skulle være stille og rolig for en stund (jeg var en villstyring) var den beste oppskriften å f.eks. gi meg en gammel, ødelagt barbermaskin. Da kunne jeg sitte i timevis og plukke den fra hverandre og se på delene. Etterhvert har jeg da også lært meg å sette ting sammen igjen også. |
![]() Det var i 11-års alderen at jeg fikk dilla på modellbiler (1981). Min aller første bil ble en Holiday Buggy. Karosseriet var i PVC plast - skikkelig bøtteplast! Fjæringen foran var av spiralfjærer. Penne-fjærer kunne med hell brukes som erstatning. Bakfjæringen var en glassfiberplate. Videre hadde den åpne drev og 380-motor. Med en 540-motor med vridd baklokk (fortenning) ble det mer fart i sakene, men den var en ordentlig batteri-killer. En kompis av meg kjøpte en Grasshopper fra Tamiya, og den ikke bare gikk mye bedre. Han kunne kjøre mye, mye lenger enn meg også. Men Holiday Buggy var utrolig stilig å se på. |
![]() Jeg bygde også mange biler for andre på denne tiden, da spesielt Tamiyas byggesett var veldig morsomme å bygge. Den utvilsomt sprøeste bilen jeg har hatt selv var en Wild Willy. Kjøreegenskapene var elendige - poenget med denne bilen var kun å ha det moro. Legg merke til støtfangeren som er to spiralfjærer og en stålbjelke. Den gikk også bortover på bakhjulene. Tamiya kommer i høst (99) med en Wild Willy II - den må nok jeg med flere ha! Etter Wild Willy hadde jeg en Progress 4WDS fra Kyosho (hvis du har et bilde av den vil jeg gjerne ha en kopi). Den hadde firehjulsdrift og firehjulsSTYRING. Gjett om den svingte! Den hadde også oljefylt gearkasse, som sto og lakk som en gammel bruktbil ute i gangen - til mors fortvilelse. |
![]() Med denne bilen ble det for alvor sus i serken. Da kom også de første modified-motorene. Før det var det kun "svartmotorer" å få tak i utenom den vanlige 540. Tamiya Supershot gikk som ei kule, og var meget solid. Den hadde store oljefylte støtdempere med justering. Videre hadde den diff både foran og bak. Jeg bestilte en del herdede ståldeler og alu-deler fra Morley Models i UK for å få den enda bedre. Jeg og en kompis laget også noen deler selv. Etterhvert laget jeg et helt nytt chassis i alu til bilen. På denne tiden begynte modellbilmiljøet å bli mer organisert i Trondheim, med noen få konkurranser om året (hovedsaklig Tamiya-cup). Jeg drev på frem til 1986 og var som regel på pallen i konkurranser. Jeg husker at jeg var den første som tok i bruk en modified-motor, i form av en seilfly-motor ved navn Le Mans 360 PT. Da var det ingen i Trondheim som holdt følge en stund. |
![]() Wild One fra Tamiya - en heller tam tohjulstrekker med mindre bra løsninger. Spesielt var det mye problemer med bakhjulsopphenget, da slepearmene ikke var stødige nok. Dette førte igjen til problemer med driavkslene, som var sekskantede. Og de ble utslitt på no time. Da var faktisk den mye eldre Holiday Buggys drivaksler med universal-ledd mye bedre. |
![]() Fra jeg var 14 år gikk det meste av penger og tid med til motocross. Vi var så heldige at vi bodde i nærheten av et digert grustak hvor vi kunne kjøre så mye vi ville. Drev med dette i 3 år, til det digre kjøpesenteret City Syd ble bygget. Massen som ble tatt ut fra tomten ble nemlig dumpet i grustaket. Og vips no more grustak - bare myr og gjørme... Sykkelen var en VM-trimmet (40 hester!) Yamaha 125 YZ 83-modell. |
![]() Min aller første 1:1 bil. En 1973-modell Opel A Manta. Kjøpte bilen da jeg var 17 år (delvis for pengene fra cross-sykkelen). Brukte ca. et år på å restaurere den sammen med min far. Bilen ble dønn strøken, til og med i motorrommet. Mye piker, vin og sang på den tiden (i hvert fall mye vin og sang). |
![]() I 1995 var jeg etter 10 år med brettseiling, endelig tilbake der jeg hører hjemme! Modææællbil! Etter å ha flyttet til Oslo og ha sett OMKs anlegg på Hvervenbukta, måtte det bare bli en 1:8 track-bil. Hadde egentlig tenkt meg 1:8 off-road, men det var det jo ingen bane for i Oslo. Serpent Excel ble min første bil, og den kjørte jeg med i tre sesonger. Dvs. 1995 teller nesten ikke, da jeg ikke fikk kjørt stort den sommeren. Fikk min aller første seier med denne bilen på Klepp i 1997. |
![]() I 1998 kjørte jeg med en Serpent Vector 98'spec med Collari chassiplate. Det var en mye kvikkere bil en Excel'en, samtidig som den var mer tilgivende ved førerfeil. |
![]() I 1999 sesongen ble det bytte av bil igjen. Nå til en Picco Integra samt P21KS-R motorer. Bilen var enda litt kvikkere enn Vector. Den kunne også kjøres med hardere fjæring, da den hadde bedre grep. Men veldig lik en Vector å kjøre. |
![]() ![]() Etter å ha sett denne bilen i April 1998 i Hemsteede, Holland var jeg fortapt. Bilen ble satt i produksjon høsten'98. Jeg startet på samme tid et eget firma kun for å kunne importere denne bilen fra SMP Racing Engineering i Sveits til Norge. Og jeg angrer ikke! Etter å ha kjørt bilen de siste løpene i 1999-sesongen må jeg si at den har innfridd alle forventninger. Den er veldig lettkjørt, du kan "ta inn igjen" førerfeil, og den er helt utrolig stabil i raske svinger. Det er også veldig fort gjort og enkelt å finne et godt set-up med denne bilen. Og alt snakk om fare for forvridde alu-deler har vist seg å være totalt ubegrunnet. CNC-maskinert er noe helt annet enn støpt aluminium både når det gjelder finish og styrke. Bedre kan det ganske enkelt ikke gjøres. Alt av "hop up parts" for alskens modellbilmerker av alle slags skala - hva er de laget av? U gessed it... |